Prosjekt skal ta tak i det tverrgående samarbeidet mellom kriminalomsorgen og velferdstjenestene, for å finne ut hvordan de kan jobbe på nye måter slik at løslatte kan få en god start på livet i frihet.
Prosjektdeltakere: Kriminalomsorgsdirektoratet, Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Statsforvalteren i Vestland og noen utvalgte kommuner
Leverandører: Designit og Menon Economics
Om behovet og utfordringen
I 2022 gjennomførte Riksrevisjonen en undersøkelse av helse-, opplærings- og velferdstjenester for innsatte i fengsel. Undersøkelsen avdekket at mange løslatte står uten bolig, inntekt og arbeid – forhold som vesentlig svekker muligheten for en vellykket tilbakeføring til samfunnet. En sentral årsak er at samarbeidet mellom kriminalomsorgen og velferdstjenestene som skal overta ansvaret etter løslatelse, ofte ikke fungerer godt nok.
I løpet av de neste ti årene anslås det at om lag 40 000 personer vil gjennomføre en fengselsstraff. Med få unntak skal alle disse tilbakeføres til samfunnet. Likevel skaper såkalte glippsoner i tjenesteforløpet store utfordringer for å etablere et stabilt og selvstendig liv etter løslatelse. En viktig forutsetning for en vellykket tilbakeføring er kontinuitet og koordinert innsats mellom kriminalomsorgen, statlige velferdsetater, fylkeskommuner og kommuner.
Om prosjektet
Selv om systemutfordringene er godt dokumentert, har det vært lite utprøving av helhetlige og tverrfaglige løsninger som kan styrke overgangen fra fengsel til frihet. Formålet med Stimulab-prosjektet var å jobbe med innovative løsninger for å med mål om å tette glippsoner i tilbakeføringsprosessen, med unge mellom 18 og 24 år som målgruppe. Prosjektet jobbet i en utforskende og samskapende prosess, med bred involvering av ulike aktører.
Funn og resultater
Prosjektet har lagt opp til en tverrfaglig og inkluderende prosess, som har involvert både domfelte og førstelinjeansatte. Både kvalitativ og kvantitativ datainnsamling og –analyse har blitt benyttet.
Tilbakeføringsarbeidet er komplekst og involverer en rekke aktører på tvers av forvaltningsnivåer, geografi og sektorer. Målgruppen er svært sammensatt, med stor individuell variasjon i behov. Det de har til felles er noen floker som må løses opp i for å kunne oppnå meningsfulle og kriminalitetsfrie liv.
Gjennom innsiktsarbeidet har prosjektet avdekket noen sentrale forutsetninger for et vellykket tilbakeføringsarbeidet. De handler om å forstå og handle på behov, om å utvikle gode relasjoner mellom domfelte, kontaktbetjent og samarbeidspartnere og å sikre nødvendig støtte og struktur rundt tilbakeføringsarbeidet. Behovet for relasjonell – og ikke bare strukturell – koordinering blant aktørene i laget rundt den domfelte er en av prosjektets viktige innsikter.
Prosjektet har definert og kommet frem til tre “floker”:
«god fysisk og psykisk helse»
«sosial tilhørighet»
«stabil økonomi og bolig»
Flokene er de utfordringsområdene som går igjen for mange av de innsatte. De beskriver behovene som må møtes for å oppnå en meningsfylt hverdag ved løslatelse.
Leveranser
Plan for oppfølging og progresjon (POP)
Plan for oppfølging og progresjon (POP) er et nytt verktøy som er under utarbeidelse i KDI og som nylig har vært på høring blant annet til samarbeidspartnerne på dette prosjektet. Prosjektet fikk anledning til å utforske POP i prosjektet.
KDI legger opp til at POP skal være verktøyet som skal brukes for å strukturere planene rundt den enkelte domfelte. Den skal bidra til å avklare hvilken aktør som har ansvar for hva, og når og hvordan avtalte tiltak skal gjennomføres. For at en plan for oppfølging og progresjon for en domfelt skal fungere må den utarbeides i samarbeid med alle aktørene som har en rolle i gjennomføring av planen.
