Prosjektportefølje Stimulab St. Olavs hospital: Medisinsk avstandsoppfølging

Stimulab 2019: Prosjektet har sett på hvordan kan man styrke den totale satsingen på medisinsk avstandsoppfølging i spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge (HMN).

Virksomheter: St. Olavs hospital HF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Møre og Romsdal HF

Leverandør: PwC

St. Olavs Hospital var oppdragsgiver, mens prosjektgruppen bestod av ressurser fra St. Olavs Hospital, Helse Møre og Romsdal, Helse Nord-Trøndelag, og innleide konsulenter fra PwC.

Behovet som skal dekkes

Helsetjenestene står overfor store utfordringer. Både behov, forventninger og muligheter for nye tilbud vil øke. Ved St. Olavs hospital blir det gjennomført rundt 3000 polikliniske konsultasjoner daglig, med betydelig reisevei for mange av pasientene. Om en pasient bruker 2 timer på reise/venting i snitt, går det med ca. 1000 «arbeidsdager» hver dag. Antallet polikliniske konsultasjoner er forventet å øke med 65 % fram til 2035. Hospitalet forventer også at behovet for både sengeplasser og polikliniske konsultasjoner vil øke frem mot 2035. Derfor trengser det å utvikle nye former for helsehjelp.

Om prosjektet

Prosjektet har undersøkt hvordan medisinsk avstandsoppfølging kan effektivisere måten pasienter følges opp på, til beste for innbyggerne og helsetjenestene. Studier viser at avstandsoppfølging blir tatt godt imot av pasienter – men man har i liten grad til nå sett initiativer rettet mot spesialisthelsetjenesten sammenlignet med f.eks. kommunehelsetjenesten.

Medisinsk avstandsoppfølging er et tema som har vært forsøkt ut gjennom lokale initiativ uten at noen har funnet en optimal løsning som kan spres nasjonalt. Flere helseforetak i helseregion Midt-Norge (Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag) gikk sammen med det regionale helseforetaket, for å ta helhetlig tak i denne problemstillingen. Samarbeidet og den forankringen de har, ga prosjektet troverdighet på at de kan få til en løsning som kan spres og implementeres nasjonalt. Helseregion Midt Norge, som pilotregion for det nasjonale arbeidet med helseplattformen og «én journal»-arbeidet, og er en egnet region for å gå utforskende til verks i dette arbeidet. Det blir viktig å se dette prosjektet i sammenheng med arbeidet med den nasjonale Helseplattformen.

Prosjektet startet tidlig i 2020. Covid-19 og nedstenging av samfunnet fra mars 2020 gjorde prosjektet høyaktuelt. Situasjonen medførte behov for rask tilgang til løsninger for medisinsk avstandsoppfølging.

En videosamtale hadde jo spart meg for reisen til sykehuset, og de to til tre dagene det tar å ta meg igjen i etterkant.

Det er blant annet gjennomført tre prototyper; kommunikasjon, pasientforløp og veikart for ledelse. Prosjektet har lært at Videosamtale (video) er en grunnstein i utadvendt virksomhet. Man har sett at adopsjon av video økte drastisk under koronapandemien, men falt tilbake når smittetrykket er lavere. Det er kartlagt tiltak til å opprettholde bruk, og sett at mange av disse må enhetene selv ta eierskap og ansvar for, og at noen enheter i dag er kommet mye lengre enn andre.

En kvinne jobber med innhold på ei tavle. Foto
PwC

Resultater

Prosjektet har identifisert videokonsultasjoner som en grunnstein for videre utvikling av avstandsoppfølging som tjeneste, og under koronapandemien har prosjektet lagt økt fokus på å opprettholde bruk av videokonsultasjoner.

Gjennom prosjektet er det identifisert og foreslått 29 tiltak som kan løse forskjellige hindre som enhetene i Helse Midt møter i sitt arbeid med video og andre nye løsninger i dag. Det er laget et veikart for implementering, og en veileder for innføring av videokonsultasjoner i pasientforløp, som verktøy for forløpsansvarlige, forløpsveiledere, og ledere i enhet.

Gevinster

Kort sikt

  • Økning i antall videokonsultasjoner i de ulike avdelingene.

  • Måloppnåelse på antall videokonsultasjoner i de ulike klinikkene.

  • Økonomisk gevinst ved redusert utbetaling til pasientreiser. Besparelsen betales ut til klinikkene.

Lang sikt

  • Bedre og lik tilgang til spesialisthelsetjenesten - uavhengig av geografi.

  • Økt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, fastlege og andre enheter (arbeidsgiver, skolehelsetjenesten, Nav, pårørende) vil gi bedre helsetilbud - tilpasset pasienten.

  • Endret måte å tenke på når det gjelder helsehjelp og utadvendt virksomhet: F.eks. St. Olavs hjemme.