Søknad om medfinansiering

Det er i statsbudsjett for 2021 løyvd 189 mill. kr til medfinansiering av nye digitaliseringstiltak. Formelle krav til søknad om medfinansiering er fastsett av KMD gjennom retningslinjer for ordninga.

Søknadsfrist for medfinansiering var 20. januar 2021. Innkomne søknader blir behandla og gjort vedtak om.

Fordi vi ikkje kjem til å dele ut heile potten på 189 mill. kr i denne omgang, blir det ein ny søknadsrunde i år. Søknadsfrist for andre runde er

2. august 2021.

Til denne fristen må gevinstrealiseringsplan også følgje søknaden. Når ein set opp behov for midlar, er det viktig å hugse på at ein må byrje å bruke medfinansieringsmidlar i inneverande år.

Opptak av webinar om å søkje medfinansiering

Slå på "Captions" (CC) for å få opp tekstingen.

Krav til søknader

Ei statleg verksemd må stå som søkjar, andre kan vere samarbeidspartar. Total prosjektkostnad må vere mellom 5 og 100 mill. kr. Prosjektet må vere ferdig med konseptfasen, men ikkje vere kome i gjennomføringsfasen. Prosjektet må vere samfunnsøkonomisk lønsamt.

Dersom tiltaket vedkjem kommunane, skal KS involverast i utarbeiding av søknaden så tidleg som mogleg. KS skal ha frist på minimum 2 veker på å uttale seg, og uttalen skal følgje søknaden.

Nærare om krav til søknaden finn de i Retningslinjer for ordninga fastsett av KMD 4. des. 2020. NB - I den siste endringa er ordet 'realiserbare' tatt ut i punkt 7. Det betyr at 50 % av interne netto gevinstar skal tas ut som budsjettkutt. Det er altså ikkje høve til å kalle gevinstar i statlege verksemder for 'ikkje realiserbare gevinstar'.

Krav om gevinstrealisering

Gevinstrealiseringsplanen skal vise gevinstar i eiga verksemd og i andre statlege verksemder og kommunar.

Det er eit krav at 50 % av netto gevinst i søkjarverksemda skal realiserast ved reduksjon av budsjettramme. Netto gevinst betyr gevinst fråtrekt varige driftskostnader med ny løysing. Andre statlege verksemder med netto gevinstar over 5 mill. kr. i tiltakets levetid får også 50 % av dette som kutt i sine budsjettrammer.

Gevinstrealiseringsplanen skal ta utgangspunkt i nyttevurderingane i søknaden. Andre statlege verksemder som får vesentlege gevinstar må involverast i planarbeidet. Dersom gevinstar kjem i kommunesektoren, må KS involverast.

Gevinstrealiseringsplanane skal vise både brutto og netto gevinstar, og det må gjerast greie for tiltak for å ta ut gevinstane. Døme på det kan vere nedbemanning, omrokering av personell og oppgåver, endra arbeidsprosessar og informasjonstiltak og opplæringstilbod til dei som skal bruke løysingane. Den samfunnsøkonomiske nytten er ofte avhengig av om mange nok verksemder/kommunar og/eller innbyggjarar tek løysinga i bruk.

Verksemdene må i tillegg gjere greie for korleis dei vil følgje opp og måle at gevinstane blir realisert, til dømes gjennom statistikk over bruk, spørjeundersøkingar osv.

Vurdering av søknader

Søknadane må stette alle formelle krav og blir deretter rangert ut frå samfunnsøkonomisk lønsamheit.

I rangering av søknader blir det lagt vekt på netto noverdi per krone investert samt kvalitative nytteverknader. Det blir også lagt vekt på

  • om prosjektet gir realiserbare interne gevinstar (budsjettreduksjon).
  • tiltaket si modenheit.

For prosjekt i kategori 2 blir det også lagt vekt på i kva grad prosjekta støttar opp under regjeringa sin digitaliseringsstrategi. Tiltak knytta til dei sju prioriterte livshendingane i strategien blir prioriterte over andre livshendingar.

Kontakt

Ingrid Bjørkum

Ingrid Bjørkum

Seniorrådgiver
Digitaliseringsdirektoratet
Ingrid har jobba i Digdir sidan opprettinga av direktoratet i 2008 (då ved namn Difi). Før det jobba ho mange år hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, først som fylkesmiljøvernsjef, sidan som assisterande fylkesmann. Ingrid har også leiarerfaring frå fylkeskommunen (planavdelinga), dåverande trygdeetaten og arbeidsmarknadsetaten. Av utdanning er ho cand. agric. frå NMBU (den gong NLH), med naturforvaltning/ressursøkonomi som studieretning. Ho har jobba mykje med samordning av statleg verksemd i fylket, med planlegging, utviklingsarbeid og rettleiing. I Digdir jobba Ingrid dei første åra med Norge.no, som blei ein del av Difi i 2008. Føremålet var å gjere kjennskapen og tilgangen til offentlege tenester enklare for innbyggjarane, ved å presentere dei på ein stad. Etter kvart grupperte dei også tenester ut frå livssituasjonar, ein første start på dei livshendingane ein no jobbar med i oppfølging av digitaliseringsstrategien. Ingrid har også jobba med Klart språk i staten, ein viktig bit i det å utforme informasjon og digitale tenester som folk forstår og kan nytte seg av.
Telefon
+47 957 05 231