Fra åpen innspillsrunde til topp fire datasett

Dette notatet er en del av Dataprioriteringsrådets vår-leveranse til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) 2026.

Opprettet: 24. juni 2026

DEL I Datasett prioritert for samfunnsøkonomiske vurderinger

Innledning

I dette notatet ønsker Dataprioriteringsrådet å gjøre rede for prioriteringen av datasett som rådet har valgt ut for samfunnsøkonomiske vurderinger av bedre tilgjengeliggjøring enn det som skjer i dag. Utvalget av datasett er gjort i tråd med metoden beskrevet i del II i dette notatet. Målet til rådet er i siste instans å bidra til bedre tilgjengeliggjøring av datasettene som omtales i dette notatet der de samfunnsøkonomiske vurderingene tilsier at det er hensiktsmessig. Graden av tilgjengeliggjøring kan variere langs flere dimensjoner – fra omfanget av data som deles, til graden av tilrettelegging og hvilke målgrupper dataene gjøres tilgjengelige for (i).

I dette notatet gir også rådet foreløpige vurderinger av behov og verdi knyttet til de prioriterte datasettene, samt hvilke avgrensninger og føringer som er lagt til grunn for de samfunnsøkonomiske vurderingene.

Rådet har ikke vurdert konkrete tiltak for å sikre bedre tilgjengeliggjøring, som for eksempel regelverksendringer, organisatoriske løsninger eller teknisk tilrettelegging. Slike tiltak bør vurderes i lys av resultatene fra de samfunnsøkonomiske vurderingene. Dersom analysene viser begrenset samfunnsøkonomisk lønnsomhet, kan det være aktuelt å ikke gå videre med enkelte datasett.

Et viktig unntak gjelder rettskilder som rådet vurderer som så grunnleggende for rettssikkerhet, demokrati og sentrale samfunnsfunksjoner at de bør gjøres tilgjengelige på en annen måte enn i dag. Dette gjelder uavhengig av funnene fra de samfunnsøkonomiske vurderingene. For rettskilder gis det derfor en nærmere omtale av behov for bedre tilgang i et separat notat.

Fra topp fem til topp fire datasett

Dataprioriteringsrådet landet i første omgang på en topp fem liste over datasett som det var ønskelig å gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger av: rettskilder, språkdata, helsedata, anbudsdata og Dødsårsaksregisteret.

Etter nærmere vurdering ble listen justert til en topp fire, ved at Dødsårsaksregisteret ble tatt ut. Dette skyldes en samlet vurdering av flere forhold, blant annet hensyn knyttet til personvern og modenhet for tilgjengeliggjøring, samt en avveining av faktisk behov opp mot de øvrige prioriterte datasettene. I vurderingen inngikk også hypoteser om at økt tilgjengeliggjøring av Dødsårsaksregisteret i begrenset grad ville gi økt samfunnsøkonomisk nytte sammenlignet med de øvrige datasettene. I tillegg har rådet sett Dødsårsaksregisteret i sammenheng med utviklingen av syntetiske helsedata, der enkelte informasjonsbehov kan ivaretas gjennom alternative tilnærminger.

Samfunnsøkonomiske vurderinger og videre prosess

De samfunnsøkonomiske vurderingene gjennomføres av Menon Economics. Menon gjennomfører arbeidet i dialog med rådet og relevante aktører. Dataforvalterne står sentralt i arbeidet, da de har best innsikt i egne data, blant annet innhold, kvalitet, bruk og rammebetingelser.

Resultatene fra Menons vurderinger foreligger etter planen etter sommeren 2026. Vurderingene i dette notatet er derfor foreløpige. Frem mot rådets endelige leveranse i november vil vurderingene bli videreutviklet og oppdatert.

