Kunnskapsinnhenting på eID-området

Nøkkeltall og oppsummering av Digdirs kunnskapsinnhenting på eID-området utført i 2024-2025.

Opprettet: 17. desember 2025

Digdir har i 2025 startet arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) på eID-området. I forkant av denne utredningen så har Digdir gjennomført en kunnskapsinnhenting, med oppstart høsten 2024. Undersøkelsene har vært knyttet til befolkningens tilgang til eID på sikkerhetsnivå høyt og betydelig, hvor mange som opplever utfordringer med tilgang, samt årsaker til utfordringene og mulige løsninger for å øke utbredelsen av eID i Norge. I arbeidet med kunnskapsinnhentingen har et bredt sett med aktører fra offentlig, privat og frivillig sektor blitt inkludert.

Høy utbredelse av eID på nivå høyt

Over 95 % av befolkningen 18 år og eldre har benyttet eID på høyt sikkerhetsnivå inn mot offentlige tjenester i løpet av en ett-års periode. Befolkningen bruker eID for tilgang til et bredt sett med tjenester levert av offentlig, privat og ideell sektor.

Det er utstrakt bruk av eID i Norge

Mellom januar 2024 og januar 2025 var det 396 millioner pålogginger til offentlige tjenester via ID-porten. Rundt 4,75 millioner brukere brukte ID-porten for pålogging til offentlige tjenester, og samlet sett ble over 5000 ulike digitale offentlige tjenester brukt. Den gjennomsnittlige bosatte logget seg inn 83 ganger i løpet av en ett-års periode.

Deler av befolkningen har utfordringer med tilgang

I underkant av 5 % av befolkningen over 18 år har ikke brukt en eID på nivå høyt mot offentlige tjenester i løpet av en ett-års periode. Dette utgjør omlag 190 000 bosatte personer over 18 år, og det kan antas at en stor andel av disse ikke har eID på høyt sikkerhetsnivå i dag. Vi finner at noen brukergrupper opplever større utfordringer med tilgang enn den generelle befolkningen. Disse er unge brukere, eldre over 80 år, utenlandske borgere samt personer med nedsatt funksjonsevne. Undersøkelsen indikerer blant annet at over 300 000 bosatte mellom 12 og 17 år mangler eID på nivå høyt.

Ikke alle ønsker eller har behov for eID

Rundt 200 000 bosatte personer har reservert seg mot digital kommunikasjon med myndighetene. Bruk av eID er frivillig, og det skal eksistere alternative metoder for dialog og samhandling med myndighetene utover bruk av digitale tjenester med eID.

Utenlandske borgere har varierende grad av tilgang til eID på nivå høyt

Det er 37 500 personer med d-nummer som har eID på nivå høyt. Personer med d-nummer har gjerne en midlertidig tilknytning til Norge, men kan likevel ha behov for eID. Totalt er det rekvirert omlag 2,6 millioner d-nummer, av disse er omtrent 2 millioner EU/EØS-borgere. Flere i denne gruppen opplever utfordringer med tilgang til eID, blant annet fordi de mangler nødvendige ID-dokumenter eller at ID-dokumentene deres ikke er påført norsk identifikasjonsnummer som finnes i Folkeregisteret.

Det er mange årsaker til at ikke alle har eID i dag

Kunnskapsinnhentingen har avdekket en rekke årsaker til at ikke alle har eID på nivå høyt i dag. Vi finner at noen årsaker deles på tvers av grupper, mens andre årsaker kun gjelder en gruppe. Eksempler på årsaker er aldersgrense for tilgang, krav om at brukeren skal klare å bruke eIDen på egenhånd, og mangel på ID-dokument.

Vi skiller mellom utfordringer med tilgang og utfordringer med bruk av eID

Kunnskapsinnhentingen har undersøkt befolkningens tilgang til eID, og har forsøkt å skille mellom hvilke utfordringer som kan knyttes til utstedelsesfasen (de som ikke får eID) - og utfordringer knyttet til bruksfasen (de som får, men ikke klarer å bruke eID).

