Prosjektet er en del av satsingen på å etablere nasjonale, digitale innbyggertjenester innen helsesektoren. Støtte: kr 15 000 000.
Prosjektet er spesielt innrettet mot ungdom, og er koordinert med DigiUng-prosjektet. Det skal gi brukerne mulighet for timeavtaler og digital, sikker dialog med helsestasjonene, og vil gi de ansatte en bedre organisert hverdag, Både brukere og kommuner vil spare tid, og kvaliteten og sikkerheten i dialog og oppfølging vil bli bedre.
Prosjektet er gjennomført som et nasjonalt samarbeidsprosjekt. Oslo kommune ledet prosjektet, og etablerte et samarbeid med Bergen kommune, Stavanger kommune og Haugesund kommune, KS, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF (NHN). Dette ble et viktig samarbeid for utvikling, forvaltning og innføring av løsningen. Prosjektet har også samarbeidet med de tre EPJ-leverandørene på området (Visma, InfoDoc og CGM).
De deltakende kommunene er valgt på bakgrunn av å dekke flest mulig av de EPJ-løsningene for helsestasjon som finnes på det norske markedet slik at videre utbredelse til andre kommuner skal bli enklere.
Dette prosjektet har som mål å realisere digitale tjenester som vil bidra til gevinster innenfor følgende områder:
- Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (Ungdomsløsning)
- Svangerskaps- og barselomsorgen, Helsestasjon 0-5 år (Basis-tjenester)
Prosjektet er avsluttet.
Suksessfaktorer i prosjektgjennomføringen
- Grundig innsiktsarbeid, tett samarbeid med ansatte i tjenesten og innbyggere.
- Samarbeidsmodellen i prosjektet; kommuner, statlige virksomheter og EPJ-leverandørene har samarbeidet tett om å utvikle brukervennlige og nyttige løsninger.
Gjenbruk av felleskomponenter: prosjektet har utviklet løsningen basert på Helsenorge, ID-porten og EPJ-funksjonalitet.
Prosjektet har hele veien fått god støtte hos beslutningstagere/styringsgruppen og prosjekteier.
Styringsgruppen har vært risikovillige og besluttet oppstart av gjennomføringen selv om finansieringen ikke var på plass.
Gjenbruk av samarbeidsmodell, deltakere, løsningsvalg og ressurspersoner fra DigiHelse-prosjektet.
Godt etablert og flat prosjektstruktur med nasjonal prosjektleder, prosjektleder(e) fra NHN og prosjektleder for de ulike kommunene som har etablert et godt og effektivt samarbeid.
- Regelmessige prosjektmøter og lokale styringsgruppemøter (frekvens og lengde etter behov).
- Gjennomføring av erfaringsmøter med andre deltakende kommuner.
- Ukentlige statusmøter med avdelingslederne i pilotperioden.
- Tett dialog med ledere på ulike nivå og god kommunikasjon ut til tjenesten (iht. lokal kommunikasjonsplan som var eid av lokal kommunikasjonsressurs i prosjektet).
- Involvering og god informasjon ut til tjenesten (spørreundersøkelser, videoer, informasjonsskriv, etc.)
Opplæring av de ansatte i tjenesten der man kombinerte individuell opplæring med gruppeopplæring.
Koblet på gevinstansvarlige fra starten av og jobbet med gevinstarbeid gjennom hele prosjektet.
Brukte betydelig tid på involvering og implementering i de ulike byområdene.
Viktige læringspunkter fra prosjektet
Invester i å sikre en tydelig felles forståelse blant alle deltakere av formål, rammer, roller og prosess ved oppstart av prosjektet.
Etablering av avtaler med EPJ-leverandørene fra kommunal side har vært viktig for å skape fremdrift og forankring.
Prosjektet har finansiert utviklingskostnader i EPJ-løsningene på vegne av alle kommunene. Dette har vært viktig og en nøkkel til raske leveranser og prioritet fra leverandørene
- Prosjektet burde vært tidligere ute med å avklare forvaltning- og prismodell for løsningen.
- Modell for nasjonal innføring må avklares tidlig.
Pilotering sikrer en god overgang mellom prosjekt og drift, og legger til rette for at kommuner tar eierskap over løsningen, endringsledelse og gevinstoppfølging.
Faste, regelmessige statusmøter i utviklingsfasen er viktig for å holde fremdrift.
Åpen og ærlig kommunikasjon mellom alle aktørene er helt essensielt for at prosjektet samlet sett skal lykkes.
Det å rigge arbeidet som prosjekt i kommunene, med tydelige roller og ansvarsfordeling, bidrar til at løsningen blir testet og innført på en god måte, og man skaper eierskap til prosjekt, løsning og gevinster.