Helsedirektoratet skal legge til rette for at pasienter kan få digitale behandlings- og egenbehandlingsplaner, ved å dele og sammenstille data fra ulike kilder. Støtte: kr 41 735 000 kroner.
Prosjektet Digital behandlings- og egenbehandlingsplan ble etablert for å styrke samhandlingen mellom pasienter og helsepersonell og bidra til mer helhetlige pasientforløp. Bakgrunnen for prosjektet var at pasienter i begrenset grad hadde tilgang til digitale behandlingsplaner, samtidig som helsepersonell manglet gode verktøy for å dele informasjon og koordinere oppfølging på tvers av tjenestenivåer. Dette var særlig utfordrende for pasienter med alvorlig sykdom eller sammensatte behov, hvor flere behandlere er involvert.
Prosjektet bygget videre på erfaringer fra blant annet Primærhelseteam og Digital hjemmeoppfølging, hvor det ble identifisert et behov for digitale løsninger som gjør det mulig å dele behandlings- og egenbehandlingsplaner mellom pasienter og helsepersonell.
Gjennom prosjektet ble det utviklet:
- Løsning for helsepersonell i kjernejournalportalen.
- Løsning for innbyggere på Helsenorge.
- Klinisk innhold for behandlings- og egenbehandlingsplaner.
- Veiledere for pasienter og helsepersonell.
- API-er og database for løsningen.
Løsningen som ble utviklet er en minimumsløsning som ble prøvd ut på et begrenset antall pasienter i Nord-Norge. Erfaringene fra utprøvingen viser at både pasienter og behandlere ser et betydelig potensial for bedre samhandling og mer helhetlig oppfølging dersom løsningen videreutvikles og tas i bruk i større skala.
Prosjektet er avsluttet.
Suksessfaktorer i prosjektgjennomføringen
Den smidige arbeidsformen gjorde det mulig å justere både løsning og tilnærming underveis i prosjektet. Prosjektet kunne dermed tilpasse seg ny innsikt og håndtere utfordringer fortløpende gjennom prosjektperioden.
Et tett samarbeid mellom Helsedirektoratet, Norsk helsenett, Helse Nord RHF og Direktoratet for e-helse var avgjørende for gjennomføringen. Samarbeidet bidro til felles problemløsning, koordinering og utvikling av løsningen på tvers av sektoren.
Den smidige arbeidsformen ga deltakerne mulighet til å påvirke utviklingen av løsningen underveis. Etter hvert som aktørene ble kjent med arbeidsformen, opplevdes den som både nyttig og motiverende, og bidro til økt engasjement og eierskap til løsningen.
Viktige læringspunkter fra prosjektet
Det er viktig å ha en plan for finansiering også etter at medfinansieringsperioden er avsluttet. Dette er nødvendig både for å sikre videreføring av løsningen og for å skape forutsigbarhet for samarbeidspartnere og leverandører.
Prosjektet må være godt forankret i alle samarbeidende virksomheter. Forankringsarbeidet bør skje kontinuerlig gjennom hele prosjektperioden og på alle nivåer i organisasjonene.
Når man arbeider smidig, er det viktig å bruke tid på å informere og involvere samarbeidspartnere i metodikken. Arbeidsformen kan være uvant, og manglende forståelse for hvordan løsningen utvikles stegvis kan føre til usikkerhet og misforståelser. God kommunikasjon om arbeidsformen er derfor avgjørende.