Forbehold og avgrensninger

Rådet understreker at prioritering mellom datasett er krevende og uten entydige fasitsvar. Arbeidet som foreligger nå, må derfor ses som et første steg i retning en mer helhetlig prosess. Erfaringene så langt peker også på metodiske utfordringer, blant annet knyttet til å fange opp tverrgående behov (som økosystemer av data knyttet til en samfunnsutfordring) og avhengigheter mellom datasett. Rådet tar sikte på å vurdere en alternativ metodikk som ivaretar slike hensyn i den endelige leveransen i november.

Flere av datasettene som har havnet på topplisten er omfattende og dekker brede informasjonsområder. For å sikre at de samfunnsøkonomiske vurderingene blir tilstrekkelig konkrete og gir et godt beslutningsgrunnlag, har rådet gjort foreløpige avgrensninger. Ambisjonene for tilgjengeliggjøring på lengre sikt er bredere enn det som ligger til grunn for disse avgrensningene, og kan bli justert etter at vurderingene fra Menon er ferdig.

Nærmere redegjørelse for datasettene

Rettskilder

Behov og problemforståelse

Det har kommet flere innspill om behov for enklere, mer helhetlig og mer åpen tilgang til rettskilder. I innspillene blir det særlig pekt på manglende samlet tilgang til for eksempel forskrifter, rettsavgjørelser og forarbeider. Det blir også vist til et behov for at rettskilder gjøres tilgjengelige i strukturerte og maskinlesbare formater, samt mulighet for bulk-nedlasting og API-er for søk og uthenting.

Det har også kommet innspill om at rettskilder bør forstås som kjerneinfrastruktur for staten, med grunnleggende betydning for rettssikkerhet, offentlig debatt og demokrati. Det har videre blitt vist til at rettskilder kan forstås som språkdata, og at særlig forarbeider og rettsavgjørelser har høy verdi for utvikling av språkmodeller og kunstig intelligens.

Samtidig pekes det i innspillene på en rekke utfordringer, som organisering og forvaltningsansvar for rettskildedata, lisens- og betalingsmodeller, personvern, taushetsplikt og juridiske begrensninger.

Samfunnsverdi og mulig nytte

Bedre tilgang til rettskilder kan bidra til økt rettssikkerhet og bedre muligheter for innsyn i offentlig myndighetsutøvelse. Lettere tilgjengelige rettskilder kan også gjøre det enklere for privatpersoner og virksomheter å forstå egne rettigheter og plikter, og kan styrke journalistikk, forskning og offentlig debatt.

Bedre tilgang til rettskilder kan videre legge til rette for utvikling av digitale tjenester og KI-baserte verktøy som kan gjøre det enklere å finne, forstå og bruke juridisk informasjon. For virksomheter kan bedre tilgang gjøre det enklere å identifisere relevante plikter og følge opp etterlevelseskrav, mens det for privatpersoner kan gjøre juridisk informasjon mer tilgjengelig i konkrete livssituasjoner. For pressen vil bedre tilgang til rettskilder gjøre det enklere å utøve rollen sin som samfunnsovervåker.

I innspillene blir det også pekt på at rettskilder har betydelig verdi som grunnlag for utvikling av språkmodeller.

Rådet viser videre til internasjonale utviklingstrekk og initiativer (ii), blant annet mulig videreutvikling av EU-regelverk om datasett med høy verdi (iii), som kan påvirke hvordan rettskilder bør gjøres tilgjengelig i Norge fremover.

Rådets foreløpige hypotese

Rådets foreløpige hypotese er at bedre tilgang til rettskilder kan gi samfunnsnytte gjennom styrket rettssikkerhet. Videre er hypotesen at tilgjengeliggjøring av rettskilder kan legge til rette for innovasjon og økt bruk av kunstig intelligens og språkteknologi basert på norske juridiske data, som igjen kan gjøre regelverket lettere tilgjengelige for flere.

Samtidig forutsetter nyttevirkningene at tilgjengeliggjøringen skjer på en måte som ivaretar blant annet personvern og taushetsplikt. For å nå målet om bedre tilgjengelige rettskilder bør det derfor vurderes både gevinster, kostnader og nødvendige tiltak for forsvarlig tilgjengeliggjøring.

