Digitaliseringsrådets anbefalingsbrev Domstoladministrasjonen: Digitale domstoler III

Overordnet mål og tjenestene dere vil etablere er godt beskrevet i dokumentene vi har fått tilsendt. Problembeskrivelsen som viser hvilke behov dere faktisk skal løse – det som er imellom den tekniske løsningen og det overordnede målet – kommer ikke like tydelig fram.

Vi tror dere vil tjene på å få enda bedre fram effektene av tiltakene på samfunnsnivå. Hvilke behov skal dere løse for borgerne og samfunnet gjennom DDIII? Vis hvordan DDIII bidrar til at «folk flest» i større grad kan benytte seg av domstolene uavhengig av økonomi og bosted. Vi mener også gode tallfestede oversikter over problemet og mulige effekter vil styrke argumentasjonen.

Vis også hvordan tiltakene kan gi mulighet for avidentifisering og analyse av de enorme datamengdene som ligger i dommer. Det vil kunne gi kunnskap om rettstilstanden, om forskjeller i domsavsigelser, om presedenser osv.

Vi anbefaler at dere:

• beskriver tydeligere det faktiske problemet dere skal løse for hvem, og illustrerer det gjennom eksempler og brukerhistorier. Hvilken betydning vil tiltakene i DDIII ha for innbyggerne, for ansatte og for staten? Vi tror nøkkelen til argumentasjonen ligger der.
• lager drømmebildet og synliggjør hvordan DA kan levere enda bedre på samfunnsoppdraget hvis dette blir gjennomført. Dere kan hente inspirasjon fra Lillestrøm kommunes film: Økte omsorgskapasiteten med 25 prosent på en uke som viser hvordan to ukers drift på et sykehjem vil fungere når arbeidet organiseres på nye måter.
• beskriver hvordan tiltakene gir mulighet for dataanalyse som kan styrke rettssikkerheten.

Dere løfter fram mange viktige samfunnsmål i underlaget dere sendte oss som for eksempel at etableringen av tjenestene vil øke tilgangen til domstolene og at velfungerende domstoler i hele landet er en bærebjelke i et demokratisk Norge.

For å få gjennomslag for tiltakene dere foreslår, er det avgjørende at dere regner på samfunnsgevinstene. Gjennom tall kan dere også tydeliggjøre hva som er konsekvensene av å ikke få gjennomført tiltakene. Risikoen for at dere ikke vil være i stand til å møte kravene til domstolene framover og at tilliten faller, har også en kostnad. Det samme gjelder hvis advokater utnytter avansert teknologi og domstolene blir hengende etter.

Vi anbefaler at dere:

• våger å kommunisere de tallfestede og ikke-tallfestede gevinstene for samfunnet til departementet og eksternt.
• viser hvilken effekt dere har oppnådd med bevilgningen dere har fått tidligere.
• starter arbeidet med å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse. Det vil hjelpe dere i å få fram en tydeligere argumentasjon for tiltakene dere søker om bevilgning til. Bruk eksempler og konsekvenser av å ikke få bevilgning til videre gjennomføring.
• belyser at andre aktører, som for eksempel advokater, stadig moderniserer sin virksomhet, og at null-alternativet innebærer at domstolene relativt sett blir akterutseilt.
• tar kontakt med andre offentlige virksomheter som har regnet på lignende samfunnsmessige effekter. For eksempel har Brønnøysundregistrene lang erfaring med å regne på hva samfunnet tjener på at deres saksbehandlingstid går ned.

Dersom dere ikke får nok støtte til digital transformasjon i domstolene, er det en risiko for at norske domstoler ikke vil være i stand til å møte kravene fra andre offentlige virksomheter, forventningene til digital samhandling og effektivitet i arbeidsprosessene. Domstolene kan bli hengende etter i den teknologiske utviklingen. Kunstig intelligens (KI) kan være en del av løsningen, men KI kan også forsterke skjevheten når det gjelder tilgangen til domstolen hvis dere ikke er årvåkne og tar mulighetene med KI på alvor. Vi mener dere kan være enda tydeligere på hvilke konsekvenser dette vil ha for domstolenes samfunnsoppdrag, rolle og legitimitet. Vi tror det er særlig viktig i en urolig verden at domstolen ikke blir hengende etter.

