Hvordan kan et land som Norge få den gjennomsnittlige innbygger til å endre kostholdet fra å være kilde til de store helse- og miljøproblemene, til å gjøre riktig kosthold til en del av løsningen.
Virksomheter: Folkehelseinstituttet (FHI) og EAT
Leverandør: Comte Bureau og Deloitte
Behovet som skal dekkes
Matdugnaden var et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet, EAT Foundation, Comte Bureau og Deloitte. Målet har vært å identifisere hvor og hvordan en kan gå frem for å få til en varig systemendring mot et sunnere og mer bærekraftig kosthold.
Vi trenger en dugnad fordi det kun er gjennom samarbeid mellom alle involverte aktører i matsystemet at vi vil finne løsningene som vil kunne levere sunnere og mer bærekraftig kosthold i Norge. Derfor har vi kalt prosjektet Matdugnaden.
Formålet med prosjektet var å identifisere hvor og hvordan en kan gå frem for å få til en varig systemendring mot et sunnere og mer bærekraftig kosthold i Norge. En del av dette har vært å utforske og utvikle:
-
En felles definisjon av sunt og bærekraftig kosthold “på norsk” basert på innspill fra alle aktørene vi har involvert i prosjektet.
-
Skape en oversikt over hele det norske matsystemet slik det fremstår i dag.
-
Hvor det er viktigst å skape endring først for å oppnå størst mulig effekt av prosjektet.
-
Hvordan man kan styrke arbeidet til de som allerede jobber med å skape et sunt og bærekraftig kosthold.
Om prosjektet
Det eksisterer ikke én løsning på sammensatte systemutfordringer. Flere intervensjoner og innsatser må igangsettes, gjerne samtidig og i samspill med hverandre, for å lykkes med varig systemendring. Et første steg for å lykkes med systemendringer er imidlertid å identifisere hvor i systemet det er størst potensiale for påvirkning, samt hvor de største gevinstene i systemet ligger. Identifiseringen av området for påvirkning av systemet ble utført gjennom 15 dybdeintervjuer og to arbeidsverksteder med totalt 50 sentrale aktører i matsystemet.
Til tross for ulike interesser og utgangspunkt for å diskutere muligheter i matsystemet, var alle enige om følgende:
-
Endret etterspørsel må til for å endre hva som produseres og tilbys.
-
Barn og unge er en helt sentral målgruppe der det er store potensialer for god effekt.
-
Det offentlige har stor makt og påvirkningskraft på markedet som anskaffer, servitør, tilrettelegger og inspirator.
-
Ta utgangspunkt i Norge og våre muligheter, men forholde oss til at Norge er en del av det globale matsystemet
-
Pris og tilgjengelighet er viktigere enn mange vil innrømme - og sannsynligvis det viktigste kriteriet for valg av mat.
Med dette bakteppet identifiserte prosjektet følgende mulighetsområder for påvirkning:
-
Mat til barn og unge: Handler om styrking av, forståelse for og kunnskap om mat hos barn og unge.
-
Sunn konkurranse: Handler om å få dagligvarekjedene til å konkurrere om kundene basert på andre premisser enn pris.
-
Lett å gjøre rett: Handler om hvordan vi kan spille på det følelsesmessige/ irrasjonelle aspektet i kjøpssituasjonen, og skape ny atferdsarkitektur som dulter forbrukeren i riktig retning.
-
Optimalisere utnyttelse av landbruksareal: Handler om å utnytte norske ressurser optimalt.
-
Påvirkning gjennom offentlige måltider.
Prosjektet valgte å gå videre med sistnevnte område for påvirkning. I dette ligger det å undersøke hvordan offentlige virksomheter kan bruke sin kjøpekraft til å påvirke etterspørselen, samt hvordan de kan bidra til å skape nye vaner ved å introdusere sunnere og mer bærekraftig måltider ved sine serveringssteder.
Resultater
Prosjektet ble gjennomført i 2019-2020. Aktørene har for første gang kartlagt hele det nasjonale matsystemet og dets interaksjon med forvaltningen, helsetjenestene og enkeltindividet.
Viktige leveranser:
- Matkartet: En visuell kartlegging av det norske matssystemet.
- Retningsvalg: Hvordan kan offentlige virksomheter servere sunnere og mer bærekraftig mat?
Fire mekanismer som forklarer hvorfor det ikke serveres mer sunn og bærekraftig mat i offentlige virksomheter:
- Mat knyttes ikke til bærekraft eller folkehelse.
- Systematisk feilplassering av kompetanse, og manglende involvering av rette personer.
- Anskaffelsesmessige halvsannheter dominerer beslutningsprosessen.
- Virksomhetene mangler verktøy for å finne frem til det bærekraftige måltidet.
Vi har jo en sånn klimastrategi, men det er langt mellom liv og lære - og maten tror jeg ikke er nevnt der.
Gevinster
Arbeidet har identifisert flere mulighetsrom på individ- og systemnivå. Prosjektet har særlig sett på problemstillinger på systemnivå og fokusert spesielt på måltidene som serveres i regi av offentlig sektor. Her alene ligger det årlige potensielle samfunnsgevinster på rundt 100 millioner kroner ved å gjøre kostholdet sunnere og mer bærekraftig.
Veien videre
Prosjektets anbefalinger til fremtidige investeringsområder:
- Samskapende produktutvikling
- Investere i lokal produksjon
- Sunt og bærekraftig som standardvalg
- Synliggjøre gevinstene av sunt og bærekraftig kosthold
Sluttrapport fra prosjektet
Les og last ned sluttrapport fra prosjektet på prosjektets hjemmesider Matdugnaden