For å imøtekommende den kommende knappheten på arbeidskraft i Norge, må vi blant annet jobbe smartere. Digitalisering er en av måtene vi kan gjøre det på. Samtidig viser tall fra offentlig sektor at digitalisering i hovedsak bidrar til bedre tjenester, ikke til å frigjøre arbeidskraft.
Perspektivmeldingen 2024 framhever en kommende utfordring for det norske samfunnet: Knapphet på kompetent arbeidskraft ventes å bli vesentlig større framover (Finansdepartementet, 2024).
Smartere arbeid gjennom digitalisering
Meldingen trekker overordnet fram to grep for å møte denne knappheten: mer arbeidskraft, og smartere arbeid. Teknologisk utvikling og digitalisering regnes som en av driverne for at arbeidsstyrken kan arbeide smartere.
Likevel viser erfaringene så langt viser at gevinstene av digitalisering særlig blir tatt ut i bedre tjenester, men også at det kan være vanskelig å hente ut den fulle nytten av offentlige digitaliseringsprosjekter (Finansdepartementet, 2024).
Gevinster i offentlig sektor ved digitalisering
For å utdype dette, bruker vi her data fra SSBs undersøkelse Digitalisering og IKT i offentlig sektor (Statistisk sentralbyrå, 2024) og IT i praksis (Rambøll, kommende). Vi ser særlig på utviklingen i offentlig sektors evne til å øke produktiviteten, frigjøre arbeidskraft og gi innsparinger gjennom digitalisering.
Figuren nedenfor viser prosentandelen blant statlige virksomheter som svarer at de i stor grad har realisert forskjellige endringer som følge av digitaliseringstiltak. Det ene vi kan legge merke til er at gevinster forbundet med bedre tjenestetilbud for eksterne brukere er mest utbredt: nye tjenester, økt bruk av nettbaserte selvbetjeningsløsninger, raskere saksgang/kortere svartid og økt kvalitet på tjenester ligger alle mellom 40 og 60 prosent i perioden mellom 2018 og 2024.
Frigjør i liten grad arbeidskraft
Når det gjelder behovet for å jobbe smartere, er det særlig tre svaralternativer som er relevante: omlegginger og forenklinger av arbeidsrutiner, ansatte får endrede arbeidsoppgaver, og redusert bemanning. Tallene bekrefter langt på vei at digitaliseringstiltak bidrar til mer effektive arbeidsrutiner. Rundt 60 prosent sier at dette er endringer de oppnår, noe som gjør dette til den vanligste gevinsten ved digitaliseringstiltak. Samtidig er det påfallende i hvor liten grad dette frigjør arbeidskraft: Bare hver femte virksomhet svarer at ansatte i stor grad får endrede arbeidsoppgaver, og kun 4 prosent sier de i stor grad kan redusere bemanningen som følge av digitaliseringstiltak.
Potensielle gevinster ved kunstig intelligens
Kunstig intelligens regnes ofte som et verktøy som kan hjelpe oss med å arbeide smartere (Se for eksempel Ethan Mollicks bok Co-Intelligence: Living and Working with AI.). IT i praksis for 2024 inneholder et spørsmål om potensielle gevinster ved bruk av kunstig intelligens (Rambøll, kommende). Undersøkelsen er besvart av respondenter fra i underkant av 300 kommuner og statlige virksomheter.
Jevnt over er de optimistiske når det gjelder potensialet ved bruk av kunstig intelligens: 72 prosent mener de i stor grad vil kunne få bedre kvalitet i prosesser, 70 prosent at det vil effektivisere virksomhetsprosesser og 65 prosent at det vil medføregi bedre kvalitet i tjenester. På den andre siden er det bare 26 prosent som i stor grad tror de vil kunne redusere kostnader, og kun 17 prosent redusere bemanning. Også her er altså koblingen mellom effektivisering og frigjøring av arbeidskraft svak.
Hvilke grep tar vi?
Perspektivmeldingen inneholder dette avsnittet om gevinstrealisering i offentlig sektor:
For at gevinstene ved den teknologiske utviklingen og digitaliseringen skal realiseres, er det enkelte utfordringer som må håndteres godt. Det er for eksempel potensiale for mer deling og gjenbruk av data samt bedre styring og samordning av digitaliseringen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
Dette er også i tråd med konklusjonene i Rikets digitale tilstand fra 2024: Digitaliseringsinnsatsen gir ikke de resultatene vi ønsker (Digitaliseringsdirektoratet, 2024). Utfordringer knyttet til gevinstrealisering, og særlig gevinstarbeid på tvers, trekkes fram som en av hovedårsakene til dette. Digdir peker videre på at mer samordnet styring er nødvendig. OECD (2024) anbefaler blant annet at det etableres en mer helhetlig portefølje av digitaliseringsprosjekter med tilhørende finansiering.
Regjeringen vil legge frem en digitaliseringsstrategi i 2024 som blant annet skal behandle disse utfordringene. Opprettelsen av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er også ment å bidra til bedre styring og samordning på feltet.
Behov for å tenke nytt
Dersom digitalisering i offentlig sektor også skal være en av løsningene på utfordringene knyttet til arbeidskraft i tiden som kommer, må vi ha større oppmerksomhet på hva slags gevinster vi tar ut. Basert på gjennomgangen av tall fra SSB og IT i praksis over, er det tydelig at digitaliseringen per i dag i liten grad svarer på perspektivmeldingens oppfordring. Da er det er behov for en sterkere sammenheng mellom effektiviseringsgevinster og frigjøring av arbeidskraft.
Kilder
Finansdepartementet (2024). Perspektivmeldingen 2024. Meld. St. 31 (2023–2024). Meld. St. 31 (2023–2024)
OECD (2024). The Digital Transformation of Norway's Public Sector. Norway’s progress to date | The Digital Transformation of Norway's Public Sector
Rambøll (kommende). IT i praksis 2024. IT i praksis
Statistisk sentralbyrå (2024). Tabellnr. 12030: Endringer som følge av digitaliseringstiltak, etter endringsgrad. 12030: Endringer som følge av digitaliseringstiltak, etter endringsgrad (Statlige virksomheter, fylkeskommuner, kommuner) 2008 - 2024.
Guri Kaspara Lande
Lande har lang erfaring med strategi, utvikling og endringsledelse i offentlig sektor. Tidligere har hun blant annet jobbet i Capgemini consulting og Arkivverket. Hun er utdannet sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU.