Dataprioriteringsrådets møter Referat Dataprioriteringsrådet 11.03.2026

Saker

Skatteetatens policy for deling av data

Skatteetaten presenterte etatens policy for deling av data, som nå er under revisjon. Hovedprinsippene i policyen er at data skal deles lovlig, standardisert, sporbart og med dataminimering, slik at andre aktører kan gjenbruke informasjon. Den nye policyen skal være kortere, tydeligere og mer tilpasset dagens behov, samtidig som den støtter effektiv og rettferdig deling av data. Det er indikert behov for økt proaktivitet (forretning) for verdiskaping med privat sektor. Noe av dette gjøres via Digital samhandling offentlig privat (DSOP).

Nasjonale grunndatas prinsipper

Digitaliseringsdirektoratet presenterte prinsippene for Nasjonale grunndata som går frem av rammeverket for Nasjonale grunndata. Nasjonale grunndata er data som mange har bruk for og som er særlig viktige for samfunnets funksjoner og tjenester. Et rammeverk for Nasjonale grunndata skal blant annet sikre høy kvalitet, god forvaltning, enkel deling og langsiktig tilgjengelighet, slik at data kan gjenbrukes og kombineres på tvers av sektorer.

Prosjektet Nasjonale grunndata har tatt frem 2 prinsipper som gjelder spesifikt for Nasjonale grunndata. I tillegg følger rammeverket for Nasjonale grunndata de overordnede arkitekturprinsippene for digitalisering av offentlig sektor. I rammeverket går det frem anbefalinger til etterlevelse av prinsippene, der det blant annet vises til at Nasjonale grunndata skal baseres på FAIR-prinsippene.

Digitaliseringsdirektoratet pekte på at det finnes prinsipper på mange nivåer og at det er viktig å unngå «prinsipptrøtthet» og bygge på gode arbeider som allerede er gjort.

Prosjektet Nasjonale grunndata har også laget et gap-analyseverktøy. Meningen er at grunndataforvalter skal vurdere dagens forvaltning av data mot prinsippene og ut av det skal det komme en konkret utviklingsplan med tiltak for å tette gap. Gap-analysen dekker flere sentrale aspekter ved FAIR som tilgjengelighet og gjenbruk, mens noen aspekter ved FAIR ikke blir vurdert, som f.eks. lisensiering av data.

Innspill knyttet til vellykket datadeling

Sekretariatet presenterte innspill som har kommet om utfordringer og forutsetninger for vellykket datadeling. Formålet var å ha utfordringsbildet klart for seg før arbeidsøkten om prinsipper for deling av data. Innspillene viser til tekniske, juridiske, semantiske og organisatoriske utfordringer som f.eks. fravær av samlede og maskinlesbare datasett. Flere av innspillene har også pekt på løsninger, som for eksempel at datatilbyder skal bruke samme API selv som de tilbyr ut til brukere av data.

7/2026 Prinsipper for deling av data

Sekretariatet innledet arbeidsøkten om prinsipper for deling av, der målet er å fatte et vedtak neste rådsmøte. Spørsmål rådet ble bedt å ta stilling til var blant annet hvilke utfordringer som søkes løst, om prinsipper er riktig virkemiddel, hva slags rettslig status et prinsipp i så fall skal ha og hvordan den geopolitiske situasjonen påvirker.

Rådet delte seg deretter i to arbeidsgrupper der de blant annet vurderte hvilke prinsipper som kan være aktuelle å anbefale i rapporten.

Rådet diskuterte om prinsippene som foreslås skal gjelde først fra en beslutning om deling av data er tatt, og derfor adressere mer hvordan data skal deles, eller om prinsippene også skal gjelde mer motivasjonsaspektet og verdien ved deling. Det ble konkludert med at eventuelle prinsipper bør adressere begge aspektene.

Det ble vist til at prinsippene bør si noe om adgangen til å sammenstille data og at det offentlige som leverandører må legge til rette for det. Det ble også vist til behovet for å si noe publisering av metadata. I den sammenheng ble det vist til at det bør vurderes prinsipper som supplerer datadelingsloven og forskrifter, og at prinsippene i første omgang bør være veiledende, for deretter å vurdere å ta dem inn i regelverk.

Øvrig tematikk som ble diskutert som aktuelt for prinsipper var “eat your own API’s”, bruk av standardlisenser, autentisering og informasjon om endringer i datasett til brukerne, noe om hvor data skal publiseres, økosystemtankegangen ved deling av data. Samtidig ble det diskutert om det trengs flere prinsipper all den tid det finnes flere gode og eksisterende prinsipper som FAIR-prinsippene, som i mange tilfeller bør være et godt utgangspunkt. Det ble samtidig pekt på at FAIR-prinsippene kan bli litt for tekniske og at rådet bør sette eventuelle prinsipper i en samfunnsnyttekontekst.

Diskusjonstemaer var videre hvordan det norske næringslivet skal bli aktivert. Mange vet ikke hva de skal gjøre for å få tak i data og sammenstille data. Det ble videre vist til at det må være en verdidreven grunn for å dele data fordi det er kostnader med å dele. Dersom vi skal få fart på datadelingen må vi finne en vei rundt kost – nytt perspektivet ved datadeling. Næringslivet kan kanskje være med å finansiere dataene, men ikke eie dem.
Rådet diskuterer insentiver for deling til høsten, blant annet økonomiske insentiver for å få til omfordelingsmekanismer.

Rådets anbefaling:

• Norge må ha en digital infrastruktur for deling av data, og bør gi noen råd om dette.
• Rådet må gjøre en kostnytte-vurdering av prinsippene som eventuelt foreslås.
• På neste rådsmøte diskuterer rådet noen forslag til prinsipper og verdiene av disse. Det tas utgangspunkt i FAIR-prinsippene som suppleres med noe om motivasjon, insentiver, infrastruktur og økosystem, bruk av egne API-er ut, autentisering mv. Prinsippene skal ut på offentlig minihøring, Nasjonale grunndata, Skatteetaten og Arkitektur- og standardiseringsrådet (ASR).

Erfaring med datadeling i Digitalt Samarbeid Offentlig-Privat, DSOP

Skatteetaten forteller hvordan et samarbeid om datadeling mellom offentlige etater og banker startet. I 2016 innledet Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen et samarbeid som fikk navnet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP). DSOP-samarbeidet bygger på to grunnleggende verdier: tillit mellom deltakerne, og gjensidig engasjement for oppdraget.

Det er ingen bindende avtaler mellom de ulike aktørene, men alle har sluttet seg til et felles sett med kjøreregler, «samarbeidserklæring DSOP» som legger føringer for samarbeidet og utviklingen av felles løsninger. Et sentralt prinsipp i DSOP-samarbeidet er at hver aktør bærer sine egne kostnader. Dette reduserer administrasjonen til et minimum.

En DSOP-løsning er samtykkebasert lånesøknad. Målet var å gjøre prosesser enklere, særlig lånesøknader basert på samtykke, der banker kan hente nødvendige skattedata digitalt i stedet for at brukeren sender dokumenter. Nytteverdien av løsningen er anslått å være 13 milliarder kroner over 10 år, og har spart samfunnet for store kostnader. Skatteetaten presiserte at suksess først måles når løsningene tas i bruk.

DSOP-samarbeidet har vokst til å inkludere flere aktører (bl.a. NAV, Finans Norge, Digitaliseringsdirektoratet, Politiet og Kartverket), og samtykkebasert lånesøknad brukes nå av over 100 banker. Viktige suksessfaktorer har vært tillit, felles mål, tidlig avklaring av juridiske problemstillinger og gradvis utvikling.

8/2026 Viktige samfunnsområder

Sekretariatet presenterte et saksdokument der det er oppsummert samfunnsviktige områder fra ulike dokumenter som Digitaliseringsstrategien og Draghi-rapporten. Formålet var å diskutere hvilke samfunnsområder som bør prioriteres for deling av offentlige data gitt ordlyden i rådets kriterium S3: Offentlige data som bidrar til forskning og utvikling eller undersøkende journalistikk, innenfor viktige samfunnsområder.

Rådet ønsket en bredere diskusjon om hvilke områder (som helse, sikkerhet, klima eller økonomisk kriminalitet) som bør prioriteres videre.

