Oppsummering av innspillsmøtet, diskusjon av vurderingskriterier og første utkast til vurderingskriterier for valg av datasett, diskusjon om systematisk kunnskapsinnhenting, diskusjon av innretning for ekstern utredning og revidert milepælsplan.

Opprettet: 29. desember 2025

Møtet fant sted 11. desember 2025 12:30-16:30 hos Meteorologisk instittut, Henrik Mohns Plass 1 0371 Oslo.

Dataprioriteringsrådet

  • Roar Skålin, Meteorologisk institutt (leder)
  • Christine Ask Ottesen, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers (medlem)
  • Kristin Lyng, Norsk helsenett SF (medlem)
  • Tristan Rolstad (medlem)
  • Susanna Ragnhild Andersdatter Siri, forsker, Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet (medlem)
  • Lajla Ellingsen, graveleder/journalist, Adresseavisen (medlem)

Forfall

  • Torbjørn Folgerø, Equinor (medlem)
  • Rasmus Hauch, CTO, Boost.ai (medlem) (til stede under innspillsmøtet)

Sekretariat

  • Eirin Konstad Nilsen, Digitaliseringsdirektoratet (sekretariatsleder)
  • Terje Sylvarnes, Digitaliseringsdirektoratet (sekretariatsmedlem)
  • Linda Solstad, Digitaliseringsdirektoratet (sekretariatsmedlem)

Saker

Sak nr. Beskrivelse Sakstype
Velkommen
Diskusjon og oppsummering av innspillsmøte Diskusjon
7/2025 Diskusjon vurderingskriterier Vedtak
8/2025 Systematisk kunnskapsinnhenting Diskusjon
9/2025 Innretning av ekstern utredning Presentasjon/Diskusjon
10/2025 Gjennomgang milepælsplan og kommende møter Vedtak

Diskusjon og oppsummering av innspillsmøtet

Rådet var fornøyd med gjennomføring av innspillsmøtet og alt som kom frem der. Lyntalene satte scenen for gruppearbeidet. Muligheter, gevinster og hindre og frustrasjoner kom frem i forbindelse med datasettene som ble diskutert. Blant hindre og problemstillinger som ble tatt opp var utdaterte data, vanskeligheter med å få tilgang til data, kostnader knyttet til å koble datasett fra ulike leverandører sammen, formater som ikke er maskinlesbare, konsekvenser av manglende datadeling mellom offentlige virksomheter og lite brukervennlige API-er. I tillegg dukket mer prinsipielle spørsmål om blant annet offentlig eierskap til data produsert i offentlige tjenester opp.

Noen av datasettene som ble nevnt på møtet var syntetiske helsedata, sikker virksomhets-ID, informasjon om anbud, reelle rettighetshavere, arbeidstakerregister, kommunalt pasient- og brukerregister, Forløpsdatabasen-Trygd i sammenheng med befolkningsundersøkelsene, maskinlesbart regelverk som lar seg koble, og data som må deles i sanntid for å forebygge svindel. Det ble også vist til at eierskapsdata omfattes av HVD (high value datasets), men at det likevel ikke deles.

Rådet noterte seg et innspill om å ikke bare se på enkeltdatasett, men å se på større hendelsesforløp, livsløp og områder hvor det er behov for flere datasett i sammenheng. Videre diskuterte rådet at det i tillegg til anbefalinger om helt konkrete datasett, også ønsker å komme med mer generelle og prinsipielle anbefalinger knyttet til deling av data. Det gjelder blant annet at det offentlige må sikre eierskap til data det selv produserer og til utredninger de anskaffer eksternt, persistens på data og API-er som har forutsigbar levetid samt andre forutsetninger for at deling av data skal lykkes og gi verdi. Dette kan ses i sammenheng med eksisterende anbefalinger knyttet til blant annet nasjonal arkitektur.

Det ble understreket at innspillsmøtet var geografisk avgrenset til Oslo, og at dette kan ha vært til hinder for enkelte å delta. Rådet vil fortsatt nå bredt ut i sitt videre arbeid. Det ble foreslått at rådet kan kvalitetssikre anbefalingene sine ved å be om innspill fra flere ulike interessenter underveis i arbeidet.

