Ressurser KI

Her deler vi ulike nasjonale og internasjonale ressurser om kunstig intelligens (KI). Her finner du tips til ressurser for å lære mer om KI og ressurser som skal bidra til ansvarlig bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.

DENNE SIDEN ER UNDER UTVIKLING OG INNHOLDET KAN BLI ENDRET

Hvor kan jeg lære om kunstig intelligens?

Med kunnskap om hva kunstig intelligens (KI) er, blir det lettere å forstå hvordan KI kan brukes, gevinstene ved KI, men også de samfunnsutfordringen denne typen løsninger kan skape.

Det finnes svært mange ressurser for å lære om kunstig intelligens. Et godt sted og starte "Elements of AI". Dette er gratis nettkurs utviklet av Reaktor, Helsingfors Universitet og Feed. NTNU tilbyr kurset på norsk. Kurset passer for deg som vil lære om hva KI er, hvordan KI utvikles, og hva teknologien kan (og ikke kan) brukes til. Kurset er tekstbasert og kombinerer teori med praktiske oppgaver. Gjennomsnittlig tid for å fullføre kurset er 25 timer, og du kan ta det i ditt eget tempo.

Digital Norway tilbyr også ulike kurs om kunstig intelligens. Kursene er digitale og gratis. Flere av disse er mikrokurs og introkurs og kan dermed gi deg en rask innføring i disse temaene.

Dersom du foretrekker videokurs har PBS kursserien "Crash Course: Artificial Intelligence". Kurset er på engelsk og går grundig igjennom mange ulike sider ved kunstig intelligens på en pedagogisk måte.

Har du noen ressurser du mener bør være her? Da vil vi gjerne høre fra deg. Ta kontakt med oss på kunstigintelligens@digdir.no

Det finnes mange gode ressurser for å fordype deg enda mer om kunstig intelligens:

  • AI-forskeren Robert Miles har laget en YouTube-kanal for "Artificial Intelligence Safety Research". Dette kan nok oversettes til "trygg bruk og utvikling av kunstig intelligens", men det handler ikke først og fremst om tradisjonell informasjonssikkerhet. På kanalen går Robert Miles gjennom spørsmål knyttet til å sørge for at målene og interessene til AI samsvarer med våre mål og interesser, såkalt "AI alignment".
  • 3Blue1Brown er hovedsaklig en YouTube-kanal som går i dybden på ulike emner spørsmål på en interaktiv og pedagogisk måte. Kanalen har særlig en serie om nevrale nett som kan være interessant for deg som ønsker å lære om grunnleggende deler av nevrale nett slik som "gradient descent" og "backpropagation".
  • TwoMinutePapers er en YouTube-kanal som gjennomgår sentral forskning på Kunstig Intelligens. Kanalen tar for seg ulike artikler på en effektiv og interaktiv måte. Kanalen har flere videoer som går gjennom ChatGPT og den underliggende teknologien, GPT.
  • Computerphile er en YouTube-kanal tilknyttet Universitetet i Nottingham. Her går ulike forskere gjennom sentrale spørsmål og problemstillinger innenfor informatikk. Flere av videoene knytter seg til kunstig intelligens. Det er blant annet en serie om dataanalyse som kan være nyttig grunnkunnskap for å bedre forstå kunstig intelligens. Kanalen har i tillegg videoer om den nye ChatGPT, både om hvordan den virker og hvordan avdekke at AI har produsert en tekst.

Tekniske og sikkerhetsfaglige ressurser

Her peker vi på ulike ressurser som kan være nokså tekniske. Flere av dem er hovedsaklig rettet mot teknologer og personer som jobber med informasjonssikkerhet. Under punktet, "Strategi og regelverk", finner du flere strategier som ikke er så tett knyttet til teknologien.

I fagforum for kunstig intelligens har flere offentlige virksomheter presentert ulike prosjekter med bruk av kunstig intelligens:

Tekniske verktøy

OECD har laget en katalog med oversikt over verktøy og metrikker for trygg og pålitelig kunstig intelligens. Katalogen gjør det lettere å finne verktøy og metrikker som kan bidra til å utvikle og distribuere trygge og pålitelige KI-systemer.

