Riksrevisjonen har undersøkt forhold som har påvirket utviklingen av sammenhengende digitale tjenester i Norge. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen legger frem rapporten på Digitaliseringskonferansen 11. juni.
– Jeg ser frem til å offentliggjøre denne undersøkelsen på konferansen. Tjenestene vi har undersøkt, krever godt samarbeid og koordinering og styring mellom ulike offentlige virksomheter, og mange av disse virksomhetene vil delta på konferansen. Publikummet for rapporten kunne altså ikke vært mer relevant,
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen legger frem hovedfunnene fra rapporten på Digitaliseringskonferansen 11. juni.
Fravær av sammenheng gir dårligere digitale tjenester
Manglende utvikling av sammenhengende digitale tjenester gjør det vanskelig for brukerne å finne fram når de skal kontakte offentlige virksomheter, og kan føre til at de må oppgi den samme informasjonen flere ganger.
Dette øker belastningen når man opplever utfordringer er i livshendelser, som for eksempel dødsfall i familien. Dette kan særlig ramme sårbare grupper med lav digital kompetanse.
Har undersøkt fire av sju livshendelser
Riksrevisjonen har undersøkt arbeidet med å utvikle sammenhengende digitale løsninger i fire av de sju livshendelsene som er definert i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor 2019-2025:
- Alvorlig sykt barn
- Miste og finne jobb
- Dødsfall og arv
- Starte og drive en frivillig organisasjon