Tiltaket kommer fra arbeidet med den prioriterte livshendelsen Alvorlig sykt barn (ASB). ASB har vært igjennom en StimuLab-prosess, og dette er det første tiltaket som skal realiseres. Støtte: 57 383 633.
Prosjektet Enklere tilgang til informasjon (ETI) skal gjøre det enklere for barn og unge med sammensatte behov, og deres familier, å finne relevant informasjon om rettigheter, tjenester, behandlingstilbud og hjelpetiltak på tvers av offentlig sektor. Bakgrunnen for prosjektet var at informasjonen ofte er fragmentert, vanskelig tilgjengelig og spredt på tvers av mange virksomheter og tjenester.
Riksrevisjonen har pekt på at familier med barn som har sammensatte behov bruker betydelig tid og ressurser på å orientere seg i et komplekst offentlig tjenestelandskap. Prosjektet retter seg derfor primært mot barn og unge med sammensatte behov og deres foresatte, og sekundært mot fagpersoner som bistår målgruppen.
Gjennom prosjektet ble det utviklet en ny løsning basert på kunstig intelligens for å samle, strukturere og tilgjengeliggjøre offentlig informasjon på tvers av sektorer. Prosjektet endret underveis tilnærming fra en API-basert løsning til bruk av kunstig intelligens og såkalt Retrieval-Augmented Generation (RAG), noe som åpnet for nye muligheter for sammenstilling og presentasjon av informasjon.
Prosjektet har blant annet levert:
- Svarveien, en KI-basert løsning for innhenting og formidling av relevant informasjon.
- Solvei, en chatbot for brukerne.
- Et administrasjonsgrensesnitt for analyse, kvalitetsforbedring og styring av innhold.
- Etablert ETI-rådet som skal bidra til videre samordning og utvikling av løsningen.
Løsningen ble pilotert i Sarpsborg og Fredrikstad i 2025. Prosjektet videreføres som en tjeneste etter prosjektslutt, med Norsk helsenett som ansvarlig for drift, forvaltning og videreutvikling i samarbeid med Helsedirektoratet.
Prosjektet er avsluttet.
Suksessfaktorer i prosjektgjennomføringen
Prosjektet var opprinnelig planlagt med API-basert innhenting og sammenstilling av informasjon. Da nye muligheter oppsto etter lanseringen av ChatGPT, klarte prosjektet å omstille seg raskt og ta i bruk en ny teknologisk tilnærming basert på kunstig intelligens. Dette var avgjørende for videre utvikling av løsningen.
Samarbeidet mellom de deltakende virksomhetene og departementene var en sentral suksessfaktor. Bidrag og støtte fra blant annet Udir, Statped, Digdir, KS, Nav, Norsk helsenett og Helsedirektoratet var viktig for å nå prosjektets mål og håndtere utfordringer underveis.
Prosjektet peker på mangel på etablerte modeller for drift, utvikling, forvaltning og finansiering av innovative tverrsektorielle tiltak. At Norsk helsenett overtok eierskapet til ETI fra juni 2025 trekkes frem som en viktig milepæl for videreføring av løsningen.
Samarbeidet med Digdir bidro til utviklingen av en egen LOS-struktur for området. Dette har gjort det mulig å merke og strukturere innhold slik at informasjon lettere kan gjenfinnes og brukes på tvers av offentlige virksomheter.
Viktige læringspunkter fra prosjektet
Prosjektet viser verdien av å bruke medfinansieringsordningen til å utforske nye måter å løse komplekse samfunnsutfordringer på. Selv om gevinstene for familiene fortsatt ligger frem i tid, vurderes erfaringene med KI som viktige for framtidig utvikling av tilsvarende løsninger i offentlig sektor.
For å lykkes med sammenhengende tjenester på tvers av sektorer er det behov for klare modeller for eierskap, finansiering og forvaltning. Både tjenesten og den tekniske løsningen bør ha et tydelig forankret ansvar i forvaltningen.
Tilgang til nødvendig kompetanse innen kunstig intelligens er avgjørende for å lykkes med denne typen prosjekter, og etterspørselen etter slik kompetanse er stor.
Kvaliteten i løsningen må vurderes i et tverrsektorielt perspektiv. Håndtering av innhold fra flere sektorer øker kompleksiteten og stiller nye krav til hvordan informasjon struktureres og forvaltes.
Samarbeid på tvers av sektorer er viktig, men medfører også økt kompleksitet og høyere kostnader både i prosjektfasen og senere i utprøvings-, drifts- og forvaltningsfasen. Dette bør tas høyde for i planlegging og budsjettering.
Prosjektet trekker frem betydningen av gode nullpunktsmålinger og samfunnsøkonomiske analyser. Dette har vært viktig for forankring, finansiering, beslutningsprosesser og synliggjøring av forventede gevinster.
Prosjektet viser til læringspunkter som også er omtalt i Riksrevisjonens arbeid med sammenhengende tjenester, og fremhever verdien av å bygge videre på erfaringer fra tidligere tverrsektorielle initiativer.