128 millioner i medfinansiering til åtte prosjekt

Åtte ulike digitaliseringsprosjekt får nå foreløpig tilsagn om til sammen 128,1 millioner kroner fra medfinansieringsordningen. Prosjektene skal blant annet lage en informasjons- og samhandlingstjeneste for barn og unge med sammensatte behov, tilgjengeliggjøre flysikkerhetsdata, anskaffe et nytt søknads- og saksbehandlingssystem innenfor eksportkontroll og lage et nytt elektronisk saksbehandlingssystem for håndtering av tilskuddssøknader fra næringslivet.

- Medfinansieringsordningen i år vil være med på å finansiere mange gode prosjekt. Prosjektene som nå får foreløpig tilsagn har til sammen gevinster tilsvarende en netto nåverdi på om lag 2,1 milliarder kroner over 10 år. Prosjektene gir vesentlige gevinster hos innbyggere og næringsliv, og støtter opp under målet om sammenhengende tjenester i offentlig sektor

Ordningen skal gi bedre tjenester til brukerne og effektivisere offentlig forvaltning. Siden 2016 har i alt 81 prosjekt fått tilsagn om til sammen 889,3 millioner kroner. Samlet netto nåverdi for prosjektene er beregnet 28,3 milliarder kroner over 10 år.

Medfinansiering er med på å gjennomføre digitaliseringsstrategien

Retningslinjene for medfinansieringsordningen ble i 2020 endret slik at det blir lagt større vekt på om prosjektene støtter opp under Digitaliseringsstrategien «Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025.»

Konkret betyr dette at strategisk prioriterte fellesløsninger (infrastruktur, plattformer m.m.) og tverrgående tiltak (sammenhengende tjenester) skal ha et fortrinn. Det samme skal tiltak som er knyttet til de syv prioriterte livshendelsene i strategien. To av prosjektene som nå får foreløpig tilsagn om medfinansiering er med på å støtte opp under livshendelsene «Dødsfall og Arv» og «Alvorlig sykt barn».

Kort om prosjektene og samfunnsnytten

  • Statsforvalteren i Vestfold og Telemark erfarer at dagens papirbaserte saksbehandling og informasjonsflyt om gravferd og gravlegging er tidkrevende, samtidig som det ikke ivaretar personvernet i tilstrekkelig grad. Det skal lages en nettbasert tjeneste for å avklare hvem som sørger for gravferden og for registrering (og digital videreformidling) av valgene den som sørger for gravferden tar om bl.a. kremasjon, type grav, kommune for gravlegging mv. Tjenesten vil erstatte dagens papirskjema. Dette vil føre til tidsbesparelser for innbyggere og kommuner, samt bedre informasjonsflyt og sterkere personvern.

  • Helsedirektoratet har gjennomført kartlegginger som viser at barn og unge med sammensatte behov, og deres pårørende, har et stort behov for lett tilgjengelig informasjon om sykdom, tilstand, tjenester, rettigheter og mulige hjelpetiltak. Kartleggingene ble blant annet gjort ved hjelp av Stimulab-ordningen til Digdir og livshendelsen alvorlig sykt barn (ASB). I prosjektet skal det lages en informasjons- og samhandlingstjeneste, i tillegg til innbyggers informasjonskanal. Dette vil gi tidsbesparelser for privatpersoner og kommunal sektor – men viktigere enn det, korrekt og oppdatert formidling av informasjon fra Helsedirektoratet og andre statlige aktører, som bl.a. styrker mulighet for økt likebehandling og forutsetninger for tidlig innsats.

  • Helsedirektoratet ønsker å iverksette tiltak som kan redusere arbeidsbelastningen og øke kapasiteten til landets fastleger. Fastlegekonsultasjoner kan foregå både fysisk og elektronisk, men det er tilfeldig og i stor grad varierende hvor effektiviserende den elektroniske kommunikasjonen er. Tekstmeldinger som sendes fra pasient til fastlege befinner seg ofte utenfor nødvendighetskategorien innenfor en medisinsk setting, noe som medfører en unødvendig arbeidsbelastning for fastlegene. Produktet som skal leveres er en såkalt triageringsløsning. Dette er en løsning som prioriterer behandling av pasienter basert på hvor alvorlig pasientens medisinske tilstand er. Pasienten blir bedt om å svare på noen enkle spørsmål via helsenorge.no og mottar anbefalte behandlinger (fysisk, telefon, tekst) i andre enden. Denne informasjonen går så videre til fastlegens elektroniske pasientjournal (EPJ). Dette vil bl.a. føre til tidsbesparelser ved konsultasjoner for fastlegene, færre unødvendige tekstmeldinger, økt pasientsikkerhet og økt helsekompetanse i befolkningen.

  • Luftfartstilsynet har startet arbeidet med å gjøre flysikkerhetsdata tilgjengelig gjennom Safety Intelligence (SI), men verktøyet som eksisterer per i dag trenger et betydelig løft for å kunne bli et verktøy som kan benyttes av samtlige aktører i norsk luftfart. Formålet med tilgjengeliggjøring av flysikkerhetsdata er at aktørene kan forbedre sitt eget flysikkerhetsarbeid og dermed øke flysikkerheten i Norge. Løsningen som skal lages skal kunne sette sammen datasett basert på data fra mange kilder, som Luftfartstilsynet kan bruke til å tilgjengeliggjøre en rekke oversikter, som interaktive dashboards og en dataportal med tilgjengelige datasett. Dette vil bl.a. føre til spart ventetid for reisende, reduksjon i forsikringsskader og pasientkompensasjon og færre driftsavbrudd i luftfarten.