Avgrensninger for de samfunnsøkonomiske vurderingene

Rettskildebildet er omfattende og sammensatt, både når det gjelder typer rettskilder og antall dataforvaltere. Rettskilder omfatter blant annet lover, forskrifter, dommer og andre avgjørelser, rundskriv, forvaltningspraksis, internasjonale kilder og juridisk litteratur. Kildene forvaltes av en rekke offentlige og private aktører, og tilgangen til dem reguleres av ulike regelverk og ordninger.

Gitt dette mangfoldet foreslår rådet i første omgang å avgrense de samfunnsøkonomiske vurderingene til følgende rettskilder, tilgjengeliggjort i maskinlesbart format, for KI-bruk og uten betalingsmur der dette er mulig:

  • lokale forskrifter
  • historiske lover og forskrifter
  • rettsavgjørelser i anonymisert form

Det ønskes også en vurdering av utvidet tilgangsstyrt adgang til rettsavgjørelser uten anonymisering.

Dette gjelder så langt rettskildene allerede foreligger i elektronisk format.

Mål og ambisjon

Selv om rådet i første omgang foreslår en avgrenset prioritering av rettskilder, anbefaler rådet at regjeringen etablerer et mål om å gjøre flere rettskilder enklere tilgjengelig. Det er samspillet mellom ulike rettskilder som gir best innsikt i gjeldende rett.

Rådet vil også oppfordre offentlige virksomheter til i større grad å publisere og holde egne rettskilder oppdaterte, som blant annet høringer, høringsinnspill, veiledere og vedtak. Rådet oppfordrer også virksomhetene til å gjøre slike kilder tilgjengelig i standardiserte og maskinlesbare formater.

Språkdata

Behov og problemforståelse

Behovet for bedre tilgang til språkdata er løftet i flere innspill til Dataprioriteringsrådet. Innspillene omfatter særlig språkdata produsert eller forvaltet av offentlige aktører, men også språkdata fra riksdekkende medieaktører, herunder tekst, lyd og audiovisuelle kilder fra avis, radio og TV. Behovene gjelder både forskning, utvikling av språkteknologi og bruk av språkdata som grunnlag for kunstig intelligens.

Med språkdata menes i denne sammenhengen data som dokumenterer språk i bruk, og som kan anvendes til forskning, språkteknologi, utvikling av digitale tjenester og trening eller evaluering av KI-modeller. Dette kan omfatte tekstkorpus, lydopptak, transkripsjoner, parallelle tekster, dialektdata, terminologidata og data for minoritetsspråk.

Innspillene viser at behovet ikke bare handler om mer data, men om mer strukturert, standardisert og gjenbrukbar tilgang. Det finnes i dag betydelige mengder språkmateriale hos ulike aktører, men materialet er i varierende grad tilgjengelig som data som kan brukes i digitale systemer. Dette gjelder særlig for samiske språk og andre mindre språk, der datagrunnlaget ofte er begrenset, fragmentert eller lite tilrettelagt for maskinell bruk.

Manglende tilgang til språkdata kan få konsekvenser for utviklingen av inkluderende digitale tjenester og KI-løsninger. Dersom norske språk, samiske språk og minoritetsspråk ikke er tilstrekkelig representert i datagrunnlaget, øker risikoen for at fremtidige KI-modeller og språkteknologiske løsninger får svakere kvalitet for disse språkene. Dette kan igjen påvirke tilgangen til offentlige tjenester, informasjon og digital deltakelse.

For samiske språk har tilgang til språkdata også en rettighets- og rettssikkerhetsdimensjon. Dersom offentlige tjenester, rettsinformasjon og digitale løsninger i økende grad utvikles med språkteknologi og kunstig intelligens, vil manglende datagrunnlag kunne bidra til at samiske språk får svakere funksjon som forvaltnings-, tjeneste- og rettsspråk. Tilgjengeliggjøring av samisk språkdata bør derfor ses i sammenheng med både språkbevaring, språklig likestilling og reell tilgang til offentlige tjenester.

