Mål 4

Vi vurderer status for dette målet som mindre god, med en positiv utvikling det siste året. Andelen offentlige virksomheter som systematisk deler og gjenbruker data til tjenesteutvikling og verdiskapning er fortsatt lav, kommunene henger etter, og deling av data er fremdeles en hindring for sammenhengende tjenester.

Sammenhengende og brukervennlige digitale tjenester fordrer deling av data. Ved utgangen av 2022 var det registrert 1658 datasett i Felles datakatalog, som vist i figuren under. Dette er en økning på 83 fra 2021. Likevel er økningen mindre enn de foregående årene. Man kan argumentere for at økningen naturlig vil avta over tid. Likevel er det verdt å bemerke at kun 64 statlige virksomheter har datasett i datakatalogen. Digdir anslår at dette svarer til om lag en firedel av de virksomhetene som er omfattet av digitaliseringsrundskrivets krav om deling og viderebruk av informasjon.

Et annet hinder for utvikling av sammenhengende og brukervennlige tjenester er forskjellige definisjoner av sentrale informasjonsbegreper. Tall fra IT i praksis 2022 viser at en femdel av virksomhetene fortsatt ser dette som en hindring i stor eller svært stor grad. Dette er en liten oppgang fra 2021.

IT i praksis 2022 viser likevel en positiv utvikling i deling av data på tvers av offentlig sektor fra 2021 til 2022. 21 prosent av virksomhetene oppgir at de sjelden eller aldri deler data med andre offentlige virksomheter. Dette er en positiv nedgang på 5 prosentpoeng fra 26 prosent i 2021, mens det sammenlignet med 2020, hvor 20 prosent oppga at de sjeldent eller aldri deler data med andre, er en tilnærmet flat utvikling.

Den positive utviklingen i tallene fra 2021 til 2022 underbygges også av tall fra SSB. De viser at det var betydelig flere offentlige virksomheter som delte åpne data i tråd med gjeldende retningslinjer i 2022 enn i 2021. Blant kommunene var det i 2022 19 prosent som delte åpne data, mot 10 prosent i 2021. Blant de statlige virksomheter delte 29 prosent åpne data, mot 18 prosent året før. I 2020 var andelen kun 14 prosent.

Andelen som gjenbruker data er fortsatt lav, men stigende

Ifølge tall fra IT i praksis, svarer 22 prosent av virksomhetene at de i stor eller svært stor grad gjenbrukte data fra andre offentlige virksomheter på tvers av sektorområder i 2022, mot 16 prosent i 2021.

Når det gjelder gjenbruk av data fra andre offentlige virksomheter i tjenester som tilbys, var det 35 prosent av statlige virksomheter som i stor grad oppga at de gjorde det, mot 33 prosent i 2021. Tilsvarende tall for kommunene var 20 prosent i 2022 mot 18 prosent i 2021.

Det er verdt å merke seg at 32 prosent av virksomhetene ifølge IT i praksis 2022 opplever datakvalitet som et hinder for digital tjenesteutvikling, og 17 prosent oppgir at de i stor eller svært stor grad opplever at manglende kvalitet på tilgjengelige data er en utfordring for gjenbruk av data fra andre offentlige virksomheter.

Flere har utviklet eller forbedret tjenester basert på åpne data

I år ser vi en positiv utvikling hvor 17 prosent av virksomhetene oppgir at de i stor eller svært stor grad har utviklet eller forbedret digitale tjenester basert på åpne data 2022, mot 12 prosent i 2021, ifølge IT i praksis.

Et ytterligere positivt tegn er at Norge i 2022 konsoliderer plasseringen i kategorien «fast tracker» på modenhetsindikatoren for åpne data i Open Data Maturity Report for 2022, det tredje høyeste av fire modenhetsnivåer. Norge klatrer fra 13. plass til en 10. plass blant de 34 europeiske landene som rapporten dekker.

Digdir vil fra 2023, i samarbeid med SSB, måle nytten ved gjenbruk av data fra offentlig virksomhet i næringslivet i undersøkelsen Bruk av IKT i næringslivet. Dette vil gi oss et bedre grunnlag til å vurdere den del av mål 4 som omhandler potensiale i deling og bruk av data for verdiskaping for næringslivet.

Når det gjelder deling og bruk av data og fremtidens offentlige digitale tjenester er det ifølge IT i praksis 2022 fortsatt ingen som opplyser at de i høy grad har tatt i bruk kunstig intelligens i oppgaver og tjenester. Kun 6 prosent opplyser at de i noen grad har gjort det. Likevel er det verdt å merke seg at 42 prosent tror de vil ta i bruk kunstig intelligens til automatisert saksbehandling innen de neste tre årene. Samtidig er 43 prosent enig eller svært enig i at regelverk må endres for at virksomheten kan automatisere saksbehandling og benytte kunstig intelligens.