Oppfølgingsoppgaver sekretariatet

  • Systematisere innspill fra innspillsmøtet i en form som kan legges ut offentlig.
  • Vurdere hvilke datasett fra innspillsmøtet som blir med videre til prioritering. Må ses i sammenheng med øvrige innspill som har kommet tidligere og med innsikt som rådet vil innhente i Q1 2026.
  • Foreslå en fremgangsmåte for å kvalitetssikre de kommende anbefalingene til rådet.
  • Vurdere behov for nytt innspillsmøte på nyåret for å teste foreløpige konkusjoner, evt. digitalt.

7/2025 Diskusjon vurderingskriterier

Sekretariatet presenterte saksdokumentene. De foreslåtte vurderingskriteriene baserer seg på Nasjonale Grunndata sine, med noen tilleggskriterier Dataprioriteringsrådet trenger for å oppfylle mandatet sitt. Formålet med kriteriene er å sile ut data for nærmere samfunnsøkonomiske vurderinger.

Et hensyn rådet må ta stilling til er hvordan det skal prioritere datasett som i høy grad bidrar innenfor en kategori, slik som verdiskaping, men som ikke scorer høyt på åpenhet. De foreslåtte kriteriene skiller derfor på ulike kategorier som vurderes uavhengig av hverandre. Om et datasett som scorer høyt i den ene kategorien skal prioriteres fremfor datasett som scorer høyt i en annen kategori, blir uansett en skjønnsmessig vurdering. Sekretariatet foreslo at hvert datasett kan få en score på «lav», «middels» og «høy» for hvert kriterium. Rådet må allikevel ta stilling til om noen av kriteriene, eller kategoriene av kriterier skal vektes mer enn andre. Videre ble rådet oppfordret til å komme frem til et redusert antall kriterier for å unngå at kriterier korrelerer og for å forenkle metoden.

Rådet påpekte at ved korrelasjon mellom kriteriene vil kriteriene vektes dobbelt. Det blir viktig å avdekke slik korrelasjon når rådet får erfaring med å anvende kriteriene og utforme kriteriene på en måte som unngår det. Sekretariatet påpekte at det kan være aktuelt å komme frem til et sett med kriterier som kan anvendes i to omganger, først for å vurdere datasett som skal utredes mer i detalj, og deretter vurdere om datasettet skal anbefales som prioritert basert på kunnskapsgrunnlaget fra en grundigere utredning. Det ble understreket at scoren «lav», «middels» og «høy» vurderes per kriterium for hvert datasett.

Rådet delte seg i to grupper og diskuterte forslag til konkrete endringer. Det ble tatt opp at flere av kriteriene er volumkriterier, og at disse ikke tar høyde for data som er svært viktig for få aktører. Det ble påpekt at kriteriet fra Nasjonale Grunndata om at datasettet er autoritativ kilde kanskje er mindre relevant for Dataprioriteringsrådet. F.eks. kan rådet vurdere sammensatte datasett, som ikke nødvendigvis vil være autoritative datasett. Videre ble det påpekt at Nasjonale Grunndata-kriteriet knyttet til samfunnsoppdrag er mindre relevant for rådet, og at rådet heller bør fokusere på samfunnsnytte. Rådet trakk frem at det også bør vektlegge data som har samfunnsnytte i en norsk kontekst.

Rådet landet på forslag til foreløpige vurderingskriterier:

Generelle kriterier (G):

Rådet foreslo en reduksjon av kriteriene fra Nasjonale grunndata (NG). NGs kriterium 1 ble oppfattet som et subsett av kriterium 3. Foreslått omskriving av NG kriterium 4 om autoritativ kilde da det ikke er avgjørende om det er én kilde, regelverk e.l. Det viktige er at dataene blir vedlikeholdt.

  • G1. Dataene dekker et behov for mange konsumenter
  • G2. Dataene blir vedlikeholdt

Samfunnsnytte (S):

  • S1. Offentlige data som har stort potensiale for å bidra til økt innovasjon og verdiskaping i norsk næringsliv.
  • S2. Offentlige data som har høy kulturell eller historisk verdi, eller styrker norsk eller samisk språk eller nasjonale minoritetsspråk.
  • S3. Offentlige data som bidrar til forskning og utvikling innenfor viktige samfunnsområder.
  • S4. Offentlige data som er til antatt stor nytte for få virksomheter eller personer.