Prosjektet har, basert på innsikt og tilbakemeldinger fra innsatte og ansatte i relevante virksomheter, utviklet konkrete forslag til forbedringer av tilbakeføringsprosessen. Endringene som forslås er langsiktige, og kan kreve juridiske eller teknologiske endringer. Det er altså ikke nødvendigvis tiltak som kan implementeres på kort sikt, men heller noe å strekke seg etter. Likevel kan de allerede nå begynne å undersøke hvordan det kan legges til rette for disse tiltakene, og hvorvidt de gir en faktisk gevinst.
Prosjektet anbefaler videre en samskapende arbeidsform der de samarbeidende direktoratene, Statsforvalteren i Vestland og Husbanken i fellesskap tester ut POP og finner ut av hva som skal til for at de skal kunne forplikte seg til å bruke den. Uten et forpliktende samarbeid med fokus på effekt – en vellykket tilbakeføring til samfunnet for hver enkelt domfelt – vil det ikke være mulig å tette glippsoner i tilbakeføringsprosessen.
Tilbakeføringskart
I tilbakeføringskartet settes behovene og utfordringene fra innsiktsarbeidet i kontekst, slik at man ser hvor i tilbakeføringsprosessen de hører hjemme. Kartet er tiltenkt å være et praktisk verktøy, som kan brukes for å identifisere utfordringer å ta tak i, og som kan bygges videre på med ny innsikt fremover.
Piloter
Det er en rekke tiltak som er pilotert for å bidra til å lykkes med tilbakeføring for innsatte. Disse pilotene omhandler nye roller, programmer og initiativer som bidrar til å løse ulike utfrodringer. Enkelte piloter har klart å «holde seg» i forskjellige fengsler (f.eks. servicetorg på Åna fengsel). I stedet for å fortsette med å utvikle nye idé og pilotere den, kan det være strategisk å se hva som fungerer og hvordan det kan skaleres på tvers av ulike fengsler. Dette innebærer å gjennomgå tidligere piloter, lære hva som fungerer i den implementerte piloten for det spesifikke fengselet, og deretter skalere. TOG, Stifinneren og ung team er eksempler på hva dette prosjektet erfarer fungerer godt og med fordel kan spres. Som direktorat kan KDI i større grad legge til rett for læring på tvers og skalering av piloter som har vist seg å fungere.
Fokus på innovasjon og tjenestedesign
Det er et behov for å bygge kultur for innovasjon, og behov for å etablere en rigg og struktur for involvering, kompetansebygging og læring. Prosjektet har levert konkrete og tilpassede råd til hvordan KDI kan arbeide mot en innovasjonskultur, og konkrete råd knyttet til bruk av tjenestedesign i videre arbeidsprosesser.
Veien videre
Kriminalomsorgsdirektoratet og de samarbeidende virksomhetene jobber videre med Plan for oppfølging og progresjon (POP).
Kriminalomsorgen ivaretar en krevende brukergruppe med særlig sammensatte utfordringer. De utfordrende forholdene ansatte jobber under i fengsel og friomsorgen, kan bidra til at vanskelige problemstillinger rundt f.eks. tilpasning av roller og strukturer for nye situasjoner ikke tas tak i. Det er en erkjennelse at man må ta høyde for at innovasjon og kulturell endring krever tid, forankring og kontinuerlig innsats.
Stimulab-prosessen har tydelig plassert brukerbehov og målgruppen i sentrum, sammen med erfaringer med tjenestedesign, eksperimentering og innovasjon. De samarbeidende virksomhetene i prosjektet ønsker å bygge videre på de verktøyene som er utviklet, den nye kompetansen som er opparbeidet, samt innsikten og rådene de har fått gjennom arbeidet med tjenestedesign og innovasjon.