Digitaliseringsbloggen

Tre prosjekter skal sette enda større fart på digitaliseringen av byggesaksområdet

Kari Befring Bjørnstad

Kari Befring Bjørnstad

Fagdirektør
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)

Bjørnstad er utdannet jurist og har 11 års erfaring fra Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Der har hun blant annet arbeidet mye med kvalitetsstyring på byggesaksområdet og ledet prosjektet elektroniske tjenester som utviklet kommunens selvbetjeningsløsninger. I DiBK arbeider hun overordnet med digitalisering og har ambisjoner om å forenkle både eksternt og internt.

Direktoratet for byggkvalitet har satt i gang tre spennende prosjekter knyttet til regjeringens tiltakspakke 3 for å skape større aktivitet og sysselsetting etter Covid-19. Målet er å gjøre plan- og byggesaksprosessen enda enklere.

10. nov 2020

Da koronapandemien traff landet vårt i mars 2020, var vi allerede godt i gang med digitalisering av byggesaksprosessen. Gjennom flere år har vi jobbet systematisk for å gjøre det enklere og mer effektivt å lage en komplett byggesøknad. De nye tjenestene som har kommet på markedet, er populære og mye brukt.

Gode grunnlagsdata

Det største hinderet for en enda enklere og mer effektiv byggesaksprosess er gode grunnlagsdata som flyter som de skal mellom systemer og har riktig kvalitet. Nå har vi satt i gang tre prosjekter som tar tak i dette problemet. De skal bidra til at det blir enda enklere og mer effektivt – både for byggesaksprosessen, plansaksprosessen, for saksbehandler i kommunen og for folk flest som må ha noe med dette å gjøre.

Da korona-krisen rammet, var det et viktig mål for regjeringen å opprettholde virksomheten i samfunnet. Sommeren 2020 ble det derfor gitt en betydelig ekstrabevilgning gjennom regjeringens tiltakspakke 3 til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) for å gjennomføre tiltak som kunne skape sysselsetting og aktivitet.

Drømmescenario plandata

Videoen viser drømmescenariet for hvordan planregisteret kan brukes i fremtidens i byggesøknader.

Tre pilotprosjekter

I dette blogginnlegget vil jeg gjerne fortelle om de tre spennende pilotprosjektene som skal bidra til både sysselsetting, nye effektiviserende arbeidsmåter og være et viktig skritt mot et fungerende, heldigitalt økosystem:

  • Fellestjenester PLAN skal bidra til at reguleringsplanene lages riktig første gangen, eller «smart fra start».
  • Drømmeplan tar for seg de planene som allerede er laget og som ikke vil erstattes av nye på lang tid, og tilrettelegger for at også de blir tilgjengelige digitalt så langt det er mulig.
  • BIM-prosjektet bidrar til å legge til rette for at bygg-data som skapes underveis fra bygget planlegges og til det skal rives, kan brukes på en hensiktsmessig måte i de ulike prosessene underveis, for eksempel priskalkulering, drift og endringer før riving og eventuell resirkulering.

På hver sin måte representerer de tre prosjektene viktige skritt mot et fungerende, heldigitalt økosystem for plan- og byggeprosesser i landet vårt, samtidig som de har potensial for å skape aktivitet i bransjen.

Bygger applikasjon i Altinn 3

Hvordan skal vi så få mest mulig ut av den ekstraordinære bevilgningen? I tråd med DiBKs digitaliseringsstrategi ønsker vi også å utnytte potensialet i nasjonale fellesløsninger. I pilotprosjektet Fellestjenester PLAN vil vi bygge videre på tjenesteplattformen Fellestjenester BYGG og ta i bruk den helt nye Altinn 3-plattformen til å utvikle dialogbaserte regelsjekk-tjenester (valideringstjenester).

Vi bygger også videre på pilotprosjekter og FoU-virksomhet som allerede er gjennomført i regi av GeoLett-samarbeidet.  DiBK, KMD/Plan, Kartverket og KS har siden 2017 samarbeidet om innovasjonstiltak knyttet til å tilrettelegge plan- og geodata for selvbetjening og automatisering.

De tre pilotprosjektene er:

  1. Fellestjenester PLAN

Offentlige plandata er viktig som underlag for byggesøknader. I gode digitale selvbetjeningsløsninger bør relevante plandata kunne hentes direkte inn i den enkelte søknad. I dag er plandata ofte ikke av tilstrekkelig kvalitet, og tilbys heller ikke i en form som støtter bruk i digitale verktøy. Ifølge anslag vil samfunnet kunne spare summer i hundremillionersklassen dersom plandata av god kvalitet blir digitalt tilgjengelig i disse løsningene.

Fellestjenester PLAN retter seg mot denne problemstillingen. Pilotprosjektet har som formål å tilrettelegge for automatisk kontroll av reguleringsplanforslag før innsending til kommunene, etter modell av Fellestjenester BYGG. Det innebærer at løsningen sjekker om planforslaget møter gjeldende krav.

En slik valideringstjeneste vil bidra til å heve kvaliteten på plandata ved å sørge for standardisering på tvers av kommunene. Den vil dessuten redusere saksbehandlingstiden ved å sikre at leverte planforslag er mest mulig fullstendige og uten vesentlige mangler. En annen viktig gevinst er at data fra planforslagene (arealkart, planbestemmelser og planbeskrivelse) vil bli tilgjengelig i maskinlesbart format, egnet for preutfylling og automatisering.

