Prosjektportefølje Stimulab Folkehelseinstituttet: Matdugnaden – kosthold for sunn og bærekraftig folkehelse

Behovet som skal dekkes

Matdugnaden var et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet, EAT Foundation, Comte Bureau og Deloitte. Målet har vært å identifisere hvor og hvordan en kan gå frem for å få til en varig systemendring mot et sunnere og mer bærekraftig kosthold.

Formålet med prosjektet var å identifisere hvor og hvordan en kan gå frem for å få til en varig systemendring mot et sunnere og mer bærekraftig kosthold i Norge. En del av dette har vært å utforske og utvikle:

1. En felles definisjon av sunt og bærekraftig kosthold “på norsk” basert på innspill fra alle aktørene vi har involvert i prosjektet.

2. Skape en oversikt over hele det norske matsystemet slik det fremstår i dag.

3. Hvor det er viktigst å skape endring først for å oppnå størst mulig effekt av prosjektet.

4. Hvordan man kan styrke arbeidet til de som allerede jobber med å skape et sunt og bærekraftig kosthold.

Om prosjektet

Det eksisterer ikke én løsning på sammensatte systemutfordringer. Flere intervensjoner og innsatser må igangsettes, gjerne samtidig og i samspill med hverandre, for å lykkes med varig systemendring. Et første steg for å lykkes med systemendringer er imidlertid å identifisere hvor i systemet det er størst potensiale for påvirkning, samt hvor de største gevinstene i systemet ligger. Identifiseringen av området for påvirkning av systemet ble utført gjennom 15 dybdeintervjuer og to arbeidsverksteder med totalt 50 sentrale aktører i matsystemet.

Til tross for ulike interesser og utgangspunkt for å diskutere muligheter i matsystemet, var alle enige om følgende:

• Endret etterspørsel må til for å endre hva som produseres og tilbys.

• Barn og unge er en helt sentral målgruppe der det er store potensialer for god effekt.

• Det offentlige har stor makt og påvirkningskraft på markedet som anskaffer, servitør, tilrettelegger og inspirator.

• Ta utgangspunkt i Norge og våre muligheter, men forholde oss til at Norge er en del av det globale matsystemet

• Pris og tilgjengelighet er viktigere enn mange vil innrømme - og sannsynligvis det viktigste kriteriet for valg av mat.

Med dette bakteppet identifiserte prosjektet følgende mulighetsområder for påvirkning:

1. Mat til barn og unge: Handler om styrking av, forståelse for og kunnskap om mat hos barn og unge.

2. Sunn konkurranse: Handler om å få dagligvarekjedene til å konkurrere om kundene basert på andre premisser enn pris.

3. Lett å gjøre rett: Handler om hvordan vi kan spille på det følelsesmessige/ irrasjonelle aspektet i kjøpssituasjonen, og skape ny atferdsarkitektur som dulter forbrukeren i riktig retning.

4. Optimalisere utnyttelse av landbruksareal: Handler om å utnytte norske ressurser optimalt.

5. Påvirkning gjennom offentlige måltider.

Prosjektet valgte å gå videre med sistnevnte område for påvirkning. I dette ligger det å undersøke hvordan offentlige virksomheter kan bruke sin kjøpekraft til å påvirke etterspørselen, samt hvordan de kan bidra til å skape nye vaner ved å introdusere sunnere og mer bærekraftig måltider ved sine serveringssteder.

Resultater

Prosjektet ble gjennomført i 2019-2020. Aktørene har for første gang kartlagt hele det nasjonale matsystemet og dets interaksjon med forvaltningen, helsetjenestene og enkeltindividet.

Viktige leveranser:

• Matkartet: En visuell kartlegging av det norske matssystemet.
• Retningsvalg: Hvordan kan offentlige virksomheter servere sunnere og mer bærekraftig mat?

Fire mekanismer som forklarer hvorfor det ikke serveres mer sunn og bærekraftig mat i offentlige virksomheter:

1. Mat knyttes ikke til bærekraft eller folkehelse.
2. Systematisk feilplassering av kompetanse, og manglende involvering av rette personer.
3. Anskaffelsesmessige halvsannheter dominerer beslutningsprosessen.
4. Virksomhetene mangler verktøy for å finne frem til det bærekraftige måltidet.

Gevinster

Arbeidet har identifisert flere mulighetsrom på individ- og systemnivå. Prosjektet har særlig sett på problemstillinger på systemnivå og fokusert spesielt på måltidene som serveres i regi av offentlig sektor. Her alene ligger det årlige potensielle samfunnsgevinster på rundt 100 millioner kroner ved å gjøre kostholdet sunnere og mer bærekraftig.

Veien videre

Prosjektets anbefalinger til fremtidige investeringsområder:

1. Samskapende produktutvikling
2. Investere i lokal produksjon
3. Sunt og bærekraftig som standardvalg
4. Synliggjøre gevinstene av sunt og bærekraftig kosthold

Sluttrapport fra prosjektet

Les og last ned sluttrapport fra prosjektet på prosjektets hjemmesider Matdugnaden