Dataprioriteringsrådets møter Referat Dataprioriteringsrådet 14.01.2026

Saker

Forvaltningens gjenbruk av data

Riksrevisjonen presenterte funn fra to rapporter som henger sammen, dvs. Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes tilrettelegging for deling og gjenbruk av data i forvaltningen og Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene med samanhengende digitale tjenester, med hovedvekt på den første rapporten.

Rådet konkluderte med at hovedfunnene fra rapportene bør inngå i rådets leveranse.

Rådet stilte spørsmål om sektorprinsippets utfordringer for sammenhengende tjenester. Riksrevisjonen anerkjente denne utfordringen, og viste til behandling av rapporten deres i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, der komiteen også understreket at sektorprinsippet ikke må være en hindring for å lage gode sammenhengende tjenester for innbyggerne.

Riksrevisjonen understreket utfordringen med at kostnader og gevinster typisk tas ut ulike steder ved datadeling. Rådet viste til at rådet bør adressere denne tematikken i leveransen sin.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes tilrettelegging for deling og gjenbruk av data i forvaltningen gjelder deling i det offentlige. Riksrevisjonen viste likevel til en hypotese om at samme utfordringer vil gjelde for deling til næringslivet, og at barrierene rundt personvern kanskje gjelder i enda større grad.

På spørsmål om det er krav om registrering i Felles datakatalog/data.norge.no viste sekretariatet til at Digitaliseringsrundskrivet forplikter statlig sektor, og at det er en anbefaling for kommunal sektor. Rådet viste til at rådet bør vurdere eventuell innskjerping av kravet. Manglende registrering i Felles datakatalog/data.norge.no fører til mindre informasjon om hvilke data som er samlet inn og som kunne vært tilgjengelig.

1/2026 Første utvalg fra foreslåtte data

Rådet gjorde et første utvalg fra de dataene det er kommet ønske om tilgjengeliggjøring av. Rådsmedlemmene gjorde individuelle vurderinger av hvor lavterskel de antar det er å tilgjengeliggjøre de foreslåtte datasettene, samt en vurdering av om det er spesielt interessante data å dele. Det ble også gjort en foreløpig vurdering av om dataene er omfattet av virkeområdet til reglene om datasett med høy verdi (HVD), siden slike data ikke er omfattet av mandatet.

Drøfting av utvalgte datasett

Rådet kvalitetssikret i plenum utvalget av data som ble gjort i sak 1/2026. Rådet diskuterte spesielt de datasettene der det var stort sprik i vurderingene, samt de dataene som ble merket av som særskilt interessante. Ett eksempel som ble trukket frem som særskilt interessant var helsedata/sanntidsdata der det er en hypotese om stor gevinst ved bruk av slike data for å undersøke hvordan ressursene brukes og allokeres.

Når det gjelder hvorvidt dataene er lavterskel å tilgjengeliggjøre viste rådet til at enkelte datasett vil kreve omfattende regelverksarbeider for å bli tilgjengeliggjort, mens andre kanskje bare trenger mindre tilpasninger. Et eksempel på sistnevnte kan være utvidelse av hvem som har tilgang til vandelsattester. Det ble vist til at problemstillingen rundt behovskontrollert tilgang til opplysninger er delvis behandlet i NOU-en Med lov skal data deles.

Rådet pekte på behovet for tilstrekkelig beskrivelse av behov og for en grundigere vurdering hvorvidt dataene er omfattet av reglene om datasett med høy verdi (HVD). Det ble også vist til at enkelte av ønskene om data gjelder deling mellom offentlige aktører, som faller utenfor mandatet til Dataprioriteringsrådet. Slike innspill er likevel interessante å ta med videre for relevante aktører.

Etter plenumssesjonen landet rådet på ca. 30 forslag av data som ble sett på som særlig interessante. I tillegg vurderte rådet flere forslag til data som lavterskel å tilgjengeliggjøre. Kombinert utgjør dette ca. 60-70 data/datasett som rådet skal vurdere mot kriteriene. Dette skjer i neste rådsmøte 26. januar.

Det ble understreket at oversikten over dataønsker er dynamisk og vil bli oppdatert med nye ønsker over tid.

2/2026 Vurderingskriterier

Formålet med saken var å lande vurderingskriteriene så langt det lar seg gjøre. Dette da kriteriene skal brukes i ekstraordinært møte i rådet 26. Januar 2026. Kriteriene skal også presenteres for Skate AU neste uke. Spørsmål som må avklares er bl.a.:

• Forholdet mellom de generelle kriteriene (G) og de øvrige kriteriene. Må f.eks. alle data som skal prioriteres scorer høyt på G kriteriene?
• Forholdet mellom G1 og S4, herunder hvor mange “få virksomheter eller personer" er.
• Sammenhengen mellom T1 og T2.
• Behov for å redusere kriteriene?

Rådet viste til at undersøkende journalistikk bør tas inn i kriteriene på lik linje med forskning og utvikling. Rådet ble enige om følgende ny ordlyd i kriteriet S3:

"Offentlige data som bidrar til forskning, utvikling og undersøkende journalistikk innenfor viktige samfunnsområder."

Rådet endret kriteriet G2 til et absolutt krav og G1 ble bakt inn i S4 med følgende ordlyd:

"Offentlige data som er til antatt stor nytte for få virksomheter eller personer eller som dekker et behov for mange konsumenter".

Rådet stilte spørsmål om rådets eventuelle behandling av beskyttede data, som er et tema som behandles flere steder i NOU-en Med lov skal data deles. Rådet viste til at det ikke ser på det som en plikt til å svare på dette spørsmålet, men som en mulighet som må prioriteres mot andre oppgaver gitt korte tidsfrister. Spørsmålet om forståelse av mandatet tas opp i dialog med DFD neste uke.

