Utdanningsdirektoratet (Udir) skal revidere og tilpasse Elevundersøkelsen.
Elevundersøkelsen som er et viktig verktøy for skolene, kommune og staten. Den brukes også i forskning. I etterkant av behandlingen i Digitaliseringsrådet er den faglige revisjonen av Elevundersøkelsen satt på pause. Udir jobber nå med utvikling av en ny teknisk løsning for å administrere og sende ut undersøkelsen. Den tekniske løsningen skal være klar til høsten 2023.
Anbefalinger fra Digitaliseringsrådet
Resultatene fra denne undersøkelsen skal bidra til en datadrevet utvikling av skole og læringsmiljø. Vi anbefaler å tenke dette som en helhetlig tjeneste. Hva skjer før, underveis og etter undersøkelsen? Tegn opp hele tjenesten. Avklar ansvar og roller.
Hva trenger dere å ta med i denne undersøkelsen? Kan dere se dette i sammenheng med alt annet som gjøres av trivselsundersøkelser, innmelding av mobbing og lignende?
Dere har en analyseplattform og jobber med analysebrett som skal gi tilgang til data fra flere kilder. Synligjør denne plattformen i den helhetlige tjenesten. Det vil være viktig at dere eier deres egne data.
Elevundersøkelsen er fremdeles en tradisjonell spørreundersøkelse. Må det fortsatt være slik? Det er mange muligheter til å tenke nytt. Hvor innovative ønsker dere å være? Hvordan treffe elevene i form og i språk? Hvilke virkemidler kan dere bruke? Kan dere involvere elevene også i valg av virkemidler i utforming og gjennomføring av undersøkelsen? Hvor innovative dere ønsker å være vil ha konsekvenser for anskaffelsen.
Kanskje dere kan komme opp med et nytt navn for å signalisere at dette ikke bare er en undersøkelse, men et ledd i kontinuerlig forbedringsarbeid?
La elevene få være med på hele endringsreisen. Få inn elevenes stemme i det kontinuerlige arbeidet i forbedring av skolen. Elevene bør få resultatene fra den undersøkelsen de har svart på. Hvordan kan dere sikre det? Formatet på tilbakemeldingene bør være tilpasset elever på ulike alderstrinn, skoler og skoleeiere. Hjelp skolene med å lage standardiserte opplegg for hvordan resultatene kan presenteres og brukes.
Involverer brukerne fra start til slutt, både i utformingen av spørsmål, hva undersøkelsen skal brukes til, utformingen av den tekniske løsningen og i oppfølgningen.
Dere har delt utviklingen i en faglig og en teknisk prosjektgruppe. Vi anbefaler at dere organiserer arbeidet tverrfaglig rundt det dere skal levere. Kombiner det faglige med den tekniske utformingen slik at det tekniske, form og innhold går hånd i hånd. Vi anbefaler også at dere i denne helhetlige styringen inkluderer KS/ kommuner.
Dere har allerede et gevinstkart. Det er bra. Bruk tid på å utvikle og forbedre dette. Tydeliggjør skille mellom prosjektets leveranser og planlagte nyttevirkninger. Sørg for å ha roller og prosesser som sikrer at leveransene bidrar til løpende nyttestyring.
Mye av nytten ligger i analysen av sammenhenger, ikke bare statistikk på de enkelte spørsmålene. Vurder om det bør ligge en mulighet i løsningen for at de ulike brukergruppene kan få utført analyser på en enkel måte. Analyse av viktige sammenhenger bør ikke bare være for forskere, men også presenteres og/eller muliggjøres for andre aktører.
Hvorvidt dere skal velge konsept 1 eller 2 avhenger av hva dere skal bruke dataene til, og hva dere skal oppnå med undersøkelsen. Vi anbefaler dere å bruke mer tid på konseptfasen og å la begge konseptene stå åpne litt lenger uten å konkludere om dere skal velge det ene eller andre. Når dere har konkludert med hva dere er ute etter, kan dere gå i dialog med markedet og sjekke om Altinn eller private leverandører kan levere det dere har behov for. I dialog med markedet kan dere få kjennskap og innspill til hva som er tilgjengelig og hvordan dere best kan kombinere innhold og teknisk form.
Dere har vært i dialog med kommunesektoren. Vi anbefaler at denne dialogen utdypes og at dere for eksempel dokumenterer dette gjennom et fjerde konsept. Synliggjør kommune-stat perspektivet. Kunne dette prosjektet vært i en felles portefølje med KS, Udir og KD? Dere skal bruke Feide som felleskomponent. Hvilke andre elementer kunne være aktuelle å bruke?
Data fra Elevundersøkelsen inneholder mange personopplysninger, også sensitive. Disse må dere behandle på en sikker og effektiv måte. Skoleledere og skoleeiere peker på skjermingen av data som en av årsakene til at det er vanskelig å ta i bruk resultatene ved små skoler. Vi anbefaler at dere tenker sikkerhet hele veien. Ved å tenke sikkerhet fra et tidlig tidspunkt, kan mange problemer løses.
Se til helsesektoren og helse i utdanningsmiljøet (Universitetssykehusene). Kan dere lære av deres erfaringer? Direktoratet for e-helse og Unit kan også ha erfaringer som kan være nyttige for dere.