Nye digitale hjelpemidler: Slik styrket vi samvirket i redningstjenesten
Under store redningsaksjoner jobber ofte Hovedredningssentralen sammen med Politiet, redningshelikoptre, og frivillige for å redde liv. Dette gjør den norske redningstjenesten unik, og er en stor styrke for samfunnet. Samtidig krever det mye av dem som skal koordinere aksjonen.
Erfaringene fra flere store hendelser, blant annet leirskredet i Gjerdrum i 2020, synliggjorde behovet for bedre digitale verktøy for samhandling, informasjonsdeling og oppfølging før, under og etter redningsaksjoner.
– Når mange aktører deltar i samme aksjon, er vi avhengige av å dele informasjon effektivt og sørge for felles situasjonsforståelse,
Et digitalt løft for redningstjenesten
Gjennom medfinansieringsordningen til Digitaliseringsdirektoratet fikk Hovedredningssentralen mulighet til å gjennomføre prosjektet «Støtteverktøy for redningstjenesten 2.0».
– Målet var ikke bare å digitalisere enkeltprosesser, men å styrke samvirket mellom aktørene som utgjør norsk redningstjeneste, utdyper Torkildsen.
For å lykkes måtte vi utvikle løsningene sammen med dem som faktisk bruker dem. Derfor etablerte vi et tett samarbeid med Norges Røde Kors, som representant for de frivillige organisasjonene.
Prosjektet tok utgangspunkt i konkrete utfordringer som brukerne opplevde i hverdagen. Vi kartla arbeidsprosesser, identifiserte utfordringer og undersøkte hvordan teknologi kunne bidra til enklere og mer effektive arbeidsformer.
Fra manuelle prosesser til digitale løsninger
Den digitale refusjonsløsningen som kom ut av prosjektet har vært spesielt viktig.
– Frivillige organisasjoner har krav på refusjon for utgifter de pådrar seg under redningsaksjoner, forteller Marianne Pettersen, fagleder regnskap i Hovedredningssentralen.
Tidligere var dette en ressurskrevende prosess basert på manuell utfylling, forsendelse og behandling av skjemaer.
– Med den digitale løsningen kan refusjonskrav sendes inn, behandles og godkjennes elektronisk. Dette har redusert behandlingstiden fra uker eller måneder til timer eller få dager, utdyper Pettersen.
Løsningen brukes av både frivillige organisasjoner, politiet og Hovedredningssentralen, og frigjør tid som kan brukes på beredskap og redningsarbeid fremfor administrasjon.
Prosjektet etablerte også bedre løsninger for statistikk og analyse. Ved å samle data fra aksjoner på en mer strukturert måte har redningstjenesten fått et bedre grunnlag for å lære av erfaringer, identifisere forbedringsområder og utvikle fremtidige tiltak.
Grunnlaget for videre utvikling
– Prosjektet resulterte ikke bare i konkrete produkter. Det la også grunnlaget for videre arbeid for samarbeid og felles situasjonsforståelse i redningsaksjoner.
Gjennom prosjektet ble det gjennomført en omfattende behovsanalyse som dannet grunnlaget for utviklingen av Felles aksjonsstøtteverktøy (FAKS). Som nå er et verktøy som gjør informasjon fra ulike systemer tilgjengelig i én felles løsning, slik at alle aktører får et bedre og mer helhetlig situasjonsbilde under redningsaksjoner.
Midlene fra Digitaliseringsdirektoratets medfinansieringsordning gjorde det mulig å ta det første og viktigste steget. Prosjektet har vist hvordan målrettet digitalisering kan styrke samvirket mellom offentlige og frivillige aktører, redusere ressursbruk og gi bedre støtte til dem som jobber for å redde liv.
– Teknologi er ikke et mål i seg selv. Verdien oppstår når den gjør redningstjenesten bedre i stand til å samarbeide, ta riktige beslutninger og hjelpe mennesker i nød,