Høring – Veileder ved tilgjengeliggjøring av data fra offentlig sektor

Veilederen er rådets forslag til erstatning for Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data. Rådet ber derfor om innspill til den foreslåtte veilederen. Rådet ber om at svarene sendes basert på malen for høringssvar, som kan lastes ned under. Du kan laste ned veilederen som PDF under.

Bakgrunn

Siden Dataprioriteringsrådet startet sitt arbeid, har databrukere gitt tilbakemeldinger om en rekke hindre som gjør det vanskelig å finne, forstå og ta i bruk data fra offentlig sektor. Hindrene gjør det krevende å skape verdi av dataene, for næringsliv, forskning, sivilsamfunn og offentlig sektor. Dataprioriteringsrådet foreslår derfor en veileder som tydeliggjør krav etter gjeldende og kommende regelverk, gir anbefalinger for god praksis utover regelverket, og er ment å legge til rette for mer standardisert datadeling.

Dataprioriteringsrådet ble etablert av regjeringen 4. september 2025, og dets medlemmer er oppnevnt av digitaliserings- og forvaltningsministeren. Rådet skal etter mandatet vurdere og anbefale hvilke data fra offentlig sektor som bør prioriteres for finansiering, tilrettelegging og deling. I tillegg skal rådets tilrådninger støtte regjeringens arbeid med datapolitikken.

Vi ønsker innspill fra datatilbydere og databrukere

Alle kan gi innspill i høringen. Rådet ønsker særlig innspill fra virksomheter og organer i offentlig sektor som er omfattet av nåværende regelverk og retningslinjer knyttet til viderebruk (offentleglova og digitaliseringsrundskrivet), og som blir omfattet av den foreslåtte dataforvaltningsloven (Prop. 54 LS (2025–2026)). I tillegg ønsker rådet særlig innspill fra virksomheter og personer, innenfor næringsliv, forskning, presse og sivilsamfunn, som bruker data fra offentlig sektor.

Derfor foreslår rådet en veileder

Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data ble sist revidert av det daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2017. Dataprioriteringsrådet mener retningslinjene er modne for oppdatering i lys av den teknologiske utviklingen bl.a. innen kunstig intelligens, utviklingen i bruk av offentlige data og den foreslåtte dataforvaltningsloven (Prop. 54 LS (2025-2026)). Den foreslåtte veilederen viderefører flere av punktene fra retningslinjene, men med enkelte endringer og enkelte nye punkter.

Veilederen faller inn under tiltakskategorien pedagogisk virkemidler, som beskrevet i Veileder til utredningsinstruksen kapittel 2.1. Mer omfattende tiltak har ikke blitt vurdert på nåværende tidspunkt.

Rådet ønsker at veilederen blir et dynamisk dokument som endrer seg i takt med teknologi- og samfunnsutviklingen, og i takt med endrede behov. Rådet mener at en veileder er enklere å holde oppdatert og endre, sammenlignet med dagens retningslinjer. Rådet anbefaler at Digdir får ansvaret med å forvalte og utvikle veilederen.

Gjeldende rett og rammer

Retten til innsyn i offentlig informasjon er regulert i offentleglova, og retten til viderebruk av offentlig informasjon er uttalt i offentleglova § 1 andre punktum. Digitaliseringsrundskrivets punkt 1.2 stiller krav til hvordan offentlige virksomheter skal tilgjengeliggjøre data, blant annet at data skal tilgjengeliggjøres i tråd med Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data og offentleglova. Digitaliseringsrundskrivet er en sammenstilling av pålegg og anbefalinger om digitalisering i offentlig sektor. Rundskrivet gjelder for departementene, statens ordinære forvaltningsorganer, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter og forvaltningsbedrifter.

Den foreslåtte dataforvaltningsloven (Prop. 54 LS (2025–2026)) inneholder en rekke krav til data og metadata som deles fra offentlig sektor. Loven er på skrivende tidspunkt ikke behandlet i Stortinget, og har ennå ikke tredd i kraft. Den foreslåtte Veileder ved tilgjengeliggjøring av data fra offentlig sektor beskriver krav og anbefalinger fra den foreslåtte dataforvaltningsloven. Dersom Stortinget vedtar endringer i loven som påvirker veilederen, vil denne bli oppdatert før publisering.

Høringen er avgrenset til selve veilederen, for eksempel tilbakemeldinger på om gjeldende og kommende krav i regelverket er korrekt forstått og beskrevet. Innspill til det materielle innholdet i regelverket faller utenfor høringens formål.