Åpenhet/transparens (T):

  • T1. Offentlige data som bidrar til innsikt i grunnlaget for myndighetenes beslutninger og som er fremskaffet i en etterprøvbar prosess.
  • T2. Offentlige data som bidrar til økt åpenhet i samfunnet.
  • Alternativt ett T-kriterium: Offentlige data som bidrar til økt åpenhet i samfunnet, eller gir innsikt i grunnlaget for myndighetenes beslutninger og som er fremskaffet i en etterprøvbar prosess. [De to første kriteriene korrelerer, og sekretariatet foreslår derfor at dette ene kriteriet brukes i stedet for, sekr. anm.]

Rådet trakk fram at for kriterium S3 blir det viktig å understøtte og presisere hva som menes med «viktige samfunnsområder». Det ble pekt på at EU-missions og Forskningsrådet kan være noe å se hen til. Det ble også pekt på et behov for å vurdere en veileder til kriteriene.

Rådet drøftet ulike fremgangsmåter for å anvende kriteriene på bruttolisten av foreslåtte datasett. Blant annet ble det foreslått å gjøre en første siling ved å velge ut noen av de datasettene som er ansett som lavthengende frukter, altså at det er få hindre og lave kostnader forbundet med å dele dem. Om rådet klarer å lande på en redusert liste med datasett, kan det deretter gjøre en grundigere vurdering på dette utvalget.

Vedtak

Rådet legger til grunn de foreslåtte kriteriene, og vil tilpasse dem i de kommende møtene, basert på erfaring fremskaffet ved anvendelse av dem.

Oppfølgingsoppgaver til sekretariatet

  • Sammenstille de foreslåtte kriteriene og teste de ut på noen eksempler

8/2025 Systematisk kunnskapsinnhenting

Sekretariatet la frem ulike tilnærminger for å få et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om aktuelle datasett for rådet å vurdere. Direkte henvendelser til interessenter, slik som interesseorganisasjoner, ble pekt på som det mest hensiktsmessige på kort sikt. Andre tilnærminger for å fange opp innspill i mer strukturert form via eksisterende løsninger som data.norge.no og Altinn ble pekt som muligheter rådet kan utforske på lengre sikt.

Rådet uttrykte interesse for alternativet som gir mer strukturert informasjon, siden det enklere kan brukes som et verktøy for rådet, for eksempel med statistikk, grafer og tall knyttet til dataene som er etterspurt. Hvis rådet bruker Altinn-skjema eller lignende løsning gir det flere muligheter, slik som å sortere og filtrere etterspørsler på næringskoder. Rådet påpekte at denne løsningen må ta høyde for at det kommer mange innspill, blant annet må man ha på plass en mekanisme for å avdekke duplikater og knytte innspillene til data/datasett. Hvis det kommer mange innspill er dette en jobb som er svært krevende å gjøre manuelt.

Rådet understreket at de direkte henvendelsene må sendes til rett sted i virksomhetene, og ikke bare til et generelt postmottak hvor henvendelsen kanskje ikke følges opp. Rådet kan sende ut et enkelt nettskjema for å få innspillene i noe mer strukturert form. Omfanget av aktører rådet henvender seg til vil ikke være komplett eller fullstendig dekkende, det viktigste er å nå ut til et tilstrekkelig antall aktører til at kunnskapsgrunnlaget blir godt nok. Gründernettverk ble trukket frem som relevante å henvende seg til. Rådsmedlemmene ble oppfordret til å bruke kontaktnettverkene sine for å nå bredt nok ut.

Oppfølgingsoppgaver

  • Sekretariatet lager en liste over aktører å kontakte.
  • Sekretariatet lager preutfylte spørsmål med lite/ingen fritekst. Siktemål om å sende ut i uke 51.