Samfunnsverdi og mulig nytte

Samlet peker innspillene på at bedre tilgjengeliggjøring av språkdata kan legge til rette for innovasjon, styrket språkteknologiutvikling, mer inkluderende KI-løsninger og bedre digitale tjenester på norsk, samisk og minoritetsspråk. Det kan også bidra til å ivareta språk, kultur og kunnskap i en digital tid.

Rådets foreløpige hypotese

For språkdata er den sentrale antakelsen at tilgjengeliggjøring av utvalgte datasett, særlig for språk med begrenset digital representasjon, kan gi betydelig samfunnsnytte sammenlignet med kostnadene ved å tilrettelegge dataene. Nyttevirkningene kan blant annet oppstå gjennom bedre grunnlag for forskning, utvikling av språkteknologi, mer inkluderende KI-modeller, bedre offentlige tjenester og styrket språkbevaring.

Samfunnsnytten vil samtidig avhenge av at dataene tilgjengeliggjøres på en måte som ivaretar rettigheter, personvern, opphavsrett, redaksjonelle hensyn og relevante behov for medvirkning fra språkmiljøene. Analysen bør derfor ikke bare vurdere verdien av dataene, men også hvilke juridiske, organisatoriske og tekniske forutsetninger som må være på plass for forsvarlig viderebruk.

Avgrensninger for den samfunnsøkonomiske vurderingen

Språkdata er et bredt område, og en samfunnsøkonomisk analyse må derfor avgrenses til et konkret og håndterbart bruksområde. Etter en samlet vurdering foreslås det at analysen avgrenses til en pilot knyttet til språkdata fra Ođđasat.

Ođđasat-materialet kan egne seg som pilot fordi det representerer et relativt avgrensbart og samlet språkmateriale med høy relevans for samiske språk. Materialet kan gi et konkret grunnlag for å vurdere nytte, kostnader og forutsetninger for tilgjengeliggjøring, samtidig som analysen kan gi læring om juridiske, organisatoriske og tekniske spørsmål som også er relevante for andre typer språkdata.

Denne avgrensningen betyr ikke at andre behov for språkdata er mindre viktige. Den reflekterer behovet for å prioritere et konkret område der det er mulig å komme raskt i gang, oppnå høy samfunnsnytte og samtidig høste erfaringer som kan overføres til videre arbeid med språkdata på norsk, samisk og andre minoritetsspråk.

Arbeidet bør også ses i sammenheng med øvrige initiativer på språkområdet, blant annet arbeid i regi av Nasjonalbiblioteket og andre aktører som bidrar til utvikling av norske og samiske språkressurser. Formålet er ikke å erstatte slike initiativer, men å vurdere hvordan tilgjengeliggjøring av et konkret språkmateriale kan inngå i en bredere nasjonal innsats for språkdata og språkteknologi.

Mål og ambisjon

Formålet med analysen er ikke å løse hele behovet for norske og samiske språkdata, men å vurdere om en avgrenset pilot kan gi grunnlag for trygg, lovlig og gjenbrukbar tilgjengeliggjøring av samisk språkdata. Analysen bør belyse samfunnsnytte, kostnader, rettslige rammer, organisatoriske forutsetninger og overføringsverdi til andre typer språkdata.

Dersom analysen viser høy nytte og håndterbare kostnader og risikoer, kan piloten danne grunnlag for videre arbeid med en mer systematisk nasjonal tilnærming til tilgjengeliggjøring av språkdata.

Helsedata

Behov og problemforståelse

Innspillene om helsedata viser et område med stort nyttepotensial, men også særskilte krav til personvern, tillit, kvalitet og styring. Det pekes særlig på potensial for bedre behandling, mer treffsikre helsetjenester, raskere utvikling av medisiner og helseløsninger, økt innovasjon og bedre ressursbruk.