Målet er å etablere en første versjon av valideringstjenesten på Altinn-3-plattformen, med begrenset ambisjonsnivå, forholdsvis raskt. Dette vil gi erfaringer som vi kan legge til grunn for gradvis forbedrede versjoner og videre digitalisering av blant annet planinitiativ og øvrig planprosess. Fellestjenester PLAN&BYGG kan sammen bidra til en helhetlig verdikjede for fagområdet som næringslivet kan bygge tjenester rundt. Det vil på sikt bidra til et sammenhengende digitalt økosystem der relevante plandata er tilgjengelige for enkelteiendommer i hele landet.

  1. Drømmeplan

Drømmeplan er rettet mot innbyggere som skal søke om byggetillatelse. Målet er at søkere raskt og enkelt skal få avklart om tiltaket de har planlagt, er mulig innenfor gjeldende reguleringsplan. Drømmeplan er en videreføring av et pilotprosjekt i Sandnes kommune. Erfaringene herfra forteller at plandata må presenteres på en enkel og lettforståelig måte: Kompleksiteten må skjules, det bør benyttes visuelle virkemidler, og det må bare vises informasjon som er relevant for den enkelte eiendom. Videre må det benyttes klarspråk, og dataene må være tilrettelagt for digital bruk.

Prosjektet har som mål å utarbeide veiledningsmateriell med beste praksis for kommuner som ønsker å omarbeide eksisterende reguleringsplaner til «drømmeplaner». I første omgang vil den nye metoden bli testet i et begrenset antall kommuner. I tillegg blir det startet dialog med IKT-leverandører om hvordan de kan tilby best mulig digitale støtteverktøy for tilrettelegging av «drømmeplaner». Første generasjons veiledningsmateriell skal utarbeides i løpet av høsten 2020, samtidig som vi legger planer for uttesting i kommunene i 2021.

  1. Digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM) av eksisterende bygg

Det finnes i dag i liten grad dokumentasjon – av eksisterende bygg i form av BIM, selv om arkitekter og prosjekterende i mange år har benyttet BIM til planlegging av nybygg. Kompetansen er høy blant arkitekter, entreprenører og andre aktører, og BIM-formatet er i dag både fleksibelt og høyt utviklet. Tradisjonelt har det vært oppfattet som dyrt og komplisert å etablere BIM av eksisterende bygg. Det finnes dessuten lite standardisering og beste praksis på hvor mye datafangst og bearbeiding som må til for å dekke sentrale bruksformål i ulike bygningstypers levetid.

Det store spørsmålet er om gevinsten er større enn kostanden. I dag har vi gode holdepunkter for å anta at dette er tilfellet, men kartlegging og gevinstvurdering av forskjellige bruksområder for slike BIM-modeller vil stå sentralt i prosjektet.

Målet med forprosjektet er å stimulere til mer etterspørsel og bruk av BIM i forvaltning, drift og utvikling av eksisterende bygningsmasse. Det vil være viktig å etablere en felles forståelse av hvilke krav som må settes til modellene for å dekke sentrale bruksformål. Videre vil prosjektet utarbeide forslag til standardiserte krav som kan legges til grunn ved anskaffelse av tjenester knyttet til datafangst, etablering og forvaltning av BIM. Stimulering til innovativ verktøyutvikling i markedet samt etterspørsel hos byggherrer og bygg-, anlegg og eiendoms-næringen inngår også i prosjektet.

Skape aktivitet i bransjen

Et premiss for dette arbeidet er at det skal skape aktivitet i bransjen som etter koronaepidemien har det tøft. De tre pilotprosjektene vil bidra til dette både på kort og lang sikt.

Den største effekten vil komme når pilotene settes i produksjon. Generelt vil prosjektene stimulere til økt etterspørsel etter kompetent arbeidskraft blant arkitekter, planleggere og rådgivende ingeniører i arbeidsprosessene knyttet til utprøving og testing i kommunene. Samtidig vil IKT-næringen involveres, enten direkte eller som en konsekvens av at de ser nye markedsmuligheter åpne seg i tilknytning til prosjektresultatene.

Små - men raske resultater

At grunnlagsdata er det største hinderet for å få mer fart på digitaliseringen, er noe de fleste vi snakker med enige om – og vi vil nå gjennom en skrittvis og lærende tilnærming redusere hinderet.

Jeg har trua på at vi vil se de første resultatene veldig raskt.

Kari Befring Bjørnstad

Kari Befring Bjørnstad

Fagdirektør
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)

Bjørnstad er utdannet jurist og har 11 års erfaring fra Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Der har hun blant annet arbeidet mye med kvalitetsstyring på byggesaksområdet og ledet prosjektet elektroniske tjenester som utviklet kommunens selvbetjeningsløsninger. I DiBK arbeider hun overordnet med digitalisering og har ambisjoner om å forenkle både eksternt og internt.

Kommenter

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.

Ren tekst

  • Ingen HTML-tagger tillatt.
  • Automatisk linjeskift
  • Adresser til nettsider og epostadresser blir automatisk gjort om til lenker.

Kommentarer (3)

12. november 2020
Anonym
Heidi Liv Tomren

Flott og informativ artikkel fra DiBK. God start på dagen :-)

24. november 2020
Anonym
Børge Hind Jacobsen

Spennende utvikling. Tenker at Matrikkelen også bør være vikitg her vedr rikitge grunnlagsdata, men det er et gammelt system som antagelig vanskeliggjør den gode flyten mellom systemer slik man ønsker. Er dette noe man også vil se på i det videre digitaliseringsarbeidet?

25. november 2020
Anonym
Thomas Andersen

Hei,
På hvilken måte tenker dere konkret at prosjekt 3, Digitale bygningsmodeller av eksisterende bygg, skal stimulere til økt aktivitet? Vil det være mulig å søke om støtte til prosjekter som har til hensikt å digitalisere eksisterende bygningsmasse?