9/2025 Innretning av ekstern utredning

Sekretariatet redegjorde for rammene rundt den eksterne utredningen rådet skal bestille, og ba om tilbakemeldinger på hvor konkret rådet ønsker å svare på hvert punkt i mandatet. I tillegg er sekretariatets vurdering, blant annet etter samtale med DFØ, at det ikke er hensiktsmessig med en full samfunnsøkonomisk analyse på hvert datasett som utredes, men heller samfunnsøkonomiske vurderinger, jf. veilederen for nytte-kostnadsvurderinger av Nasjonale Grunndata.

For utredningen blir det viktig å komme i kontakt med dataforvalterne og finne ut om de allerede har ferdige utredninger og for å sikre et godt samarbeid ved nærmere utredning i forbindelse med eventuell prioritering. Det blir en jobb for blant annet utrederen. Rådet ser et mulig behov for tilpasning av Nasjonale Grunndata sin metode, og at dette bør ses i sammenheng med utredningen. I tillegg er det behov for vurdering av personvernmessige og sikkerhetsmessige konsekvenser, men sekretariatet påpekte at dette kan være krevende å få til gitt de nåværende rammene. Særlig de juridiske vurderingene er det knyttet usikkerhet til

Rådet understreketat det ønsker å være så konkret som mulig i anbefalingene sine. Rådet bør heller være konkret på færre punkter, enn overordnet på mange av punktene i mandatet. Rådet påpekte at det kan gjøre en vurdering av hva som er lavthengende frukter, og fokusere på disse. Konkret kan det bety data som finnes og er tilgjengelig internt i en virksomhet, og som det ikke er knyttet noen juridiske usikkerheter ved. Rådet kan så bruke metodikk for å vise nytten ved tilgjengeliggjøring av denne dataen. Rådet må si noe om hva hindrene er, og hvordan overkomme disse, for eksempel si noe om hva som trengs av et tilknyttet regelverk. Rådet mente at det bør si noe om forutsetningene for vellykket deling av data som det anbefaler å prioritere. Det ble understreket at juridiske vurderinger uansett må gjøres i tilstrekkelig grad.

Rådet bør ha en tilstrekkelig variasjon i datasettene det vurderer med utgangspunkt i metodikken sin, for å få noen læringspunkter.

Konklusjon

Rådet prioriterer å gi konkrete råd på noen utvalgte datasett, heller enn generelle råd på mange datasett.

Oppfølgingspunkter

  • Rådsleder avklarer rådets tolkning av mandatet med departementet.
  • Sekretariatet jobber videre med anskaffelsen og ser blant annet på behov for tilpasning av veileder, blant annet for å se hvordan modellen fra NG kan ivareta økosystemtankegangen i datasett, det vil si hvordan vurdere verdien av en sammensetning av datasett og ikke bare enkeltdatasett.

10/2025 Gjennomgang milepælsplan og kommende møter

Sekretariatet la frem saken, og redegjorde for hva DFØs veiledere til Utredningsinstruksen og samfunnsøkonomiske analyser anbefalte for utredninger. Blant annet bør rådet tidlig kontakte dataeiere av data rådet vil anbefale å prioritere. Sekretariatet vurderte at dette krever tid og anbefalte derfor å skyve på tidspunkt for bestilling av ekstern utredning.

Rådet anbefalte å gå direkte til de aktuelle virksomhetene heller enn departementsnivå, gitt de korte fristene rådet har. Rådet kan uansett levere på en del av de andre punktene, slik som vurderingskriteriene, i løpet av våren. Det ble nevnt at det kan bli aktuelt å endre på noen av møtetidspunktene som en konsekvens. Rådet ønsket å ta et nytt digitalt møte i slutten av januar for å følge opp den eksterne utredningen.

Vedtak

  • Rådet beslutter å utsette bestilling av ekstern utredning til mars 2026, med antatt leveranse august 2026.
  • Rådet gjennomfører et ekstra møte digitalt 26. januar kl. 09:00-12:00.

Oppfølgingspunkter

  • Sekretariat kaller inn til møte 26. januar
  • Sekretariat forbereder og sender ut bruttoliste over aktuelle datasett før møtet 26. Januar.
  • Vurdere nytt møte i mars ved behov for å gå gjennom anskaffelsen.