Vi anbefaler at dere:

• er enda tydeligere på hva de faktiske konsekvensene er for samfunnet og borgerne av å ikke gjennomføre tiltakene. Knytt det til null-alternativet i den samfunnsøkonomiske analysen. Hvordan vil det kunne svekke rettsikkerheten?

DDIII kan gi en rekke kvantitative og kvalitative gevinster, for eksempel i form av redusert tidsbruk i domstolene og hos andre aktører. Samtidig sier dere at det er utfordrende å realisere gevinster i form av bemanningsreduksjoner i de mindre enhetene, hvor bemanningen allerede er begrenset. Kan dere snu argumentasjonen og vise hvordan teknologi kan bidra til mer hensiktsmessig bruk av ressursene i domstolene (både by og land)? Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å kunne bruke tilgjengelige ressurser i én domstol når det er lav kapasitet i en annen.

Vi anbefaler at dere:

• utforsker hvordan teknologi gjør det mulig å tenke nytt om arbeidsfordeling mellom domstolene i hele landet.
• kartlegger hva som er stedbundne oppgaver og hva som ikke er det, og bruker det som utgangspunkt for å tilrettelegge for mer fleksibel ressursbruk.

Dere etterspør hvilke andre statlige aktører (uavhengig av sektor) som er relevante å se til i arbeidet med modernisering av domstolene. Noen virksomheter som jobber med lignende problemstillinger som dere, er Utlendingsdirektoratet, Statsforvalterens fellestjenester og Mattilsynet.

Et eksempel på bruk av KI er Politidirektoratets Stimulab-prosjekt Tverrspråklig effektiv kommunikasjon, der politiet ønsker å bruke KI og språkmodeller til å løse utfordringer med språkbarrierer i kommunikasjonen mellom politiet og innbyggere som ikke snakker norsk eller engelsk.

Vi anbefaler at dere:

• undersøker hvilke andre virksomheter dere kan lære av og dele erfaringer med.
• utforsker om det er erfaringer å dra nytte av fra andre land.

Dere kan ha nytte av å utforske om det finnes andre virksomheter som kan inngå i et felles økosystem. Et økosystem er i denne sammenheng forstått som en måte å samhandle på, en samling verktøy og løsninger eller plattformer og lignende som flere kan bruke for å utvikle digitale tjenester. Aktørene utveksler og skaper verdier ved å dele ressurser.

Vi anbefaler at dere:

• utforsker hvordan dere kan dra nytte av å utvikle et felles økosystem med andre aktører.

Domstolene har over tid gjennomført en betydelig og vellykket satsing på digitalisering av rettsprosessene. Det DA nå står overfor, er at digitaliseringen må fortsette og gå over i digital transformasjon for å sikre domstolene som en relevant og attraktiv konfliktløser for alle landets innbyggere, også i fremtiden.

Da vil dere trenge en annen type kompetanse. Dere sier at dere nå vil investere i egne utviklingsressurser, som dere til nå har hentet eksternt. Det vil gi dere mer kraft og unngå at dere må ta ut bemanning i domstolene for å dekke mangel på ressurser og kompetanse i DA. Det er bra.

Vi anbefaler at dere:

• kartlegger hvilken kompetanse dere trenger framover.
• er oppmerksomme på det økende dilemma ved bruk av KI i den geopolitiske situasjonen framover.
• involverer ledere, ansatte og tillitsvalgte i transformasjonsprosessen.
• visualiserer fremtidens DA og domstoler for å engasjere de ansatte. Bruk blant annet erfaringer fra Lillestrøm kommune vist i anbefaling 2 som inspirasjon.