Her får du en kort oppsummering av rapporten

Reduser risiko for uønsket leverandørbinding og ha beredskapsplan for tap av skytjenester

Arbeidsgruppen anbefaler tiltak for å redusere risikoen for uønsket leverandørbinding, samt å sikre reell råderett over egne data, tjenester og teknologiske veivalg. Anbefalingene er hovedsakelig å ta mer kontroll over de tekniske miljøene ved å i større grad benytte åpne standarder og åpen kildekode på viktige områder. Virksomheten bør bygge en arkitektur, en kontraktsportefølje og en organisasjon som ikke blir unødig avhengig av én leverandør eller ett bestemt teknologisk økosystem. Dette gjøres ved å legge til rette for hybrid- eller multisky. Formålet er å sikre at et fremtidig skifte er praktisk, teknisk, økonomisk og juridisk mulig. Dette forutsetter at flyttbarhet og portabilitet behandles som strategiske styringshensyn, ikke som rene tekniske detaljer.

Arbeidsgruppen anbefaler at offentlige virksomheter har beredskapsplaner for tap av tilgang til skytjenester. Dette krever oversikt over avhengigheter innad i og mellom forskjellige skytjenesteleveranser. For å sikre virksomhetens evne til kritikalitetsstyring under press, er det nødvendig å ha vurdert hva som er akseptabel minimumsleveranse på forhånd.

Offentlige virksomheter må ha en exit-strategi for skytjenester. Redusert leverandøravhengighet kan ha stor strategisk verdi. Denne verdien må veies opp mot faktiske overgangskostnader, operasjonell risiko og virksomhetens evne til å gjennomføre endringen. Avhengighet har en kostnad, selv om den ofte er mindre synlig. Innlåsing, svak konkurranse, begrenset forhandlingsmakt, økte lisenskostnader, redusert kontroll over data og sårbarhet for eksterne beslutninger kan over tid gi betydelige strategiske ulemper.

Exit-kostnader bør ikke brukes som argument for passivitet, men som grunnlag for bedre beslutninger

Dersom offentlig sektor ønsker å redusere avhengigheten til dominerende teknologileverandører, må dette gjøres planmessig, trinnvis og med god forståelse for de økonomiske, tekniske, juridiske og organisatoriske konsekvensene.

En god exit-strategi bør derfor som minimum inneholde:

1. en samlet oversikt over eksisterende leverandøravhengigheter
2. en vurdering av hvilke tjenester som er mest kritiske
3. en kartlegging av alternative løsninger
4. en realistisk beregning av direkte og indirekte exit-kostnader
5. en vurdering av eksterne kostnads- og risikodrivere, særlig regelverksendringer fra EU
6. en vurdering av mulige exit-gevinster på kort og lang sikt
7. en vurdering av virksomhetens gjennomføringsevne
8. en vurdering av sikkerhet, personvern og etterlevelse
9. en plan for migrering, opplæring og parallell drift
10. tydelige beslutningspunkter for videreføring, justering eller stans
11. en plan for finansiering, gevinstrealisering og langsiktig forvaltning

En exit-strategi uten kostnadsforståelse kan bli urealistisk. En kostnadsforståelse uten strategisk retning kan føre til at dagens avhengighet videreføres. Det offentlige bør derfor kombinere langsiktig mål om større digital handlefrihet med nøkterne vurderinger av hva overgangen faktisk krever, hvilke gevinster som kan realiseres, hvordan kostnader og gevinster fordeles mellom ulike nivåer i offentlig sektor, og hvordan endringer i regelverk, marked, sikkerhet og geopolitikk kan påvirke både kostnader, risiko og muligheter over tid.