Tidligere undersøkelser har indikert at det er en stor gruppe mennesker som opplever utfordringer med eID. Kunnskapsinnhentingen har avdekket at utfordringene som oppleves i dag sannsynligvis i større grad er koblet til bruksfasen enn utstedelsesfasen.

Sammenlignet med andre land i Europa, har Norge en høy utbredelse og høy bruk av eID på nivå høyt. eID brukes for tilgang til en stor mengde digitale tjenester levert av både offentlige og private aktører.

Selv om mye fungerer godt i Norge knyttet til eID og bruk av digitale tjenester, har Nasjonal strategi for eID i offentlig sektor beskrevet ulike forbedringspunkter og forslag til tiltak. Det er viktig at alle får tilbud om eID og at brukere som trenger hjelp til sine digitale gjøremål får det. Digdir jobber i samarbeid med andre offentlige virksomheter med en konseptvalgutredning (KVU) som utreder hvordan alle med behov for eID skal få dette. Les mer om Digdirs planlagte og pågående arbeid på eID-området i handlingsplanen for eID-strategien.

Nærmere om utvalgte brukergrupper

Gjennom kunnskapsinnhentingen har Digdir fått innsikt i hvilke brukergrupper som opplever utfordringer med tilgang og hvilke utfordringer de støter på. Vi vil her i oppsummeringen presentere noen overordnede tall, og oppfordrer interesserte til å dykke dypere i tallene som finnes i rapporten når den blir publisert.

Om unge brukere

1. januar 2025 var det 405 000 bosatte personer mellom 12 og 17 år. Rundt 88 000 av disse brukte mellom 1. januar 2024 og 1. januar 2025 en eID på sikkerhetsnivå høyt for pålogging til offentlige tjenester via ID-porten. Vi finner at bruken av eID øker med alderen. Dette kan sannsynligvis kobles til økt behov for tilgang til digitale tjenester jo eldre brukeren blir, eksempelvis

Digital søknad om og endring av skattekort
Digital søknad til videregående skole og studier
Dialog med og bruk av digitale helsetjenester

Unge har en lavere dekningsgrad av eID på høyt sikkerhetsnivå sammenlignet med resten av befolkningen. Vi finner flere årsaker til dette, blant annet:

Det er en nedre aldersgrense for tilgang til eID. (Aldersgrensen kan variere mellom eID-leverandører)
Unge har et varierende behov for tilgang til eID
Krav om foreldresamtykke for tilgang til eID gjør det utfordrende for noen unge å få tilgang
Krav om fysisk oppmøte som en del av prosessen for utstedelse av eID kan gjøre det utfordrende for noen, særlig de som er bosatt langt unna en lokasjon hvor ID-kontroll for utstedelse av eID foretas.

Om eldre brukere

1. januar 2025 var det 311 000 bosatte som var 79 år eller eldre. Av disse har 253 000 brukt en eID på sikkerhetsnivå høyt i ID-porten. Undersøkelsene viser at bruken reduseres med jo eldre brukeren er. Våre undersøkelser indikerer at eldre brukere i hovedsak opplever utfordringer med bruk av eID, og ikke med tilgang til eID. Likevel er det noen utfordringer knyttet til tilgang til eID som eldre kan oppleve:

Krav om fysisk oppmøte som en del av prosessen for utstedelse av eID kan gjøre det utfordrende for noen. Dette gjelder særlig de som er bosatt langt unna en lokasjon hvor ID-kontroll for utstedelse av eID foretas, og personer med redusert mobilitet.
Mangel på veiledning og opplæring knyttet til bruk av eID fører til at noen eldre ikke skaffer seg eID.
eID-leverandørers krav for utstedelse kan være til hinder for tilgang. Dette gjelder blant annet eID-leverandørens krav om at brukeren må klare å bruke eIDen selv uten bistand for pålogging.
Manglende ID-dokumenter kan føre til utfordringer med tilgang. Det er ikke alle eldre som har pass eller nasjonalt ID-kort.
Manglende digitale enheter. Ikke alle eldre har en smarttelefon, nettbrett, datamaskin e.l. som kan brukes for pålogging til digitale tjenester.

