Prosjektet skal utvikle en felleskomponent som sørger for automatisk data- og informasjonsflyt mellom velferdsteknologiske løsninger (VFT) og kommunale fagsystem (EPJ). Støtte: kr 23 962 411.
Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) er en nasjonal samhandlingstjeneste som gjør det mulig å overføre informasjon automatisk mellom velferdsteknologiske løsninger og kommunenes elektroniske pasientjournaler (EPJ). Prosjektet ble etablert fordi manglende integrasjon mellom slike løsninger ble sett på som en viktig hindring for økt bruk av velferdsteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Før prosjektet måtte mye informasjon registreres manuelt i pasientjournalene. Dette ga høy ressursbruk, risiko for feilregistreringer og forsinkelser i tilgangen til viktig informasjon. Målet med prosjektet var å utvikle et nasjonalt knutepunkt som legger til rette for automatisert journalføring og enklere datadeling mellom velferdsteknologiske løsninger og journalsystemer.
Prosjektet har blant annet levert:
- Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) som nasjonal tjeneste.
- Standardiserte grensesnitt basert på FHIR-standarder.
- Integrasjoner mot alle journalsystemene som benyttes i kommunal pleie- og omsorgstjeneste, inkludert Helseplattformen.
- Integrasjoner mot de mest brukte velferdsteknologiske løsningene i det norske markedet.
Ved prosjektslutt var 34 kommuner koblet til VKP, tilsvarende over 2 millioner innbyggere. Tjenesten tilbys i kommuner som representerer om lag 37 prosent av Norges befolkning. Norsk helsenett overtok drift og forvaltning av løsningen i november 2022, og fra 2024 er VKP innlemmet i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger.
Prosjektet er avsluttet. VKP er videreført som en nasjonal tjeneste hos Norsk helsenett.
Suksessfaktorer i prosjektgjennomføringen
Finansiering over flere år ga prosjektet stabile rammer og forutsigbarhet i utviklingen av tjenesten. Dette gjorde det mulig å arbeide langsiktig med både utvikling, utprøving og skalering.
Statens initiativ til å utvikle og tilby en felles tjeneste for datadeling mellom velferdsteknologiske løsninger og elektroniske pasientjournaler ble godt mottatt. Tjenesten har gitt dokumenterte gevinster for kommunene og de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Prosjektet har stimulert til økt digitalisering og modernisering i kommunal helse- og omsorgstjeneste gjennom bedre informasjonsflyt og økt bruk av velferdsteknologi.
Arbeidet har bidratt til standardisering av grensesnitt for datadeling og tilrettelegging av eksisterende EPJ-systemer for mer effektiv utveksling av informasjon. Dette har lagt et viktig grunnlag for videre samhandling og skalering.
Viktige læringspunkter fra prosjektet
Eierskap, finansieringsmodell og forvaltningsstruktur for produkter som skal skaleres bør avklares tidlig i prosjektet. Dette gir bedre forutsigbarhet og legger til rette for videreføring etter prosjektperioden.
Prosjekter bør ha tilgang til nødvendig tverrfaglig kompetanse, både internt i prosjektet og hos virksomhetene som skal ta løsningene i bruk.
Kommunene trenger kompetanse innen blant annet behovsanalyse, integrasjoner, personvern, informasjonssikkerhet og leverandøroppfølging for å lykkes med datadeling og samhandling.
Skalering av nye tjenester krever kompetanse og kapasitet innen tjenesteutvikling, endringsledelse, veiledning, drift og forvaltning. Dette må planlegges og bemannes tidlig.
Det er viktig å skape arenaer der tekniske og faglige ressurser kan samarbeide og dele erfaringer på tvers av organisasjonen.
Kommuner har ulike forutsetninger, systemlandskap og behov. Lokale forskjeller må tas hensyn til for å skape framdrift og sikre felles forståelse.
For å bygge forutsigbarhet i et marked under utvikling er det viktig med tydelige prioriteringer fra politisk ledelse og samordnet kommunikasjon fra sentrale statlige aktører. Dette bidrar til å redusere usikkerhet hos kommuner og leverandører.