Dataprioriteringsrådet fikk hele 300 innspill til hvilke offentlige data som bør være tilgjengelige. Disse datasettene er rangert høyest, og skal til utredning.
Opprettelsen av Dataprioriteringsrådet ble foreslått i Norges offentlige utredninger (NOU) "Med lov skal data" deles fra 2024. Målet med rådet er å øke verdiskapingen og gjennomsiktigheten. Dataprioriteringsrådet består av personer fra blant annet næringsliv, forskning, presse og offentlig sektor, og har mandat til å gi råd og anbefaling til regjeringen om hvilke data fra offentlig sektor som bør prioriteres for finansiering, tilrettelegging og deling.
Disse datasettene fikk høyest skår fra rådet
Nå er rådets første leveranse klar: Fire identifiserte databehov, basert på 300 innspill til databehov, hvorav 170 av disse er samlet fra et åpent innspillsmøte 11. januar. Her deltok relevante aktører fra offentlig og privat sektor, presse, akademia, frivilligheten og sivilsamfunn til aktivt gruppearbeid. Resten av innspillene kommer bl.a. fra Datalandsbyen, Datajegeren, NOU-en Med lov skal data deles, nettskjema og bred involvering.
Silingen har rådet gjennomført basert på et sett vurderingskriterier, som har gitt en toppliste med høyt vurderte datasett. Det er også identifisert en eller flere aktører som hovedkontaktpunkt per datasett, som bl.a. har deltatt på informasjonsmøte i mars. Topp fire datasett som skårer høyt fra første siling, og skal til samfunnsøkonomisk vurdering, er:
- Rettskilder, med kontaktpunkt Justis- og beredskapsdepartementet
- Syntetiske helsedata, med kontaktpunkt Norsk helsenett
- Anbudsdata, med kontaktpunkt Direktoratet for økonomistyring og forvaltning (DFØ)
- Språkdata, med kontaktpunkt Nasjonalbiblioteket
Videre på listen finnes andre databehov som skårer særlig høyt – bl.a. data til bærekraftsrapportering, mobilitetsdata, kartdata og data over eierskap. Dataprioriteringsrådet skal ikke vurdere datasett med høy verdi, som følger EU direktiv 2019/1024, såkalte High Value Datasets (HVD).
Rådsleder og direktør Roar Skålin ved Meteorologisk Institutt er fornøyd med topplisten:
– Utarbeidingen av vurderingskriterier og den første silingen gir oss et godt grunnlag for videre prioriteringer. Framover vil vi gi råd om lavthengende frukter – samtidig som hovedprioriteringene må kost-nytte-vurderes grundig videre, sier Skålin.
Veien videre
Dataprioriteringsrådet går nå inn i dialog med datatilbydere tilknyttet topp 4-datasettene, bl.a. i form av et informasjonsmøte for inviterte aktører i mars. De fire databehovene skal vurderes samfunnsøkonomisk av en ekstern leverandør. Det følger ikke finansiering til prioriterte data via Dataprioriteringsrådet, men de endelige anbefalingene vil gis til regjeringen og vurderes for finansiering. Rådsleder påpeker at bred involvering blir avgjørende fram til rådet leverer sin endelige rapport i november:
– Kost-nytte-vurderingene vil gjøres av en ekstern leverandør. Også her vil dataforvalterne spille en viktig rolle for å sørge for at arbeidet blir kunnskapsbasert – via kjennskap til hindringer, aktørbildet, tidligere arbeid og historikk. Ikke minst vil de som sitter på brukersiden og etterspør de offentlige dataene også inngå i dialogen med Dataprioriteringsrådet og leverandør – ved å sitte på behovene fra presse, akademia, næringsliv og sivilsamfunn, og vite hvor skoen trykker i form av hindringer, men også potensialet for verdiskaping, påpeker Skålin.
Dataprioriteringsrådet har allerede levert og publisert deler av sitt arbeid på nettsidene: Her inngår bl.a. oversikten over de 300 innspillene inkludert vurderingene av disse samt vurderingskriteriene som har blitt benyttet i silingen.
Etter rådsmøtet i mai vil rådet også publisere metodebeskrivelsen for hvordan rådet har vurdert og prioritert data, og prinsipper som beskriver hvordan data bør deles for å legge til rette for gjenbruk. Prinsippene vil inngå som en del av rådets anbefalinger knyttet til deling og gjenbruk av offentlige data. I denne første leveransen gis også en overordnet beskrivelse av rammeverk deling og gjenbruk.
Les mer om arbeidet – og ta kontakt
Dataprioriteringsrådets arbeid bygger på eksisterende kanaler, bl.a. via Datalandsbyen og Datajegeren, som begge forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet. Rådet gjenbruker også og bygger på eksisterende arbeid, for eksempel via Nasjonale grunndata, FAIR-prinsippene, og Geodata-samarbeidet, framfor å finne opp hjulet på nytt. Digdir er sekretariat for rådets arbeid. For de som er interesserte i å lese mer om arbeidet publiseres referater løpende på nettsidene.
Dersom du har innspill – f.eks. i rollen som datatilbyder eller du er bruker av offentlige data – oppfordrer vi deg til å ta kontakt. Det gjelder særlig for de topp fire datasettene. Det kan f.eks. gjelde tema som hinder for å ta i bruk data, hvordan det vil være til nytte for samfunnet at data blir tilgjengelig og tatt i bruk, eller om dataene du etterspør er avhengig av annen data for å være nyttig.