Helsedata er samtidig preget av juridiske, etiske, organisatoriske og tekniske barrierer. Utfordringene gjelder blant annet lovverk, personvern, fragmenterte systemer, varierende datakvalitet og manglende standardisering, særlig i deler av helse- og omsorgstjenesten.

Andre barrierer er manglende insentiver til datadeling, begrenset kapasitet hos dataforvaltere og krevende samhandling mellom aktører. Dette bidrar til at helsedata ikke utnyttes fullt ut til forskning, tjenesteutvikling, innovasjon, beredskap eller styring.

Det er derfor behov for nye metoder for tryggere tilgjengeliggjøring og bruk av helsedata. Syntetiske helsedata trekkes frem som ett mulig virkemiddel for å redusere barrierer knyttet til tilgang, utvikling, testing og innovasjon.

Samfunnsverdi og mulig nytte

For helse- og omsorgssektoren kan bedre datatilgang bidra til bedre tjenester, mer kunnskapsbasert styring og økt innovasjon. Det kan også gi raskere utvikling av digitale helseløsninger, bedre beredskap og mer effektiv ressursbruk.

Syntetiske helsedata kan være særlig nyttige der det er behov for realistiske data uten bruk av reelle pasientopplysninger, for eksempel til systemutvikling, testing, opplæring, sandkasser, metodeutvikling og samhandlingstesting.

Slike data skal ikke erstatte reelle helsedata der dette er nødvendig. Avgrensningen gjelder først og fremst brukstilfeller der kunstig genererte data kan redusere barrierer for utvikling, testing og innovasjon.

Rådets foreløpige hypotese

Arbeidshypotesen for helsedata er at syntetiske data kan redusere kostnader og tidsbruk knyttet til tilgang til test- og utviklingsdata, samtidig som behovet for bruk av reelle helseopplysninger begrenses. Dette kan bidra til raskere utviklingsløp, bedre systemtesting, økt innovasjon og mer effektiv samhandling mellom offentlige og private aktører.

Nytteverdien vil avhenge av kvaliteten på de syntetiske dataene, hvilke brukstilfeller de egner seg for, hvordan de forvaltes, og om de bygger på gode informasjonsmodeller, kodeverk, begreper og metadata. Analysen bør derfor vurdere syntetiske helsedata som en mulig felles ressurs eller kapabilitet, ikke bare som enkeltstående datasett.

Avgrensninger for den samfunnsøkonomiske vurderingen

Helsedata som samlet kategori er for bredt til å gi et presist beslutningsgrunnlag i denne omgang. Behovene omfatter blant annet helseregistre, styringsdata, forskningsdata, primærhelsetjenestedata og kliniske data. Vurderingen avgrenses derfor til syntetiske helsedata som et konkret og tverrgående tiltak for utvikling, testing og innovasjon.

Med syntetiske helsedata menes kunstig genererte data som etterligner struktur, sammenhenger og variasjon i reelle helsedata, uten å direkte gjengi faktiske personopplysninger. Slike data kan redusere personvernrisiko og gjøre det enklere å utvikle, teste og validere løsninger. Kvalitet, realisme, representativitet og risiko for gjenidentifisering må likevel vurderes konkret.

En viktig forutsetning er at dataene bygger på gode informasjonsmodeller, kodeverk, begreper og metadata som henger sammen med reelle arbeidsprosesser i helse- og omsorgstjenesten. Analysen bør derfor vurdere hvordan slike data bør forvaltes, vedlikeholdes og kvalitetssikres.

Valget av denne avgrensningen betyr ikke at andre behov for helsedata er mindre viktige. Det gjør det mulig å gjennomføre en håndterbar analyse som også kan gi læring for bredere tilgjengeliggjøring av helsedata på lengre sikt.

