Hvem skal ha makten til å digitalisere Norge?

I mai mistet Karim Khan, aktor ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC), tilgangen til Outlook, e-posttjenesten levert av amerikanske Microsoft. Hendelsen skjedde kort tid etter at Khan hadde utstedt arrestordre på Israels president, Benjamin Netanyahu. USA svarte med sanksjoner mot ICC, og Khans digitale frakobling satte fyr på en debatt om Europas digitale sårbarhet når teknologileverandører blir utsatt for politisk press.

Dette er bare én av mange hendelser som har forsterket debatten om digital suverenitet. I en tid preget av krig, handelsbarrierer og maktforskyvninger, brukes teknologi til å påvirke valg, svekke samfunnsinstitusjoner og endre maktbalanser. Likevel er samfunnet påfallende lite opptatt av hvem som faktisk kontrollerer infrastrukturen vi bygger fremtiden på.

Norge må eie mer selv

Derfor er det oppmuntrende å lese Netcompanys Geir Arne Olsen, som peker på behovet for digital suverenitet: at Norge må eie sin egen infrastruktur, sine egne data og sine egne algoritmer. Det handler om mer enn teknologi – det handler om selvstyre og motstandskraft.

I dag er digitaliseringen i offentlig sektor desentralisert. Det skyldes blant annet teknisk gjeld, ulike prioriteringer og manglende samordning. Konsekvensen er at innovasjon bremses, og Norges posisjon i det globale teknologikappløpet svekkes.

En velferdsstat under press

Vi vet at fremtiden vil gi oss færre hender i arbeid og mindre penger i statskassa. Det er en kombinasjon som utfordrer hele fundamentet for velferdsstaten. Derfor må KI forstås som et verktøy som kan gi bedre tjenester med mindre ressurser – og samtidig styre innsatsen mot de viktigste områdene: helse, beredskap og sikkerhet.

Make byråkratiet greit again

I vårens debatt har byråkratiet blitt stemplet som tungrodd og utdatert. Enkelte mener NAV er blitt for stort og kronglete. Men norske byråkrater er blant verdens mest kompetente. De er teknologer, innovatører og forskere – og har vært med å bygge det velferdssamfunnet vi er stolte av. Problemet er ikke menneskene. Problemet er strukturen. Det er byråkratiet som må fikses – for det som var godt nok før, er ikke godt nok lenger.

Riksrevisoren pekte før sommeren på ett hovedproblem i offentlig sektor: Samarbeid på tvers av sektorer fungerer ikke godt nok. Prosjekter som går på tvers, blir nedprioritert. Brukerne får ikke de tjenestene de trenger. Skal vi bygge et robust Norge, må siloene rives – og erstattes av en sterkere plikt til samarbeid om helhetlig digitalisering.

Digitalisering som samfunnsdebatt

Jeg har sett en modning. Søker man på "digitalisering" i programmet for Arendalsuka, får man over 300 treff. Kanskje er vi i ferd med å løfte digitalisering ut av de smale nisjene og inn i den brede samfunnsdebatten. Det burde bli flaut å ikke bry seg. Spørsmålet er ikke lenger om vi skal samarbeide – men hvordan vi faktisk gjør det.

I en verden der demokratiske verdier er under press, og desinformasjon og hybridkrig preger hverdagen, har vi fortsatt en fordel: Nordmenn har tillit til hverandre og til systemene. Men tillit er ingen selvfølge. Vi må sikre at teknologien brukes til å styrke demokratiet – ikke svekke det.

Vi har det som trengs – men vi må bruke det

Norge har sterke fagmiljøer, politisk retning og fortsatt tillit. Men vi må handle nå. Det er ikke teknologien, krisene eller truslene som avgjør om vi lykkes. Det er vi selv.

Så jeg gjentar spørsmålet: Hvem skal ha makten til å digitalisere Norge?