Kunstig intelligens og informasjonssikkerhet

OWASP er kjent for sin topp 10-liste over de største sikkerhetsrisikoene i programvare. De har også laget en veiledning for AI-sikkerhet og personvern. Veiledningen gjennomgår ulike sikkerhetsrisikoer ved bruk av AI, samt noen spørsmål knyttet til personvern. Spørsmålene knyttet til personvern er noe mer teknisk og sikkerhetsfaglig rettet enn typiske personvernveiledere.

Strategi og regelverk

Nasjonale ressurser

Et sentralt dokument for kunstig intelligens i Norge er regjeringens strategi for kunstig intelligens (KI-strategien) fra 2020.

Kunstig intelligens kommer trolig til å få betydning for alle offentlige og private virksomheter i årene fremover. Av denne grunnen så jobbes det i dag med kunstig intelligens i mange ulike virksomheter i Norge. Her gir vi deg en oversikt over ulike nasjonale ressurser:

Kunstig intelligens er en fagdisiplin som berører mange ulike rettsområder og samfunnsområder. Der hvor kunstig intelligens brukes på eller i tilknytning til personopplysninger kan det oppstå ulike personvernspørsmål. Personvernregelverket kan imidlertid være vanskelig å navigere i ved bruk av nye løsninger som kunstig intelligens. Datatilsynets regulatoriske sandkasse skal hjelpe enkeltaktører med å følge regelverket og utvikle personvernvennlige løsninger.

EU og Europarådet

Den europeiske tilnærmingen til kunstig intelligens er basert på beste praksis og tillit. Den er rettet mot å fremme forskning og industri, og samtidig sikre sikkerheten og grunnleggende rettigheter. Det har kommet en rekke initiativer fra EU, men den mest sentrale er forslaget til en ny forordning for kunstig intelligens. Den skal legge til rette for innovasjon og bruk av kunstig intelligens samtidig som man møter risikoer som kan følge av denne typen teknologi. Reglene vil gjelde for de som utvikler, tilbyr og bruker kunstig intelligens.

AI Watch er et initiativ fra EU-kommisjonen (EC) i fellesskap utviklet av EC Joint Research Centre (JRC) og Generaldirektoratet for kommunikasjonsnettverk, innhold og teknologi (DG CONNECT).

AI watch følger utviklingen, opptakten og innvirkningen av kunstig intelligens for Europakommisjonen. De har produsert en rekke rapporter som er relevant for bruk av KI i offentlig sektor. Disse er som følger:

Europarådets Committee on Artificial Intelligence (CAI) jobber med å skape et passende rettslig instrument innen utvikling, design og bruk av KI- systemer. Det skal baserest på Europarådets standarder vedrørende menneskerettighet, demokrati og rettsikkerhet, og bidra til innovasjon. Dette skal leveres innen utgangen av 2023, og Norge er representert ved Justis- og beredskapsdepartementet.

Et av de viktigste bakgrunnsdokumentene for dette arbeidet er Feasibility study on a legal framework on AI design, development and application.

Andre internasjonale ressurser

Spørsmål om regulering av kunstig intelligens er ikke begrenset til Norge og Europa. Også på et globalt nivå og i andre store land er det flere initiativer.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er en internasjonal organisasjon som jobber for å utforme politikk som fremmer velstand, likhet, muligheter og velvære for alle. Det er flere relevante ressurser fra OECD knyttet til AI:

Selv om reguleringen i USA ikke er direkte relevant for Norge, er det interessant å se at USA har lansert en Blueprint for an AI Bill of Rights.

Ressurser fra ikke-offentlige organer

I tillegg til nasjonale og internasjonale initiativer er det også ulike organisasjoner som er aktive i feltet for regulering av kunstig intelligens.

Algorithm Watch er en non-profit forsknings- og beslutningsorganisasjon. De har flere publikasjoner, men det er særlig grunn til å trekke frem en nylig lansert guidebook om hvordan man kan håndtere diskriminering i algoritmer.