Mål og ambisjon

Analysen skal vurdere om syntetiske helsedata kan etableres som en felles ressurs for utvikling, testing og innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Den bør belyse hvilke gevinster som kan oppstå gjennom redusert tilgangsbyråkrati, raskere utviklingsløp, bedre systemtesting, økt innovasjon og mer standardisert samhandling, samt hvilke kostnader, styringsbehov og risikoreduserende tiltak som kreves.

Dersom analysen viser at syntetiske helsedata kan gi høy nytte og håndterbare kostnader, kan dette danne grunnlag for videre arbeid med en mer systematisk nasjonal tilnærming til test-, utviklings- og innovasjonsdata i helsesektoren.

Anbudsdata

Behov og problemforståelse

Offentlige anskaffelser genererer store mengder data som i dag ikke utnyttes systematisk nok på tvers av offentlig sektor. Sentral informasjon er spredt mellom åpne kunngjøringer, blant annet via Doffin, og kommersielle konkurransegjennomføringsverktøy. Dette gjør det krevende å få samlet oversikt over offentlige anskaffelsesdata og bruke dem til analyse, styring og videreutvikling av innkjøpspraksis.

Med anbudsdata menes her særlig kunngjøringer, konkurransegrunnlag, spørsmål og svar, tildelingsinformasjon og relevante metadata. Rådet legger ikke til grunn at forretningssensitivt innhold eller taushetsbelagte opplysninger skal tilgjengeliggjøres åpent.

Når sentrale deler av anskaffelsesprosessen skjer i kommersielleøsninger, kan data bli fragmentert og vanskelig tilgjengelig for offentlig sektor. Dette kan bidra til leverandøravhengighet, informasjonsasymmetri og begrensede muligheter for analyse, gjenbruk og læring på tvers.

Samfunnsverdi og mulig nytte

Mer strukturerte anbudsdata kan bidra til mer åpne, effektive og kunnskapsbaserte offentlige anskaffelser. Bedre tilgjengeliggjøring kan styrke konkurransen, redusere transaksjonskostnader og gi offentlige virksomheter bedre grunnlag for styring og utvikling av innkjøpspraksis.

Gjenbrukbare anbudsdata kan også gi bedre oversikt over offentlige innkjøp på tvers av sektorer, virksomheter og leverandørmarkeder. Det kan støtte kategoristyring, samordning, regelverksetterlevelse og arbeid med klima, miljø, seriøsitet og innovasjon.

For leverandørmarkedet kan bedre tilgang gjøre det enklere å forstå offentlige behov og følge relevante konkurranser, særlig for små og mellomstore bedrifter med begrenset kapasitet til markedsovervåking. Samlet kan dette bidra til økt transparens, mer effektiv konkurranse og redusert avhengighet av lukkede kommersielle systemer.

Rådets foreløpige hypotese

Arbeidshypotesen for anbudsdata er at mer strukturert og gjenbrukbar tilgang kan styrke konkurransen, redusere transaksjonskostnader og gi bedre grunnlag for analyse, kontroll og styring av offentlige innkjøp. Nyttevirkningene kan være betydelige fordi offentlige anskaffelser utgjør store økonomiske verdier og berører et bredt leverandørmarked.

Nyttevirkningene forutsetter samtidig en tydelig avgrensning av hvilke data som skal tilgjengeliggjøres, og hvordan hensyn til taushetsplikt, forretningssensitiv informasjon, konkurranse og personvern skal ivaretas. Analysen bør derfor vurdere gevinster, kostnader og risikoreduserende tiltak ved ulike modeller for tilgjengeliggjøring.

Avgrensninger for den samfunnsøkonomiske vurderingen

Anskaffelsesdata kan omfatte hele prosessen, fra planlegging og kunngjøring til tilbud, evaluering, tildeling og kontraktsoppfølging. I første omgang bør analysen avgrenses til data fra konkurransefasen som kan ha bred nytte for markedet og offentlig sektor, uten å omfatte forretningssensitive tilbudsdata eller taushetsbelagt informasjon.

