Tema for møtet: Single digital gateway og eIDAS
Til stede: Digitaliseringsdirektoratet, Helsedirektoratet, Oslo kommune, KS, Skatteetaten, Sikt, Brønnøysundregistrene og Politiet.
Single digital gateway og eIDAS
Forordningen single digital gateway (SDG) ble vedtatt av EU i 2018. Den skal sørge for at innbyggere og virksomheter får bedre og enklere tilgang til informasjon om deres rettigheter samt tilgang til digitale offentlige tjenester i andre EU-land. Denne informasjonen og lenker til de offentlige tjenestene skal være tilgjengelige på YourEurope-portalen.
I tillegg skal det være mulig å utveksle bevis myndighet til myndighet gjennom once only technical system (OOTS).
eIDAS ble opprinnelig vedtatt i 2014 og en revidert versjon ble vedtatt i 2024. Forordningen omhandler gjensidig anerkjennelse av eID på tvers av EUs landegrenser, felles regler for eID for fysiske og juridiske personer, samt regler for elektroniske tillitstjenester.
I EU vil de første lommebøkene bli lansert i 2026. Den norske digitaliseringsstrategien sier at Norges lommebok skal lanseres i 2030.
Digdir leder en pilot knyttet til innføring av lommeboken, delvis finansiert av EUs Digital-program.
Sikt sine erfaringer med lommebok og OOTS
Sikt har kommet langt i arbeidet med å koble eksisterende løsninger på OOTS og lommeboken. De har samarbeidet godt med europeiske partnere og deltar våren 2025 i piloten DC4EU. Der er det laget en gateway mellom EMREX (protokoll for tilgang til resultater fra utdanning) og lommeboken.
Diskusjon
- Det er vanskelig å se hvordan SDG/OOTS og lommeboken overlapper og komplementerer hverandre.
- Det hadde vært nyttig med en oversikt over sammenhenger og ulikheter mellom SDG/OOTS og lommeboken/eIDAS.
- Det er mye usikkerhet rundt når SDG vil gjennomføres i norsk lov og når forpliktelsene vil tre i kraft for virksomhetene som omfattes. Siste nytt fra departementet er høsten 2025.
- Regjeringens ambisjon om å ha en digital lommebok i 2030 er uten klare holdepunkter. Norge ligger langt bak andre europeiske land og mangler strukturer og analyser for å realisere lommeboken. På grunn av dette har vi ikke mulighet til å koble oss på EUs fellesløsninger slik som andre EU-land gjør.
- Det er usikkerhet knyttet til hvorvidt og hvordan foreldre kan bære sine barns bevis i lommeboken. Skatteetaten jobber med ulike alternativer.
- Virksomhetene forventer store kostnader både knyttet til investering og vedlikehold av løsningene. Vedlikehold forventes å bli en særlig stor kostnad, ettersom dataene må forvaltes og ivaretas så lenge folk lever.
- Vi bør se på hvilke muligheter dette grensekryssende arbeidet gir oss nasjonalt.
- Det er ønskelig med en felles infrastruktur med ulike kapabiliteter.