Skate-saker Notat fra Skates kompetansegruppe for EU-samarbeid og -initiativ: datadeling

EU satser på datadeling

Datadeling omtales av noen som den nye oljen og EU satser stort på dette området. Blant annet har det de siste årene blitt vedtatt en rekke rettsakter som regulerer bruk og deling av åpne og lukkede data. Relevante rettsakter inkluderer åpne data-direktivet (ODD), gjennomføringsforordning for datasett med høy verdi (HVD), dataforvaltningsforordningen (DGA) og dataforordningen (DA). Dette arbeidet faller inn under EUs datastrategi, som har som mål å gjøre EU til et datadrevet samfunn. Det vil gi store gevinster for innbyggere, næringsliv og offentlig administrasjon i form av blant annet brukertilpassede tjenester og enkel tilgang til nødvendige data.

Alle Skate-virksomhetene håndterer data i et eller annet format i sitt virke, både åpne og lukkede. Det er derfor viktig at virksomhetene forstår EUs intensjoner og hvordan disse regelverkene vil påvirke norsk offentlig sektor. Noen av ovennevnte rettsakter har allerede tredd i kraft i EU og det finnes derfor erfaringer å hente.

Virksomhetene viser særlig stor interesse knyttet til myndighetsroller regelverkene etablerer, både nasjonalt og på EU-nivå, ettersom flere av myndighetsrollene for ulike regelverk kan se ut til å henge tett sammen. I tillegg ønsker virksomhetene å vite hvilke konkrete plikter de nye regelverkene pålegger norske offentlige virksomheter. Selv om Norge ligger langt fremme når det gjelder digitalisering og i flere tilfeller allerede oppfyller krav som kommer fra EU, gjenstår det mye arbeid for å etterleve alle forpliktelsene. Det forventes til dels store omveltninger i virksomhetene for at data skal være tilgjengelige på den måten EU har besluttet.

For å henge med i utviklingen, har EU-gruppen etablert en oversikt over relevant EU-regelverk på datadelingsområdet. Oversikten viser hva rettsaktene handler om, samt forventet tidslinje for ikrafttredelse/implementering.

NOU 2024: 14 Med lov skal data deles

Rettsaktene er foreløpig ikke gjennomført i norsk rett, og kun ODD er innlemmet i EØS-avtalen. Det såkalte «Viderebruksutvalget» ble nedsatt i 2021 for å se på hvordan DGA, ODD og HVD kan innføres i Norge. Utvalgets utredning, NOU 2024: 14 Med lov skal data deles, ble levert i juni 2024 og inkluderer blant annet anbefalinger om å opprette en datadelingslov og en dataforvaltningslov. NOUen var på høring med frist i desember 2024. Det er forventet at kravene i disse rettsaktene blir gjeldende i Norge en gang i 2026.

I forbindelse med denne høringen ble det satt ned en arbeidsgruppe under EU-gruppen for å komme frem til felles punkter til virksomhetenes høringssvar. Gruppen bestod av saksansvarlige i syv av Skate-virksomhetene. Gruppen lykkes i å komme frem til punkter som flere av virksomhetene inkluderte i sine høringssvar.

Skates EU-gruppe mener felles punkter til høringssvar kan være en god måte å forsterke et felles budskap på, og virksomhetene som deltok i arbeidet kan tenke seg å delta i slikt arbeid igjen.

Felleseuropeiske dataområder

I tillegg til å regulere «tradisjonell» deling og bruk av data, satser EU på såkalte felleseuropeiske dataområder. Dette er felles infrastrukturer og styringsrammeverk som skal legge til rette for å utnytte det store potensialet i datadrevet innovasjon, blant annet ved å forenkle tilgang til og deling av data. Slik datadeling skal skje på en sikker og personvernvennlig måte og gi næringslivet, offentlig sektor og enkeltpersoner kontroll over sine data. De felleseuropeiske dataområdene skal også bidra til å økt innovasjon og konkurransekraft.

Foreløpig er det planlagt 14 felleseuropeiske dataområder, der helse er først ut. Arbeidet med implementering av forordning om europeisk helsedataområde (EHDS) i Norge ligger til Helsedirektoratet. Ettersom de fleste Skate-virksomhetene vil omfattes av minst ett av de planlagte dataområdene, er dette et tema EU-gruppen har vært opptatt av. Det ligger mye læring og erfaring i Helsedirektoratets arbeid som andre virksomheter kan dra nytte av i arbeidet med de øvrige kommende dataområdene.

Flere av virksomhetene som deltar i EU-gruppen opplever at de felleseuropeiske dataområdene har kommet brått på, og at det er lurt å starte arbeidet tidlig slik som Helsedirektoratet har gjort. Samtidig ser virksomhetene en mulighet for at de felleseuropeiske dataområdene også kan løse nasjonale utfordringer. En mulighet er at offentlige virksomheter koordinerer seg for å enes om hvor innsatsen bør legges først ut ifra hva det norske samfunnet har mest behov for, slik at ulike sektorer ikke beveger seg i ulik retning.

Virksomhetene er særlig opptatt av hvilke påvirkningsmuligheter de har og hvilke arenaer virksomhetene kan engasjere seg i, særlig knyttet til utviklingen av standarder. Det reises også spørsmål om finansiering, samt hvordan dataområdene vil treffe kommunene og deres tjenester. Det er et generelt behov for å spre kunnskap om dataområdene og å øke kompetansen hos dem dette kommer til å gjelde for.

I regjeringens digitaliseringsstrategi for 2024-2030 står det at «Regjeringen vil frem mot 2030 at Norge skal være ledende på verdiskaping med data og på datadrevet forskning og innovasjon. Vi skal delta i EUs satsing på dataområder der det er relevant». Gruppen vil derfor fortsette å følge utviklingen av de felleseuropeiske dataområdene.

Konklusjoner

En konsekvens av det mye omtalte etterslepet i innlemmelsen av EU-rettsakter i EØS-avtalen, er at Norge ikke kan delta i det indre markedet på lik linje med EU-land. I dag er etterslepet blitt så omfattende at Norge i flere tilfeller ligger mange år bak resten av Europa.

EU-gruppen understreker viktigheten av å begynne arbeidet med innføring av EU-rettsakter før innlemmelse i EØS-avtalen og på generelt grunnlag følge med på det arbeidet som foregår i EU. Videre anser EU-gruppen det som hensiktsmessig å påstarte arbeidet med felleseuropeiske dataområder så tidlig som mulig, og høste erfaringer fra Helsedirektoratets arbeid med EHDS.