Bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor

Bruk av KI i oppgaver og tjenester

Overordnet kan vi si at den faktiske bruken av kunstig intelligens i oppgaver og tjenester i offentlige virksomheter er relativt begrenset. Tallene fra IT i praksis viser at det er et fåtall som oppgir at de har tatt i bruk KI i stor grad; ingen virksomheter har tatt i bruk KI i svært stor grad. På den andre siden er det en viss positiv utvikling å spore. Andelen som svarer at de i svært liten grad har tatt i bruk KI har gått ned 21,4 prosentpoeng, fra 55,4 prosent i 2021 til 39,2 prosent i 2022 og 34,1 prosent i 2023. Andelen som svarer at de i noen grad (3) har tatt i bruk KI har også økt, fra 12 prosent i 2021 til 28 prosent i 2023.

KI-prosjekter i offentlig sektor

Selv om bruken av KI er relativt begrenset for offentlig sektor som helhet, pågår det mange prosjekter hvor KI spiller en vesentlig rolle. Disse er dokumentert i en oversikt utarbeidet av Digdir og NORA over KI-prosjekter i offentlig sektor. Den ble lansert i 2023, og inneholder fra starten 135 prosjekter. Datainnsamlingen er ikke basert på rapportering, men direkte kontakt med antatt relevante aktører. Oversikten er derfor ikke komplett, og vil utvides fortløpende.

47 aktører er representert i oversikten. Prosjektene fordeler seg på sektorer og forvaltningsnivå som vist i figuren over. Helsesektoren står for 54 prosjekter, tilsvarende 40 prosent av totalen, mens den sentrale statsforvaltningen står for 33 prosjekter, tilsvarende 24 prosent.

Få KI-aktiviteter i bruksstadiet

En kartlegging fra 2022, gjennomført av Vestlandsforsking og Rambøll, fant en rekke konkrete KI-prosjekter og KI-aktiviteter i offentlig sektor. Kartleggingen viste samtidig at det var et fåtall prosjekter og aktiviteter som hadde nådd bruksstadiet, altså var i drift eller brukt som del av virksomhetens operative drift. De fleste aktivitetene handlet om utprøving og utvikling.

Blant bruksområdene for KI var forbedring av kvalitet i datagrunnlag, prediksjon av behov i virksomheten og støtte til saksbehandlere. Elementene som oftest karakteriserte KI-prosjektene var maskinlæring/dyplæring, KI som beslutningsstøtte for saksbehandler og automatisering og regelstyrte beslutninger.

Framtidig bruk

Det har vært en ganske markant endring i hva offentlige virksomheter og kommuner mener om framtidig bruk av KI. I 2021 og 2022 viste IT i praksis at et stort flertall av virksomhetene trodde de ville ta i bruk KI i løpet av de neste tre årene. Automatisert saksbehandling var den oppgaven hvor flest virksomheter trodde KI ville tas i bruk. I 2022 var det 58 prosent av virksomheten som trodde de kom til å ta i bruk KI for den typen oppgaver. Deretter fulgte administrative oppgaver med 43 prosent. Det å gi vurderinger som beslutningsstøtte i saksbehandling var det området som færrest trodde de i stor grad ville ta bruk KI.

Resultatene fra 2023 viser to viktige endringer: For det første er det langt færre som ser for seg å ta i bruk KI i løpet av de neste tre årene. Det er nå bare ca. halvparten av virksomhetene som har svart at de i stor eller svært stor grad tror virksomheten vil ta i bruk KI for minst én av oppgavene.

Og for det andre er det nå andre oppgaver hvor flest virksomheter tror de vil kunne benytte KI. Beslutningsstøtte og råd/vurdering i saksbehandling er det alternativet flest virksomheter trekker fram, med 31 prosent. Administrative oppgaver trekkes fram av 24 prosent. Andelen som tror KI i stor eller svært stor grad vil tas i bruk for automatisert saksbehandling har gått ned 35 prosentpoeng, til 23 prosent i 2023.

Årsakene til disse endringene er ikke åpenbare utfra dette tallgrunnlaget. Men det er fristende å koble det til økt oppmerksomhet rundt KI, og at flere har fått et mer nøkternt forhold til teknologien det siste året.

Det kan også trekkes fram at NAV i sin omverdensanalyse peker på potensialet i kunstig intelligens som beslutningsstøtte.