Saksbehandlingen i Patentstyret og måten næringslivet kan få tilgang til, ta i bruk, behandle og dele data for immaterielle rettigheter (IRP) skal effektiviseres. Støtte: kr 13 610 623 kroner.
Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design, og et nasjonalt kompetansesenter for immaterielle rettigheter (IPR). Prosjektet Smart tilgjengelighet og selvbetjening i Altinn 3 ble etablert for å øke bruken av Patentstyrets rettighetsdata og gjøre tjenestene mer tilgjengelige gjennom økt selvbetjening og bruk av fellesløsninger.
Bakgrunnen for prosjektet var behovet for å utnytte Patentstyrets data bedre og modernisere digitale tjenester. Prosjektet skulle etablere en ny tjenesteplattform, gjøre rettighetsdata tilgjengelig gjennom åpne standarder og utvikle nye selvbetjeningsløsninger basert på Altinn 3 og andre nasjonale felleskomponenter.
Prosjektet har blant annet levert:
- Ny skybasert tjenesteplattform for digitale tjenester og integrasjon mot Altinn.
- Åpne data for patent-, varemerke- og designområdet gjennom moderne API-er.
- Digitalisering av eldre designsaker og etablering av et mer komplett designregister.
- Nye svarskjemaer i Altinn med integrasjon mot fagsystemer og støtte for store vedlegg.
- Digitalt tidende basert på strukturerte og åpne rettighetsdata.
- En ny felleskomponent for tabellvisning som kan benyttes av andre tjenesteeiere i Altinn.
Prosjektet oppnådde høy måloppnåelse for økt bruk av rettighetsdata og etablerte samtidig en ny tjenesteplattform som gir grunnlag for videre digitalisering, bruk av kunstig intelligens og fremtidig tjenesteutvikling. Flere av de planlagte produktene ble levert, mens enkelte delprosjekter ble prioritert bort eller vurdert som teknisk urealiserbare innenfor prosjektperioden.
Prosjektet er avsluttet.
Suksessfaktorer i prosjektgjennomføringen
Prosjektet hadde stort fokus på å bygge et felles prosjektfellesskap og en felles forståelse av mål og forventninger. Workshops, felles arenaer for læring og opplæring på tvers av erfaringsnivå bidro til å styrke samarbeidet og bygge nødvendig kompetanse gjennom hele prosjektperioden.
Utvikler- og arkitektteamene fikk stor frihet til å velge løsningssted, metodikk og verktøy. Høy grad av tillit og autonomi, kombinert med muligheten til å utvikle løsninger utover et minimumsprodukt der det var hensiktsmessig, bidro til motivasjon, eierskap og gode resultater.
Prosjektet lyktes med å etablere et godt samarbeid mellom ansatte, konsulenter, leverandører og ressurser med ulik erfaringsbakgrunn. En åpen lærings- og delingskultur, støttet av spesialistkompetanse, var viktig for kompetanseoverføring og utvikling av prosjektets leveranser.
Kombinasjonen av junior- og seniorressurser ga gode resultater. Prosjektet bygde kompetanse internt underveis, og erfaringene fra blant annet sommerprosjekt med studenter viste verdien av å kombinere nye og erfarne ressurser i utviklingsarbeidet.
Prosjektet hadde en nær prosjektledelse, god oppdeling i delprosjekter og korte avstander til ledelsen. Dette ga raske beslutningsprosesser, god styring underveis og åpen kommunikasjon gjennom hele prosjektforløpet.
Viktige læringspunkter fra prosjektet
Kompetansebehov bør vurderes grundigere tidlig i prosjektet. Prosjektet erfarte utfordringer med å rekruttere egne utviklere og måtte i større grad enn planlagt benytte eksterne ressurser.
Prosjektet hadde gode erfaringer med å benytte mindre erfarne konsulenter støttet av seniorressurser. Erfaringene vurderes som relevante også for fremtidige rekrutterings- og kompetansestrategier.
Prosjektet erfarte at behovene knyttet til skyplattform, sikkerhet og teknisk oppsett var større enn opprinnelig antatt. Dette bør tas høyde for i planlegging og budsjettering.
Endringer i rammevilkår og bortfall av støttefunksjoner kan påvirke prosjektgjennomføringen. Selv om konsekvensene ble begrensede i dette prosjektet, understrekes behovet for å redusere avhengigheten av enkeltpersoner.
Prosjektet erfarte at bruk av spesialister og erfarne fagressurser på sentrale områder ga gode resultater og bidro til vellykket gjennomføring.
Nøkkelpersoner må ha tilstrekkelig kapasitet til å utføre prosjektoppgaver. Dette er særlig viktig i komplekse prosjekter med lange gjennomføringsløp.
I flerårige prosjekter vil sammensetningen av teamet endre seg. Prosjekter bør planlegges slik at kunnskap og ansvar ikke blir konsentrert hos for få personer.
Prosjektet erfarte at innspurten krevde mer tid og kapasitet enn forventet, særlig når produkter nærmer seg ferdigstillelse eller forsinkelser oppstår.
Selv om prosjektet arbeidet smidig, erfarte man at mål, omfang og forventede resultater bør beskrives tydeligere. Uklare forventninger til effekt og leveranser ble opplevd som en utfordring.
Prosjektet erfarte utfordringer med å etablere en representativ brukergruppe og rekruttere deltakere til testing og tilbakemeldinger. Brukerinvolvering bør planlegges tidligere og mer systematisk.