Det ble stilt spørsmål om hva som menes med “etterprøvbar prosess” i kriteriet T1. Rådet viste til at dersom noen fremskaffer dataene en gang til skal de få det samme. Det ble også vist til eksempler som at koden skal være tilgjengelig og at bakgrunnen skal være så godt beskrevet at andre kan gjenskape et eksperiment.

Det ble stilt spørsmål om rådet trenger flere kriterier for å få til en større spredning og ulik vekting for å få til et faktisk utvalg av data. Rådet konkluderte med at kriteriene testes slik de er justert nå og endres ved behov etter test. Kriteriene skal også opp som sak i Skate AU, i tillegg til at rådet vil publisere kriteriene for å få tilbakemeldinger på dem.

Rådet viste ellers til at manglende detaljkunnskap om dataene gjør det utfordrende å gjøre grundige vurderinger.

3/2026 Gjennomgang disposisjon rapport basert på utredningsinstruksen

Sekretariatet presenterte et forslag til disposisjon for rådets sluttrapport. Utkastet legger opp til å svare på spørsmålene i utredningsinstruksen, mandatet og tematikk rådet har diskutert. Det er behov for løpende arbeid med materielt innhold og struktur. Delleveransene i april vil inngå i sluttrapporten.

Sekretariatet viste til at det i rapporten er lagt opp vurderinger på to nivåer, et mer overordnet og generelt og et mer konkret knyttet til faktisk samfunnsøkonomisk analyse av datasett. Sekretariatet stilte spørsmålet om hvor mye rådet ønsker å gå inn på tiltak og rammebetingelser som må på plass for å lykkes med tilgjengeliggjøring av data.

Rådet viste til at det er viktig med kontekst i rapporten, da dette bidrar til større troverdighet rundt rådene. Her må tidligere kilder brukes, som f.eks. Riksrevisjonens rapport. Andre relevante arbeider som ble nevnt var helseanalyseplattformen, et arbeid fra ekspertgruppen for deling av industridata og Skatt som har jobbet mye med tematikken om at gevinster typisk tas ut et annet sted enn der kostnaden er. Det ble vist til at tematikken rundt kostnader og gevinster finnes i flere andre sammenhenger enn ved datadeling og at det kan være interessant å undersøke nærmere. Rådet viste til at beskyttede data må adresseres.

Rådet viste til at tematikken om personvern og informasjonssikkerhet og geopolitikk må behandles grundig, potensielt ved hjelp av eksterne. Disse vurderingene må gjøres både generelt og konkret for de aktuelle datasettene det gis råd om å tilgjengeliggjøre. Generelle vurderinger på personvern kan for eksempel handle om risikoaversjon knyttet til personvern, ref. artikkelen Data er ikke som olje. Den er bedre. Rådet viste til at man bør vurdere hvordan man kan samle spisskompetansen som finnes for å få råd.

Det ble vist til viktigheten av å adressere insentiver for datadeling og stilt spørsmål ved om rådet skal jobbe med økonomiske modeller/finansieringsmodeller for deling av data, se for eksempel artikkelen “Data er ikke som olje. Den er bedre” som nevner “Skattefunn”.

Rådet ønsker å levere et foreløpig notat om forutsetninger og prinsipper for datadeling i april. Det kan blant annet handle om FAIR-prinsippene, registering av metadata i data.norge.no, lisensiering mv. Dette settes opp som tema på møtet i mars eller april. I denne forbindelse ble det også vist til at det kan være aktuelt med en registrering av de som henter og bruker data, noe som kan være spesielt viktig i geopolitisk forstand.

Når det gjelder vurdering av forslag til data som er egnet for forskriftsfesting kan dette gjelde flere områder som for eksempel helse. Rådet må vurdere nærmere hvordan dette punktet best besvares. Handler det for eksempel om forskriftsfestet plikt til å dele data? Det ble også nevnt alternative måter å regulere datadeling på, for eksempel via avtaler mellom det offentlige og private, der det ble pekt på et generelt behov for å adressere offentlige-private samarbeid.

4/2026 Anbefaling og leveranse april

Sekretariatet gikk gjennom anbefaling og forslag til leveranse i april. Rådet konkluderte med at følgende er realistisk å levere i april:

• Overordnet metodebeskrivelse for hvordan vurdere og prioritere data
• Vurderingskriterier for prioritering
• Liste over data/datasett som anses som lavterskel å tilgjengeliggjøre, samt spesielt interessante datasett
• Beskrivelse av prinsipper for deling av data, f.eks. hvilke prinsipper fra FAIR og Nasjonale Grunndata som er relevante

5/2026 Behovsmelding

Rådsmedlem Christine Ask Ottesen trakk seg fra behandlingen av saken da hun jobber i Advokatfirmaet PwC, del av PwC som kan være en aktuell leverandør av samfunnsøkonomisk analyse.

Sekretariatet presenterte behovsmeldingen for rådet der det overordnet er beskrevet hva rådet ønsker ekstern utredning av. Behovsmeldingen er et utkast og må justeres når rådet har landet på hvilke data de ønsker å gå videre med, blant annet etter dialog med de aktørene som forvalter dataene. Rådet viste til behov for løpende dialog og sjekkpunkter med leverandøren for å ha kontroll på at vi får svar på det vi ønsker. Det ble også vist til et behov for å presisere behov for en konkrete og brukervennlig leveranse, kilder for leveransen, herunder transparens på hvor det eventuelt er brukt kunstig intelligens, samt opphavsrett og bruksrettigheter.

Rådet ble oppfordret til å se gjennom utkastet og komme med eventuelle kommentarer i møtet 26. januar.

Møtetidspunkter 2026

Rådet ble enig om møtetidspunkt for resten av rådsperioden.