Ulike tiltak for bedre tilgang bør vurderes. Dette kan omfatte krav til eksport og standardiserte API-er fra KGV-løsninger, styrket bruk av Doffin, felles datamodell og metadata, eller offentlige fellestjenester for deler av anskaffelsesprosessen.

Erfaringer fra andre land kan gi nyttig innsikt, men bør ikke brukes som forhåndskonklusjon om hvilken løsning Norge bør velge. Arbeidet bør samtidig ses i sammenheng med den bredere problemstillingen om leverandørinnlåsing og offentlig sektors kontroll over egne data.

Mål og ambisjon

Målet med analysen er å vurdere hvordan offentlige anskaffelsesdata kan gjøres mer tilgjengelige, strukturerte og gjenbrukbare, uten at taushetsplikt, forretningssensitiv informasjon eller konkurransehensyn svekkes. Analysen bør belyse om bedre tilgang til anbudsdata kan gi økt konkurranse, lavere transaksjonskostnader, bedre styring av offentlige innkjøp og redusert leverandøravhengighet.

Dersom analysen viser høy nytte og gjennomførbare tiltak, kan arbeidet gi grunnlag for videre vurdering av nasjonale krav, standarder eller fellesløsninger for offentlige anskaffelsesdata.

DEL II METODE

Innledning

Dataprioriteringsrådet har siden opprettelsen høsten 2025 samlet inn i overkant av 300 innspill og forslag til hvilke data som bør prioriteres. Innspillene stammer fra NOU 2024: 14 Med lov skal data deles, Datalandsbyen, Datajegeren, det åpne innspillsmøtet 11.12.2025, ni svar på nettskjema sendt ut fra rådet og e-post rådet har mottatt.

Arbeidet har hatt som mål å identifisere innspill som bør vurderes nærmere med tanke på viderebruk og mulig samfunnsøkonomisk nytte. For å gjøre prioriteringen strukturert, og etterprøvbar har rådet utviklet en metode for vurdering og rangering av innspillene. Metoden bygger på kriterier for samfunnsnytte og åpenhet.

Fra 300 innspill til prioritert liste

Sekretariatet startet med å vurdere hvilke av de rundt 300 innspillene som var tilstrekkelig beskrevet til å inngå i den videre vurderingen. Rådet gjennomførte deretter en grovsortering. Den besto av å vurdere hvilke forslag rådet anså som relativt sett enklere å tilgjengeliggjøre, eller som var særlig interessante på grunn av antatt nytteverdi. Forslag som ble vurdert som særlig interessante, kunne tas videre selv om tilgjengeliggjøring ble ansett som mer krevende. Hvert innspill ble vurdert av to rådsmedlemmer, så langt som mulig basert på relevant kompetanse. Forslag der vurderingene sprikte, ble drøftet i rådet.

Denne gjennomgangen reduserte antall innspill til om lag 70. Disse ble deretter vurdert av sekretariatet opp mot rådets vurderingskriterier. Kriteriene er beskrevet her. Sekretariatets foreløpige vurderinger ble kvalitetssikret og justert av rådet i møtet 26.01.2026, før rådet prioriterte de 15–20 høyest rangerte forslagene i kategoriene A, B og C. A representerte høyest prioritet, og enkelte innspill ble vurdert samlet der det var naturlig.

Hvilke samfunnsområder rådet anser som viktige, beskrevet under vurderingskriteriene, ble først besluttet i april. Disse områdene lå derfor ikke til grunn for prioriteringene i januar, men kan brukes ved senere prioriteringer hvor vurderingskriteriene brukes.

Kilder

i. Ref. Menon Economics, som bistår med samfunnsøkonomiske vurderinger av topp 4 datasett.

ii. Rettskilder, internasjonale utviklingstrekk og initiativer:

iii. Videreutvikling av EU-regelverk om datasett med høy verdi: