Loven må bli enklere å finne og forstå

Hovedbudskap

Dataprioriteringsrådet foreslår å gjøre loven enklere å finne og forstå

Dataprioriteringsrådet mener at lover og andre rettskilder må bli gratis og enklere å finne og forstå. Enkel tilgang til rettskilder er viktig for rettssikkerheten, for tilliten til offentlig myndighetsutøvelse og for muligheten til å ivareta egne rettigheter og plikter. Det kan også gi gevinster for forskning, innovasjon og utvikling av kunstig intelligens.
Rådet legger derfor til grunn et tydelig utgangspunkt: Rettskilder bør, så langt det er forenlig med andre tungtveiende hensyn, være gratis og enkelt tilgjengelige for alle.

Rettskilder er viktige for rettsstaten, effektivisering og innovasjon

Rettskilder, som lover, rettsavgjørelser og forarbeider, er en del av den grunnleggende rettslige infrastrukturen til staten. God tilgang til rettskilder er en forutsetning for at innbyggere og virksomheter skal kunne ivareta rettighetene sine og oppfylle pliktene sine. Tilgang til rettskilder er også viktig for offentlig debatt og for pressens og allmennhetens kontroll med myndighetene.

Enklere og mer helhetlig tilgang til rettskilder kan også gi betydelig samfunnsverdi på andre områder. Det kan effektivisere både offentlig sektor og privat næringsliv, samt bidra til innovasjon og verdiskaping. Dette gjelder ikke minst innenfor utvikling av kunstig intelligens og språkmodeller (i).

Rettskilder er sentrale for kunstig intelligens og digitalisering

Behovet for enklere tilgang til rettskilder har kanskje aldri vært tydeligere enn nå. Regelverket blir stadig mer omfattende og komplekst, med et økende innslag av internasjonale rettskilder. Å ivareta egne rettigheter forutsetter i mange tilfeller en juridisk kompetanse de færreste har, samtidig som juridiske tjenester ofte er kostbare og lite tilgjengelige (ii).

Dersom rettskilder i større og enklere grad kan brukes i KI-verktøy, kan terskelen for å søke juridisk informasjon bli lavere. KI-baserte verktøy kan bidra til å forklare og strukturere informasjon som det nå krever omfattende arbeid å finne frem i. Dette kan bidra til at privatpersoner lettere kan forstå rettigheter og plikter i konkrete livssituasjoner, som arbeidsforhold, helseklager eller nabotvister. For virksomheter kan bedre tilgang til rettskilder gjøre det enklere å identifisere relevante plikter og sikre etterlevelse av regelverket, mens det for pressen kan bli enklere å avdekke kritikkverdige forhold og holde samfunnet opplyst.

Dette understreker behovet for strukturerte og lett tilgjengelige rettskilder uten unødvendige begrensninger på viderebruk. Det kan være viktig for nyskapende digitale løsninger og verktøy, som løser behov i næringsliv, sivilsamfunn og offentlig sektor. Slike verktøy erstatter ikke juridisk ekspertise, men kan gjøre det enklere å orientere seg i egne rettigheter og plikter.

Rådet understreker at eventuell bruk av kunstig intelligens i alle tilfeller må skje innenfor klare rammer, blant annet som følge av risiko for identifisering og håndtering av personopplysninger via store datamengder.

Mange aktører og ulike regelverk øker kompleksiteten

Tilgangen til rettskilder er i utgangspunktet basert på et prinsipp om offentlighet (iii), men i praksis er det ikke slik. Dette kommer av at rettskildebildet er omfattende og sammensatt, både fordi det er mange typer kilder og fordi flere aktører produserer og forvalter rettskildene.

Mange av rettskildene er samlet og videreutviklet av kommersielle aktører. Slike tjenester kombinerer offentlige rettskilder med opphavsrettslig beskyttet innhold, som lovkommentarer og juridisk teori. De tilbyr også avanserte søke- og systematiseringsverktøy.

Denne modellen gjør at rettskildene i praksis er spredt på tvers av flere kilder og plattformer, med varierende grad av søkbarhet, fullstendighet og brukervennlighet. En helhetlig og brukervennlig tilgang til oppdatert rettskildemateriale krever derfor ofte i praksis abonnement på kommersielle tjenester eller betydelig egeninnsats. Samtidig gir heller ikke kommersielle tjenester nødvendigvis en fullstendig oversikt over alle relevante rettskilder. Dette bidrar til at tilgangen til rettskilder fremstår som delvis lukket og lite helhetlig, til tross for det grunnleggende prinsippet om offentlighet.

I flere tilfeller er også graden av maskinlesbarhet, bulknedlasting og muligheten for viderebruk begrenset. Selv om enkelte initiativer, som tilgjengeliggjøring av deler av regelverket gjennom API-er, gjør det enklere å utvikle nye tjenester og løsninger, gjelder dette foreløpig bare deler av rettskildene. Manglende standardisering og ingen felles praksis for bruk av identifikatorer gjør det også vanskelig å sammenstille dataene og referere på tvers av ulike rettskilder.

Regelverket setter også rammer for deling og bruk av rettskilder. Personvern, taushetsplikt, immaterielle rettigheter og rikets sikkerhet setter grenser for hva som kan gjøres tilgjengelig og hvordan. I tidligere utredninger har det også blitt pekt på at mer aktiv tilgjengeliggjøring vil innebære et steg videre enn dagens ordninger, med konsekvenser som ikke fullt ut er overskuelige (iv). Dette viser behovet for videre utredning og en gradvis, kunnskapsbasert tilnærming til fremtidige løsninger.

På vei mot mer tilgjengelige rettskilder

Rådet anerkjenner at en utvikling i retning av enklere tilgang til rettskilder reiser flere spørsmål. Dette gjelder blant annet rettslige rammer, eksisterende rettighetsstrukturer og finansiering og tekniske og organisatoriske løsninger for publisering og tilgjengeliggjøring.

Rådet viser til at det finnes et omfattende kunnskapsgrunnlag (v) fra tidligere utredninger, forskningsmiljøer og arbeid i forvaltningen. Det videre arbeidet med å gjøre rettskilder mer tilgjengelig må bygge på og videreutvikle dette grunnlaget, i tett samarbeid med relevante aktører.
Som ledd i arbeidet for å nå målet om mer tilgjengelige rettskilder har rådet engasjert Menon Economics til å gjennomføre samfunnsøkonomiske vurderinger av bedre tilgang til rettskilder. Rådet vil bruke Menons leveranse som grunnlag for det videre arbeidet.

Rådet gjentar uansett det tydelige utgangspunktet: Rettskilder bør, så langt det er forenlig med andre tungtveiende hensyn, være gratis og enkelt tilgjengelige for alle.

Kilder

i. Punkt 4.2 i Digitaliseringsstrategien 2024-2030, at regjeringen vil utrede om datagrunnlaget i Lovdata kan gjøres tilgjengelig, Fremtidens digitale Norge – nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030.

ii. NOU 2020:5 (2020) Likhet for loven, Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven) punkt 2.1, NOU 2020: 5.

iii. Se blant annet offentleglova § 3, domstolloven kapittel 7, tvisteloven kapittel 14, straffeprosessloven § 28 tredje ledd, forskrift om offentlighet i rettspleien.

iv. Se Utredning – rettslig handlingsrom for et generelt pålegg mot offentlige organer og virksomheter om aktivt å tilgjengeliggjøre offentlig informasjon, Kluge, 2020, utredning--rettslig-handlingsrom-for-et-generelt-palegg-mot-offentlige-organer-og-virksomheter-om-aktivt-a-tilgjengeliggjore-offentlig-informasjon.pdf

v. Se bl.a.
Allmenn offentliggjøring av rettsavgjørelser, 2020, Domstolsadministrasjonen,
Løvlie, A. (2022), Rettsstat bak betalingsmur,
Løvlie, A (2022), Rettslige forestillinger,
Universitetet i Oslo. 2026, 22. September. TRUST skal gi juristene et overtak på kunstig intelligens, TRUST skal gi juristene et overtak på kunstig intelligens - Det juridiske fakultet,
Universitetet i Oslo. 2025. 14. Februar. Arrangement Dilemmaer i rettsstaten: Lov og rett er ikkje tilgjengelig for alle. Dilemmaer i rettsstaten: Lov og rett er ikkje tilgjengeleg for alle - Universitetet i Oslo,
Universitetet i Oslo. 2025. 11. April. Arrangement Rett Fram: Morgendagens infrastruktur til forvaltnings- og rettsdata, Rett Fram: Morgendagens infrastruktur til forvaltnings- og rettsdata - Det juridiske fakultet, DigiReg - Det juridiske fakultet,
Dokumentoffentlighet i straffesaker, Ragna Aarli, 2021, Dokumentoffentlighet i straffesaker En utredning for Justis- og beredskapsdepartementet