Hopp til hovedinnhold

Kultur- og likestillingsdepartementet, KS, Frivillighet Norge, DigiUng (Bufdir) og Kulturtanken besøkte Digitaliseringsrådet for å få råd til veien videre for arbeidet med digital informasjon om fritidsaktiviteter for barn og unge.

Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) kom til Digitaliseringsrådet for å få innspill til veien videre i arbeidet med digital informasjon om fritidsaktiviteter for barn og unge. Arbeidet bygger på utredninger av hvordan informasjon om lokale aktivitetstilbud kan gjøres mer tilgjengelig og deles på tvers av digitale plattformer.

Bakgrunnen for tiltaket er regjeringens handlingsplan Alle inkludert!, der et av tiltakene er å utrede løsninger om kan gjøre informasjon om lokale fritidsaktiviteter enklere å registrere, dele og finne. Utredningen, som er gjennomført i samarbeid mellom KUD, KS, Frivillighet Norge og DigiUng, tar utgangspunkt i at mangelfull og lite tilgjengelig informasjon kan bidra til lavere deltakelse og ineffektiv ressursbruk.

Konseptrapporten skisserer ulike løsningsalternativ med stigende ambisjonsnivå. I tillegg til mangelfull, ustandardisert og lite tilgjengelig informasjon påvirkes utenforskap av en rekke andre forhold som økonomiske barrierer, språk, transport, sosial kapital, lokal oppfølging og så videre.

I møtet med Digitaliseringsrådet ønsket de blant annet å diskutere mulighetene for å lykkes med de ulike konseptene, hvordan eksisterende aktører kan samles om felles standarder og datadeling og hvordan man unngår å utvikle løsninger som ikke tas i bruk.

Anbefalinger fra Digitaliseringsrådet

Utredningsarbeidet ble startet for tre år siden og den teknologiske virkeligheten har endret seg betydelig siden da. Generativ kunstig intelligens (KI) skaper nye muligheter for å finne, sammenstille og tilgjengeliggjøre informasjon uten å etablere nye sentrale databaser.

Konseptrapporten peker på at KI over tid vil ha bedre søkefunksjonalitet enn i dag, men at det ikke vil løse alle problemene siden KI ikke kan skape data som ikke er registrert noe sted. Det er vi enige i, se også påfølgende anbefaling om å gjøre data tilgjengelig, men KI bør ikke behandles som et tillegg til eksisterende alternativer. Vi mener at dere bør se på et eget KI-alternativ.

Vi anbefaler at dere:

  • raskt avklarer om KI kan være et realistisk alternativ. Og hvis svaret er ja, utreder et KI-basert alternativ på linje med de øvrige konseptene, før dere tar stilling til konseptvalg. Hvordan kan KI løse problemet med tilgjengeliggjøring av data? Hvordan kan KI bidra til å gjøre informasjon lettere tilgjengelig på tvers av ulike
    løsninger, språk og brukergrupper?
  • utforsker ulike tilnærminger til bruk av KI. Et alternativ kan være eksisterende KI-tjenester som ChatGPT eller Claude til å innhente informasjon om fritidsaktiviteter. Et annet alternativ kan være å utvikle en egen KI-basert plattform som Enklere tilgang til informasjon.
  • kontakter Norsk helsenett eller Helsedirektoratet for å lære om tjenesten Enklere tilgang til informasjon (som benytter KI for å samle informasjon til foreldre til alvorlig syke barn fra flere nettsider). Kontaktperson i Helsedirektoratet er Ellen Margrethe Carlsen som hadde ansvaret i de tidlige fasene. Kontaktperson i Norsk helsenett er Bodil Rabben som har overtatt ansvaret for tjenesten.
  • undersøker erfaringer fra lignende initiativer i Norge og andre land. For eksempel kan det være nyttig å undersøke med Nasjonalbiblioteket om Borealis kan benyttes.
  • utforsker KI Norge sine nettsider som inneholder både veiledninger og eksempler dere kan lære av.

