Om veiledningen

Bakgrunn

Ett av innsatsområdene i regjeringens og KS’ digitaliseringsstrategi er å utvikle sammenhengende tjenester innenfor disse syv prioriterte livshendelsene.

Livshendelsene er komplekse og et krevende arbeid, og det er over tid godt dokumentert at tverrgående samarbeid i tjenesteutviklingen utfordrer etablerte strukturer og systemer i forvaltningen. For den enkelte virksomhet kan disse utfordringene gi seg uttrykk i ulik opplevelse av brukerens utfordringer, ulike politiske føringer for hvordan tjenester skal tilbys og ulike finansieringsmekanismer.

Formål og målgruppe

Formålet med veiledningen er å gi praktiske og anvendbare eksempler og råd om hvordan ulike former for styring og organisering kan understøtte samarbeid om sammenhengende digitale tjenester på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Målgruppen for veiledningen er direktorater som har ansvar for å lede og koordinere arbeidet med de syv livshendelsene, men også andre virksomheter som bidrar i arbeidet.​ Arbeidet med livshendelsene skjer i et samspill med ulike aktører både i og utenfor forvaltningen, derfor kan den være nyttig for departementene, kommunesektoren og frivillig og privat sektor. Veiledningen kan også være relevant for andre aktører som samarbeider på tvers.

Det er lagt vekt på bred involvering av målgruppen og interessenter for å sikre god forankring og retning i arbeidet. Vi har gjennomført intervjuer og samlinger med de syv livshendelsene, hatt dialog med departementene som er eiere av livshendelsene og med KS.

Veiledningen legger til grunn det samme faseperspektivet for utvikling av sammenhengende tjenester som er sentralt i Digdirs eksisterende veileder.

Veiledningen er utviklet ut fra en MVP-tilnærming (Minimum Viable Product - minste brukbare produkt). Tilnærmingen innebærer at en oppgave avgrenses og defineres slik at den kan utføres på relativt kort tid, og kan videreutvikles. På sikt kan det innebære at det vil være behov for å gå inn i flere temaer eller dypere inn i enkelttemaer.

EUs rammeverk for digital samhandling

Veiledningen understøtter EUs rammeverk for digital samhandling, European Interoperability Framework (EIF). EIF modellen[1] gir anbefalinger for nødvendig helhetlig tilnærming til å bygge samhandlingsevne for digitale tjenester. Modellen peker på styring og forvaltning av sammenhengende tjenester som en viktig forutsetning for god samhandlingsevne.

Styringsprinsipper

Noen grunnleggende styringsprinsipper skal følges uavhengig av om en offentlig tjeneste utformes som et tiltak, en sammenhengende tjeneste eller på annen måte. Prinsippene for styring i staten som er nedfelt i økonomiregelverket og utredningsinstruksen er vide, og gir rom for at departementene kan tilpasse etatsstyringen til nye måter å jobbe på som understøtter behov for samarbeid mellom statlige aktører og på tvers av forvaltningsnivåer.

Kommunene er selvstendige rettssubjekter som ikke er omfattet av prinsippene for statlig styring. Der utviklingen av sammenhengende tjenester skjer i tett samarbeid mellom stat og kommune, må dette tas hensyn til. For utdypende informasjon vises det til Link til EGEN side)