Våren 2025 arbeidet Skates kompetansegruppe for EU-samarbeid og -initiativ med temaet interoperabilitet. I tillegg ble det avholdt fysisk arbeidsmøte der kunstig intelligens var hovedtema. Dette dokumentet er et resultat av gruppens diskusjoner, arbeid og interesser.
Hva er interoperabilitet og hvorfor mener EU det er viktig?
Interoperabilitet omtales ofte som digital samhandling i norsk sammenheng. I EU er det som regel snakk om i hvor stor grad systemer kan snakke med hverandre på tvers av landegrensene. Digitale løsninger som tilrettelegger for informasjonsflyt over landegrenser, tilrettelegger også for et mer velfungerende indre marked med fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital. I en verden der stadig flere tjenester er digitale, vil god samhandlingsevne innad i EU forenkle byrdene som ligger på virksomheter og innbyggere når de krysser EUs grenser. God samhandlingsevne knytter Europa tettere sammen og kan bidra til å øke unionens konkurranseevne.
Interoperabilitetsrettsakter i EU og EØS
EU har iverksatt en rekke interoperabilitetstiltak siden 1990-tallet. Det mest kjente er trolig European Interoperability Framework (EIF), et sett med anbefalinger knyttet til semantikk, jus, teknologi og organisasjon, som Norge har forpliktet seg til gjennom Tallinn-erklæringen fra 2017. Rammeverket ble lansert for første gang i 2004 og er senere revidert flere ganger. EIF ble imidlertid ansett som for lite forpliktende, og derfor la EU-kommisjonen i 2023 frem forslag til Interoperable Europe Act (IEA). Denne forordningen gjør interoperabilitetshensyn bindende ved utvikling av løsninger som brukes til offentlige tjenester som krever grensekryssende samhandling. IEA øker samtidig samhandlingsevnen ved å etablere Interoperable Europe Solutions, løsninger for offentlige tjenester som skal kunne gjenbrukes i alle EU-land. Forordningen trådte i kraft i EU i april 2024. Per mai 2025 vurderer EØS/EFTA-landene EØS-relevans og innlemmelse i EØS-avtalen.
I tillegg har EU vedtatt flere rettsakter som skal forbedre samhandlingen innen konkrete områder. Dette gjelder særlig Single Digital Gateway Regulation (SDG), som skal gjennomføre «kun én gang»-prinsippet på EU-nivå. For å få til dette, må offentlige myndigheter i ulike EU-land evne å kommunisere og utveksle nødvendig informasjon. Dette skal skje gjennom Once Only Technical System (OOTS). Skal SDG fungere etter sin hensikt, er det helt nødvendig at eIDAS 2.0-forordningen gjennomføres i alle EU-land. Denne forordningen gir alle EU-borgere rett til eID på høyt nivå, og skal muliggjøre innlogging på offentlige tjenester i andre EU-land, slik SDG forutsetter. I tillegg etablerer den reviderte forordningen en digital lommebok for innbyggere. Lommeboken gir innbyggerne kontroll over egne data og hvem de ønsker å dele dem med.
eIDAS 2.0-forordningen krever også det etableres digitale lommebøker for virksomheter. Det innebærer bl.a. at virksomhetene selv har kontroll over egne data slik som regnskap, fullmakter og attester. EU har varslet at det kommer en egen forordning i slutten av 2025 som kun regulerer virksomhetslommebøker.
Flere av virksomhetene i EU-gruppen er allerede involvert i initiativ knyttet til nevnte rettsakter. Blant annet deltar Sikt i pilotering av løsning for å koble eksisterende, europeiske løsninger for utveksling av informasjon på OOTS og lommeboken. Digdir leder et pilotprosjekt knyttet til innføring av eIDAS-lommeboken for innbyggere delvis finansiert av Digital Europa-programmet. I tillegg pågår det et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene og Digdir for å utvikle en løsning for norsk virksomhetslommebok.
Virksomhetene har gode erfaringer knyttet til slikt arbeid og opplever det som nyttig og formålstjenlig å ha europeiske samarbeidspartnere i innføringen av EU-initiativ.
Kunstig intelligens
I likhet med EU, er også virksomhetene i EU-gruppen opptatte av det som skjer på KI-området. Den mye omtalte KI-forordningen vil måtte etterleves fra og med august 2026. Målet er at forordningen skal innføres i Norge samtidig som i resten av EU. I Norge er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) utpekt som KI-tilsyn iht. KI-forordningen.
Det skjer allerede svært mye KI-arbeid i virksomhetene som deltar i EU-gruppene og det er interesse for å samarbeide. Blant annet er det gjennomført et møte knyttet til AI governance. Virksomhetene planlegger også å samarbeide om felles punkter til høringssvar til nasjonal høring om KI-forordningen.
Konklusjoner
EU-gruppen ønsker initiativ for økt digital samhandling velkommen. Samtidig er det utfordringer knyttet til å se ulike regelverk i sammenheng, og hvilke problemstillinger som oppstår som følge av implementeringen. Virksomhetene har derfor behov for at det tegnes et større bilde med sammenhenger, overlapp, myndighetsroller og plikter som følger av eIDAS, SDG og IEA.
Vi har derfor besluttet å nedsette en ad hoc arbeidsgruppe, med formål om å:
- Lage en oversikt over hvordan disse rettsaktene henger sammen
- Lage en tidslinje over mulig tidspunkt for innføring i Norge
- Lage en oversikt over virksomheter som forventes å bli omfattet av nevnte rettsakter
Gruppen starter opp høsten 2025, med endelig leveranse innen nyttår.