Dataprioriteringsrådets møter Referat Dataprioriteringsrådet 16.10.2025

Robert Lorenzo Nyheim-Jomisko, DFD, presenterte.

DFD presenterer mandatet og veileder om utvalgsarbeid i staten. Rådet er opprettet for å gjøre det enklere å dele og bruke data med stor samfunnsnytte. Rådet er uavhengig og medlemmene er oppnevnt som fagpersoner, ikke som representanter for sine arbeidsgivere. Rådets anbefalinger og rapport skal følge utredningsinstruksen. Rådet har stor frihet til å tolke mandatet, men jo mer konkrete anbefalinger, jo lettere er det å ta videre. Rådet forstår det som at det også kan anbefale tiltak som øker datadelingen, uavhengig av hvilke data tiltaket ses i sammenheng med. DFD nevner suksesskriterier for utvalgsarbeid, blant annet er det viktig at rådet bruker tid på å drøfte mandatet slik at man har en felles forståelse av det. DFD redegjør for rådets sammensetning, og oppfordrer til å bruke bredden i rådets sammensetning aktivt, samt poengterer viktigheten av at alle blir hørt. Rådet bør sette av tid til å håndtere dissenser dersom disse oppstår. Presiserer at rådets mandat er viderebruk, altså deling fra det offentlige til sivilsamfunn, akademia og næringsliv.

3.2 Datadelingsloven. Hva omfattes ikke av mandatet.

Silje Johansen, DFD, presenterte.

DFD redegjør for NOU 2024:14 Med lov skal data deles som foreslår opprettelsen av et nasjonalt prioriteringsråd for deling av data. NOU-en behandler Åpne data-direktivet (ODD), gjennomføringsrettsakten for datasett med høy verdi (HVD) og Dataforvaltningsforordningen (DGA). Dataprioriteringsrådet skal ikke ta for seg datasett med høy verdi som beskrevet i HVD. Rådet er ment å ivareta de hensynene som EUs regelverk ikke ivaretar, som sivilsamfunn, akademia og andre aktører representert i rådet. Rådet anser det som en fordel om arbeidet ses i lys av reglene i ODD. DFD påpeker at EUs regelverk omhandler datasett mens rådet skal se på data i stort.

4. Diskusjon rundt mandat og hvordan vi forstår det.

Rådet merker seg at det skal ta for seg data i stort, både ustrukturert og strukturert data uavhengig av lagringsformat. Kost-nytte-vurderingen blir en viktig leveranse i arbeidet. Selv om mandatet er avgrenset til viderebruk, kan datadeling med private aktører gi gevinster for offentlig sektor. Rådet påpeker at det kan være strategiske hensyn eller andre hensyn rådet vektlegger som er vanskeligere å tallfeste, og at rådet må underbygge dette i så fall. En av de store diskusjonene blir hvordan rådet skal vektlegge de ulike formene for verdi og samfunnsnytte som ligger til grunn for hvilke data som prioriteres. Eksempelvis hvordan rådet skal prioritere mellom data som kan en viss verdi for mange, sammenlignet med data som kan ha svært stor verdi for noen få.

Mandatet sier at rådet skal være en nasjonal arena for dialog mellom brukere og tilbydere av data. Rådet forstår det som at rådet selv er dialog-arenaen men også at det skal gå ut og tilby den. Dette må ses i sammenheng med at rådet skal fremskaffe systematisk kunnskap. Rådet skal ha utadrettet virksomhet både for å få et godt beslutningsgrunnlag, men også for å øke forståelsen for viktigheten av datadeling.

Rådet trekker frem at det også bør se på prosessuelle hindringer knyttet til deling av data, og komme med anbefalinger som kan øke datadelingen. Videre fremheves det at rådet bør prøve å identifisere muligheter for løpende gevinstrealisering og starte så tidlig som mulig med arbeidet knyttet til det. For eksempel kan dette være data som allerede fins, men som kan være vanskelig å finne, forstå og bruke. Det er viktig å kunne identifisere data, ha oversikt hva som fins og å forstå hvilken kontekst de kan brukes i.

Rådet ønsker å ta for seg både overordnede problemstillinger knyttet til datadeling, men også å komme med anbefalinger til helt konkrete datasett som bør deles.

5. Leveranser, sluttrapport, kunnskapsgrunnlag, kunnskapsinnhenting og formidling.

[Punkt 5.1, 5.2 og 5.3 ble diskutert under ett]

Sekretariatet blir bedt om å finne frem tidligere arbeider som er gjort på dette området, samt vurdere hva en samfunnsøkonomisk analyse innenfor dette området skal inneholde og hvordan den kan hjelpe rådet. Sekretariatet ble også bedt om å legge frem de siste årenes rapporter fra Riksrevisjonen på området. Los – felles terminologi for offentlige tjenester, ble nevnt som relevant for rådets arbeid. Den endelige rapporten fra Dataprioriteringsrådet skal følge Utredningsinstruksen.

Rådet diskuterte mulige kommunikasjonskanaler utad. Sosiale medier kan nå bredt ut, i tillegg til å bruke de ulike fagkonferansene som finner sted. Det ble understreket at rådet må få på plass en metodikk for innhenting av innspill og kunnskap fra eksterne. Rådet ønsker også å arrangere åpne innspillsmøter. I tillegg tilbyr Digdir tjenester som Datalandsbyen og Datajegeren, hvor hvem som helst kan etterspørre data fra det offentlige. Rådet får en egen e-post og side på Digdirs nettsider som kan brukes som kontaktpunkt. Hvert rådsmedlem bruke sine egne kanaler for å publisere informasjon fra rådet. I tillegg fins det flere relevante fagblad rådet kan henvende seg til.

Sekretariatet lager forslag til kommunikasjonsstrategi og forslag til hvordan rådet systematiserer innspill som innhentes.