Sekretariatet utarbeider et konkret forslag med noen områder som scorer høyt på kriteriene og som kan bli diskutert på neste rådsmøte.

9/2026 Metode for vurdering av innspill/data

Sekretariatet presenterte metoden for vurdering av innspill slik den er beskrevet i saksdokumentet. Rådet ba om en klargjøring av begreper som «lavterskel» og «særlig interessant», og var åpne for å flere innspill etter møtet.

Scoping av språkdata

Rådet diskuterte behovet for tydeligere avgrensning av arbeidet med språkdata, ettersom dagens scope er for bredt til å gi gode samfunnsøkonomiske vurderinger. Flere aktører er invitert til et informasjonsmøte 18. mars, hvor noen blir igjen for å diskutere videre avgrensing. Noen av rådsmedlemmene vil også delta i et eget møte for å avgrense språkdata.

Det ble uttrykt tvil om språkteknologi bør fullfinansieres av det offentlige, med henvisning til erfaringer fra Danmark. Det ble videre understreket at språkdata og språkmodeller må utvikles gjennom samarbeid mellom offentlige og private aktører. Samtidig ble det foreslått å vurdere «reversert anskaffelse», der offentlige data tilbys og næringslivet inviteres til å utvikle modeller på en åpen og transparent måte.

Det planlegges kartlegging av språkdata gjennom møter med relevante aktører. Diskusjonen berører hvordan slike data og KI-modeller kan utvikles, trolig gjennom offentlig-privat samarbeid, med fokus på samfunnsnytten og behov.

Status oppfølging datatilbydere, anskaffelse av utredning, rapport

Status anskaffelse

Sekretariatet presenterte status for anskaffelse av bistand til samfunnsøkonomiske vurderinger. Konkurranse ble lyst ut 10. mars, med planlagt oppstart 1. april.

Rapporten

Rådet løftet et behov for en mer offensiv juridisk tilnærming enn det som ligger i NOU-en Med lov skal data deles, særlig for å redusere risikoaversjon og frykten for å gjøre feil. Rådet diskuterte utfordringene for de enkelte dataforvalterne med å gjøre konkrete vurderinger knyttet til hvert enkelt datasett, og foreslo å vurdere om slike vurderinger kan løftes til et sentralt fagmiljø med spisskompetanse på både jus og teknologi. Det ble også pekt på behovet for tydeligere veiledning om hva som ikke er problematisk, samt et sted å søke råd utenfor Datatilsynet. Samtidig må rapporten anerkjenne reelle utfordringer som opphavsrett, taushetsplikt og andre juridiske avklaringer som går utover personvern.

Rådet understreket at rapporten bør ha et budskap rettet mot politiske beslutningstakere og et annet for brede målgrupper, med bruk av historier og eksempler fra blant annet lyntalene fra innspills-møtet i desember.

Det er viktig å løfte fram sentrale samfunnsområder, tiltak og mulige handlingsalternativer, inkludert opplæring for innbyggere i en tid der data og KI har stor betydning.

Det ble foreslått å ta inn personvern som tema på et senere møte og å inkludere opphavsrettslige og databasevern-relaterte momenter i sluttrapporten, selv om det delvis ligger utenfor mandatet.

Alternativ tilnærming til siling av prioriterte data

Sekretariatet viste til utfordringer de har sett ved bruk av vurderingskriteriene i stort. Kriteriene må brukes på veldefinerte og avgrensede data for at vurderingene skal være nyttige og brukbare. Videre skal kriteriene vise verdien av at data deles og brukes, men de fanger ikke opp gapet mellom nåsituasjon og ønsket situasjon.

Dette gjelder spesielt for språkdata. Kriteriene fanger heller ikke opp tilleggsverdi av å tilgjengeliggjøre data, da dagens kriterier sier mer om nytte av dataene i seg selv.

Sekretariatet presenterte derfor en alternativ tilnærming der man kan ta utgangspunkt i behov som eksisterer og når data kan være et riktig tiltak. Det vil kreve en annen metodisk tilnærming, men kan være en relevant anbefaling for veien videre. Rådet støttet en slik alternativ tilnærming.