  • Utenriksdepartementet (UD) skal anskaffe et nytt søknads- og saksbehandlingssystem innenfor eksportkontroll som er tilpasset den raske utviklingen innenfor fagfeltet. UD forventer at antall saker og sakenes kompleksitet vil øke, samt at feltet vil berøre flere bransjer og virksomheter i Norge enn tidligere, inkludert akademia. Det er derfor viktig at det nye systemet er dimensjonert for fremtidens eksportkontroll og kravene dette stiller til effektivitet, kvalitet, sporbarhet og grundighet. Det skal lages et nytt system for søknader og tillatelser, samt kommunikasjon med UD – i tillegg til et nytt saksbehandlingssystem for eksportkontroll. Det skal også lages et nytt system for operativ eksportkontroll og integrasjon mot Tolletatens system. Dette vil gi tidsbesparelser i saksbehandlingen for UD, samt for privat næringsliv. Dette vil også bl.a. føre til økt kapasitet, kvalitet, sporbarhet, sikkerhet og personvern innenfor eksportkontroll.

  • Universitetet i Bergen skal skape en mer brukerrettet, engasjerende og helhetlig studentreise gjennom et student-dashboard som samler informasjon og tjenester som studentene bruker i sin studiehverdag, og bidrar til en engasjerende og persontilpasset opplevelse. Dashboard skal være dynamisk og følge studenten gjennom hele studietiden fra de søker, har takket ja til studieplass, og så lenge de har et aktivt forhold til UiB. Målet er å samle informasjon og tjenester fra andre systemer, vise vei videre, gi oversikt og skape trygghet og engasjement på en digital flate i oppstarten for de nye studentene. Tiltaket vil gi innspart tid for studiekonsulenter, mindre tid brukt på hver student for å svare på spørsmål og forklare sammenhenger. Studentene sparer tid ved at mye informasjon er samlet i samme løsning.

  • Norges forskningsråd har et utdatert system for søknadsbehandling av tilskudd til næringslivet. Systemet har høye vedlikeholdskostnader, og er ikke tilpasset nye brukerbehov og nye måter å jobbe på. Det skal lages et nytt, elektronisk saksbehandlingssystem for håndtering av tilskuddssøknader fra næringslivet – til bruk for både sluttbruker og saksbehandler. I tillegg skal det lages en elektronisk løsning for mottak av data, samt håndtering av brukerdata fra næringslivet for saksbehandler. Til slutt skal det også lages flere selvbetjeningsløsninger innenfor helhetlig tjenestemodell for Forskningsrådet. En mer effektiv og raskere saksbehandling vil gi tidsbesparelser internt i virksomheten, så vel som for næringslivet. Det nye IT-systemet vil også redusere driftskostnader internt i virksomheten.

  • Statens sivilrettsforvaltning forvalter saksbehandlingssystemet for søknader om uttak fra bankkonto for personer med verge. For godkjente søknader benyttes økonomisystemet Agresso, for utbetaling til verges konto. Økonomisystemet er utdatert og får ikke lenger sikkerhetsoppdateringer, noe som øker risikoen på angrep. Det tilfredsstiller heller ikke lenger kravene til bl.a. anti-hvitvaskingsregelverket og personvernforordningen (GDPR), og krever tunge manuelle prosesser fra både saksbehandler og verge. Agresso skal avvikles, og i stedet skal det innføres en integrasjon mot bankenes betalingstjenestedirektiv (Revised Payment Services Directive, forkortet PSD2) programmeringsgrensesnitt (API) ved bruk av en tredjeparts tilbyder. Dette vil gi store tidsbesparelser, særlig for saksbehandler i virksomheten, men også for verge. Det er også nyttig for næringslivet at en offentlig aktør bidrar til å forme og bruke PSD2/Open Banking på markedet. Funksjonelt kan løsningen sammenlignes med Vipps.

Disse prosjektene har fått støtte tidligere

Gevinster skal realiseres

Alle tiltak som får medfinansiering må dokumentere at de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. De åtte prosjektene som nå får foreløpig tilsagn om midler, har til sammen en netto nåverdi på om lag 2,1 milliarder kroner over 10 år. Det omfatter nytteeffekter i både offentlig og privat sektor.

Prosjektene må innen 1. august levere en gevinstrealiseringsplan for å få endelig tilsagn om midler. Denne skal vise gevinster i egen virksomhet, i andre statlige virksomheter og i kommuner. Det gjelder både kvantitative og kvalitative gevinster. Virksomhetene må også beskrive hvordan de vil følge opp og måle at gevinstene blir realiserte.

Kontakt

Nour-Eddine Elkadi

Rådgiver, Digitaliseringsdirektoratet
Telefon: +47 98 66 66 61

Helge Norvik Almås

Rådgiver, Digitaliseringsdirektoratet
Telefon: +47 48 25 98 42