Hopp til hovedinnhold
07. september 2021
2 minutter å lese

Synes du begrepet økosystem er ullent og hører mer hjemme i naturen? Vi ønsker å oppklare noen uklarheter når vi snakker om økosystem for digital samhandling og sammenhengende tjenester i offentlig sektor.

I naturen oppstår økosystemer og næringskjeder gjennom evolusjon der en rekke organismer samspiller og er avhengige av hverandre. «Digitale økosystemer» bruker vi som et begrep for å beskrive samarbeid mellom mennesker, bedrifter, offentlige etater og organisasjoner. En forutsetning i samhandlingen er bruk av teknologi, tekniske standarder og ulike datakilder. Økosystemer oppstår gjerne organisk og gjennom nettverkseffekter når de rette forutsetningene er til stede.

Økosystem skapes gjennom måten vi samhandler på

Når vi snakker om økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling, mener vi at økosystemet skapes gjennom måten vi samhandler på, på tvers av sektorer fagområder og landegrenser. De ulike aktørene i økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling deler målene i Regjeringens digitaliseringsstrategi. For å oppnå disse ambisiøse målene, bidrar aktørene i økosystemet med delte ressurser, og vi opererer under et sett med rammebetingelser. Alt dette skal bidra til å etablere den samhandlingsevnen som må til for å realisere målene.

Figuren illustrerer hvordan økosystem for nasjonal digital samhandling inngår som en liten del av økosystemet til kommunal sektor, økosystemet til privat sektor, økosystemet til frivillig sektor og økosystemet til statlig sektor. I senter av figuren vises hva som kjennetegner økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling; Økosystemet opererer med et sett med rammebetingelser og delte ressurser og det skapes gjennom aktørenes samarbeid, samhandling og verdiutveksling.

I filmen om økosystem for digital samhandling og tjenesteutvikling forklarer vi at: «Selve økosystemet både er en måte å samhandle på, og en samling verktøy og løsninger som flere kan bruke for å utvikle digitale tjenester».

Dette er en sammenhengende tjeneste

Gjennom å samhandle i økosystemet kan vi få tjenestene til å henge sammen og danne det vi kaller sammenhengende tjenester. Vi beskriver sammenhengende tjenester som hendelser, tjenester og data.

En hendelse kan utløse behov for en tjeneste. Tjenesten bruker og fører til endringer i data. Endring i data fører til en ny hendelse, som igjen kan utløse behov for tjenester. Da snakker vi om en kjede av tjenester.

Hvis tjenestekjeden fremstår sammenhengende for brukeren, altså deg og meg, snakker vi om sammenhengende tjenester.

De ulike begrepene kan du lese mer om i vårt forrige blogginnlegg: Vi må snakke det samme språket i sammenhengende tjenester!

Flere økosystem som krysser hverandre

En sammenhengende tjeneste skaper sitt eget økosystem som krysser ulike andre økosystem innen de forskjellige sektorene og fagområdene den er avhengig av. Det er blant annet evnen til å tilgjengeliggjøre beskrivelser av tjenester og hendelser som binder økosystemene sammen. De bør derfor støtte en tjenesteorientert og hendelsesbasert arkitektur.

Klarer vi å forbedre samhandlingen mellom de ulike økosystemene vil vi være ett skritt nærmere å lage sammenhengende tjenester. Aktørene i økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling tilbyr en rekke ressurser som skaper evne til samhandling mellom de ulike sektor- og fag-økosystemene.

Økosystemet består blant annet av registre, fellesløsninger eller felleskomponenter, standarder, prinsipper og referansearkitekturer. Alle disse ressursene skal bidra til å støtte distribuerte arkitekturer og skape den samhandlingsevnen som må til for å realisere en sammenhengende tjeneste.

De enkelte tjenestene i en sammenhengende tjeneste kan utvikles og forvaltes av de som eier akkurat den biten av tjenestekjeden. Og de delte ressursene i økosystemet kan benyttes som byggeklosser i utviklingen av disse tjenestene. Økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling vil dermed fremme innovasjonskraft ute i de andre økosystemene ved at tjenesteutviklingen skjer distribuert.

Slik lager vi sammenhengende tjenester

I senter av figuren ser vi brukerperspektiv, samarbeid, styring og forankring. Rundt dette senteret vises prosessen for utviklingen av sammenhengende tjenester: Starte sammen, forme sammen og levere sammen. Rundt prosessen vises Hendelse, tjeneste og data og for hver av disse vises evner som kreves. Evner knyttet til hendelse: Inntreffe, publisere, abonnere. Evner knyttet til tjeneste: Tilgjengeliggjøre, sammenkoble og integrere, utvikle, drifte og forvalte. Evner knyttet til data: Dele, finne, vurdere, bru

Denne figuren illustrerer hvilke evner vi må ha for å skape sammenhengende tjenester.

For å skape sammenhengende tjenester er det helt sentralt at vi har evnen til å ta brukerperspektivet og at vi etablerer og sikrer samarbeid og styring mellom aktørene – Vi starter sammen, vi former sammen og vi leverer sammen!

Vi etablerer også evnen til å fange opp når en hendelse inntreffer, til selv å publisere hendelser og gjør det mulig å abonnere på hendelser. Tjenesteeierne må kunne tilgjengeliggjøre beskrivelser av sine tjenester og hendelser slik at tjenestene kan sammenkobles eller integreres med andre tjenester. Du som eier en tjeneste må også dele data slik at andre kan finne de, vurdere de, ta de i bruk og analysere de. I tillegg må økosystemet bestå av verktøy og beste praksis for hvordan data og løsninger bør forvaltes og driftes.