Data må ha tilstrekkelig kvalitet og registreres slik at de kan deles, gjenbrukes og brukes på tvers av eksisterende (og eventuelle nye) løsninger. Dersom data ikke er tilgjengelig eller holder tilstrekkelig kvalitet, vil heller ikke nye løsninger gi ønsket effekt. Dette gjelder like mye om man velger KI eller andre tekniske løsninger.

KUD spiller en viktig rolle som kravstiller overfor de som skal registrere data og de som har løsninger som samler og gir oversikt over tilbud.

Det bør være enkelt å gjøre rett, både for små og store aktører som registrerer data. Nye krav til registrering og tilgjengeliggjøring av data bør derfor, så langt som mulig, integreres i eksisterende arbeidsprosesser og rapporteringsrutiner, framfor å skape nye administrative oppgaver.

Arbeidet med standardisering og datakvalitet er krevende, men må prioriteres. Målet er å sikre tilgang til høykvalitets-, tilstrekkelig detaljerte og høstbare data.

Vi anbefaler at dere:

  • blir enige om et minimumssett av standardiserte opplysninger som bør være tilgjengelig om aktiviteter og aktører. Begynn med å definere hva som er en fritidsaktivitet, hvilke kategorier av tjenester som bør vises fram og hva som er viktig informasjon om tjenestene.
  • avklarer, sammen med brukerne, hvilket detaljnivå som faktisk er nødvendig for å nå målene.
  • legger til rette for at data registreres én gang og sikrer at data kan høstes og gjenbrukes på en pålitelig måte.
  • setter tydeligere krav til deling og kvalitet på data om aktiviteter som finansieres med offentlige midler.

Flere av de sentrale spørsmålene i arbeidet kan ikke avklares gjennom videre utredning alene. De må testes i praksis. Samtidig har ulike brukergrupper ulike behov. En løsning som fungerer for en helsesykepleier, fungerer ikke nødvendigvis for en ungdom eller foresatt. Bruk piloter til å teste tekniske løsninger, datakvalitet og brukerbehov før dere gjør større investeringer.

Vi anbefaler at dere:

  • etablerer pilotprosjekter i et begrenset antall kommuner. Allier dere med kommuner som er motiverte og har erfaring med feltet. Legg vekt på rask læring og justering.
  • tester ulike tilnærminger samtidig.
  • involverer både barn og unge, foresatte, hjelpeapparat, kommuner og frivillige organisasjoner. Bruk tjenestedesign for å forstå behovene til ulike brukergrupper.
  • bruker pilotene til å finne ut hvilke insentiver som faktisk får aktører til å bidra med oppdatert informasjon.
  • bruker pilotene til å avklare hva som fungerer og hva dere vil investere i.

Arbeidets suksess avhenger av at kommuner, organisasjoner og leverandører ønsker åbidra med data over tid. For mange frivillige aktører er hovedoppdraget å gjennomføre aktiviteter, ikke å vedlikeholde digitale løsninger. Derfor må nytteverdien være tydelig og arbeidsbelastningen lav. Dersom aktørene ikke opplever nytte, vil verken KI-høsting, databaser eller plattformer gi ønsket effekt. Aktørene bør få en direkte nytte av å registrere og vedlikeholde informasjon, ikke bare et krav om å gjøre det.

Vi anbefaler at dere:

  • fokuserer mindre på hvem som skal eie en framtidig løsning og mer på hvordan aktørene kan bli motivert til å bidra.
  • lager tydelige insentiver for deling og vedlikehold av data. Hvilken hjelp trenger aktørene av for eksempel veiledning, støtteordninger, pålegg i lov, bistand til finansiering av mer åpne løsninger eller noe annet?
  • viser hva organisasjoner, kommuner og andre aktører får igjen for å bidra. Hvordan kan aktørene med oppdaterte og delbare data bidra til noe større, nemlig mindre sosial ulikhet?