Om personer med nedsatt funksjonsevne

Undersøkelsene viser at personer med nedsatt funksjonsevne opplever utfordring med tilgang. Vi har i begrenset grad funnet tall som viser hvor mange som opplever utfordringer, men vi har mottatt noen innspill som kan belyse området. Helsenorge opplyser om at av ca. 8 millioner månedlige pålogginger de har i sine tjenester, var 1 million pålogginger gjort på vegne av andre. Blindeforbundet sier at 69 % av de undersøkte i sin undersøkelse selv kunne bruke BankID, 20 % kunne bruke BankID med assistanse og 9 % bruker ikke BankID.

Kunnskapsinnhentingen har avdekket noen utfordringer personer i denne gruppen kan oppleve knyttet til tilgang til eID på sikkerhetsnivå høyt:

eID-leverandørers krav for utstedelse kan være til hinder for tilgang. Dette gjelder blant annet eID-leverandørens krav om at brukeren må klare å bruke eIDen selv uten bistand for pålogging.
Mangel på tilpasning i tekniske løsninger
Mangel på tilgjengelige hjelpemidler

Om ikke-bosatte

Denne gruppen inkluderer utflyttede og personer med en midlertidig tilknytning til Norge. Blant utflyttede norske statsborgere finner vi at 44 000 har brukt en eID på sikkerhetsnivå høyt mellom 1. januar 2024 og 1. januar 2025 for tilgang til offentlige tjenester. Folkeregisteret opplyser om at det er 122 000 utflyttede norske statsborgere registrert hos dem. Undersøkelsen har også avdekket at 48 000 utenlandske utflyttede statsborgere har brukt en eID på sikkerhetsnivå høyt mellom 1. januar 2024 og 1. januar 2025.

For personer med en midlertidig tilknytning, som i denne sammenheng inkluderer personer med d-nummer fra Folkeregisteret, finner vi at 37 500 personer har brukt en eID på sikkerhetsnivå høyt mellom 1. januar 2024 og 1. januar 2025 for tilgang til offentlige tjenester. Folkeregisteret opplyser om at det har blitt utstedt totalt 2,6 millioner d-nummer, og 700 000 av disse har en «aktiv»-status. Av de 2,6 millioner d-nummer-brukerne er omlag 2 millioner fra EU/EØS

Kunnskapsinnhentingen har avdekket noen utfordringer personer i denne gruppen kan oppleve knyttet til tilgang til eID på sikkerhetsnivå høyt:

Krav om at personen skal kunne bevise en entydig knytning mellom utenlandsk ID-dokument og norsk identitetsnummer kan gjøre tilgang utfordrende.
Krav fra banksektoren knyttet til anti-hvitvaskingsregelverk kan gjøre tilgang utfordrende.
Mangel på norske ID-dokumenter
Kostnader tilknyttet anskaffelse av noen eIDer på høyt sikkerhetsnivå

Kort om tall og begrepsbruk

Tallene er basert på et trafikkutdrag fra ID-porten, som er blitt sammenlignet med det norske folkeregisteret. Tallene tar utgangspunkt i unike brukere som har logget på via ID-porten med eID på sikkerhetsnivå høyt minst én gang mellom 19. januar 2024 og 18. januar 2025.

Med bosatt mener vi personer i Norge som oppfyller kravene til bosettelse etter folkeregisterloven kap. 4, registreres som bosatt i Norge og vil ha et fødselsnummer.

Digdir sitt arbeid med digitale lommebøker