Gjennom økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling ønsker vi å legge til rette for strategisk samordning og koordinering, og tilby virkemidler og rammebetingelser som gjør det mulig for en enkelt virksomhet å etablere sammenhengende tjenester på tvers av alle økosystem, sektorer og fagområder. Vi skal sette brukeren i sentrum, og basere tjenestene på brukernes behov gjennom å kartlegge de ulike brukerreisene.

Arbeidet med livshendelsene er starten på en ny epoke for offentlig sektor. Arbeidet med helhetlige digitale løsninger krever en arbeidsform der brukerperspektiv, samarbeid, forankring og styring på tvers er sentralt. Også pandemien har vist at det rett og slett er tvingende nødvendig at offentlige sektor samarbeider for å løse eksisterende og nye behov på en smidigere måte.

Vi kan ikke bygge én sammenhengende tjeneste, vi må bygge sammenhengende tjenester som en kjede av tjenester. Når brukerreisene er kartlagt, kan vi koble hendelser, tjenester og data til disse og utvikle de sammenhengende tjenestene stegvis.

Vi vil fokusere på hendelser fremfor prosess, da vil digitale tjenester kunne erstatte manuelle tjenester etter hvert som de blir tilgjengelige.

Har du innspill eller kommentarer? Vi hører gjerne fra deg.

Helle Astrid Stedøy
Seniorrådgiver, Digitaliseringsdirektoratet

Helle Astrid Stedøy

Stedøy har jobbet som virksomhetsarkitekt i Digdir siden februar 2020. Hovedarbeidsområdet er nasjonal arkitektur, hvor hun blant annet er med på å utarbeide nasjonal verktøykasse for deling av data, og modeller for felles økosystem og bruk av disse. Stedøy har 14 års erfaring fra OsloMet der hun jobbet med virksomhetsarkitektur, informasjonssikkerhet, GDPR, prosjektledelse, ledet seksjon for brukerstøtte og bidratt i opplæring av ansatte. Stedøy er utdannet cand.mag i IT, statistikk og matematikk ved NTNU.

Portrett Helge Bang
Seniorrådgiver, Digitaliseringsdirektoratet

Helge Norman Bang

Helge Bang har jobbet i Digdir (og Difi) siden 2008. Hovedområdene er nasjonal arkitektur, styring og samordning. Helge har tidligere jobbet med standardisering og deltatt i en rekke utredninger innen Digdirs fagområder.

Portrett Stig Bjarne Dørmænen
Seniorrådgiver, Digitaliseringsdirektoratet

Stig Bjarne Dørmænen

Stig B. Dørmænen har jobbet i Digitaliseringsdirektoratet siden januar 2020. Han kom da fra Brønnøysundregistrene der han jobbet med Felles datakatalog. Stig har stadig ansvaret for datakatalogen på data.norge.no, både som utvikler og arkitekt. Med sin bakgrunn som virksomhetsarkitekt er Stig engasjert i standardiseringsarbeidet i Digitaliseringsdirektoratet, og han er også bidragsyter i ulike prosjekter, blant andre Datafabrikken, Deling av data og Sammenhengende tjenester.

Forfattere

Helle Astrid Stedøy
Helle Astrid Stedøy
Seniorrådgiver, Digitaliseringsdirektoratet
Portrett Helge Bang
Helge Norman Bang
Seniorrådgiver, Digitaliseringsdirektoratet
Portrett Stig Bjarne Dørmænen
Stig Bjarne Dørmænen
Seniorrådgiver, Digitaliseringsdirektoratet

Kommentarer (5)

R

Rolf Jacobsen

07. september 2021

Dette er noe av det beste jeg har lest om sammenhengende tjenester og Økosystem. Det neste steget er ansvarliggjøring og det store spørsmålet er: Må ansvaret sentraliseres eller klarer vi å desentralisere og distribuere ansvaret like godt som oppgavene?

H

Helge Bang

08. september 2021

Ansvaret for hendelser, tjenester og data er distribuert, og det bør det fortsatt være:
For tjenestene vil det som utgangspunkt være det forvaltningsorgan som er gitt myndighet til å utøve myndighet eller utføre tjenesten som er ansvarlig. Dette kan gjøres av andre på forvaltningsorganets vegne.

S

Simen A. W. Olsen

09. september 2021

Særdeles godt skrevet! Dette er til stor inspirasjon – og spennende å bruke for å dele og forstå disse prosessene bedre. Tusen takk!

M

Merete Kvidal

12. september 2021

Takk for god artikkel!
Å se på sammenhengen mellom tjenester på ulike forvaltningsnivå, kan gi høyere kvalitet både i selve systemene og for de som mottar tjenestene. Bra om digdir tar med seg flere dir, og går foran; kvalitetsøkning skjer ikke «av seg selv».

J

Jon Arve Risan

22. september 2021

Med fare for å gjenta Rolf: Dette var bra - og opplysende. Nå tør også jeg bruke begrepet økosystem fordi jeg skjønner at det er alt NorStella bryr seg om. Jeg tror vi skal bruke litt tid på å tegne ut og eksemplifisere konkrete tilfeller der hvor samspillet gir mening. Livshendelsene blir gode eksempler på samspill.

Kommenter

Felt merket med en rød stjerne (*) er obligatoriske.

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
Er du et menneske?
7 + 2 =
Løs dette enkle mattespørsmålet og skriv inn svaret. For eksempel: For 1+3, skriv inn 4.