Endring i arveloven gir bedre digitale tjenester

Et enstemmig Storting har vedtatt å endre arveloven. Det betyr at det nå er mulig å utvikle effektive og brukervennlige digitale tjenester for skifte av dødsbo.

Lovendringen ble sanksjonert av kongen i statsråd 22. juni, og trådte i kraft umiddelbart.

I lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte skal ny § 88 a lyde:

Oppgavene som følger av lovens tredje del, kan utføres gjennom offentlige tjenester for digitalt skifte av dødsbo. Departementet kan gi forskrift om offentlige tjenester for digitalt skifte av dødsbo, bruk av infrastruktur, innhenting og formidling av opplysninger på vegne av bruker mv.

Departementet kan gi forskrift om nødvendig behandling av personopplysninger i forbindelse med digitalt skifte av dødsbo etter første ledd, blant annet om behandlingsansvar, formålet med behandlingen, automatiserte avgjørelser, deling, lagring, adgangen til viderebehandling, retting og sletting.

Departementet kan gi forskrift om utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter for bruk til statistikkformål.

Så langt det er nødvendig for å utføre oppgaver som følger av lovens tredje del, kan offentlige og private virksomheter, domstolene og forvaltningsorganer uten hinder av taushetsplikt dele opplysninger i forbindelse med gjennomføring av digitalt skifte av dødsbo. Departementet kan gi forskrift om plikt til å dele opplysninger uten hinder av taushetsplikt, og om at enkelte opplysninger ikke skal kunne deles etter første punktum.

Lovforslaget er utformet i tett samarbeid mellom Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), Kommunal- og distriktsdepartementet og Justisdepartementet, i tillegg til samarbeidspartnere fra prosjektet «Oppgjør etter dødsfall». På stortinget.no kan du lese innstillingen fra justiskomiteen.

Etter at Digdir begynte å jobbe med livshendelsen dødsfall og arv, har det vært stor interesse og engasjement rundt digitalt skifte av bo. Det er veldig mange aktører, utover arvingene, som har interesser og behov i et booppgjør, blant andre bankene, Statens vegvesen, Kartverket og Skatteetaten.

De ser alle verdien av å få tilgang til arvingene, gi god veiledning og informasjon, og ikke minst få dekket sine behov for avklaringer fra arvingene. Interessen og bidragene fra de vi har samarbeidet med har vært stor. Vi alle vet at gevinstene av å lage gode digitale tjenester for skifteoppgjør er betydelige, for alle involverte.

Derfor er endring i arveloven viktig

Regjeringen og KS sin digitaliseringsstrategi trekker frem sju livshendelser som skal prioriteres i arbeidet med å lage brukervennlige og sammenhengende tjenester. Målet er at offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige av brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. En av disse sju livshendelsene er Dødsfall og arv. Digdir leder arbeidet med å gjøre møtet med det offentlige etter et dødsfall til en mindre belastning for de etterlatte.

Digdir har foretatt en kartlegging som viser at de etterlatte opplever at det er svært vanskelig å innhente og forstå informasjonen om hva de skal gjøre når et dødsfall skjer i familien. Mange av oppgavene oppleves som lite sammenhengende og analoge, eller bare delvis digitale.

Nå skal vi utarbeide forskriften og ferdigstille en løsning som dekker de grunnleggende behovene frem til skifteattest for privat skifte er utstedt og det er mulig å utpeke en fullmektig om arvingene ønsker dette. Målet er at vi skal ha dette på plass ved årsskiftet 2023/24. Deretter skal vi koble inn flere interessenter, dekke konkrete behov for selve oppgjørsprosessen og mer komplekse dødsbo.

Kontakt

Tor Arild Sunnevåg

Seksjonssjef, Digitaliseringsdirektoratet
Telefon: +47 91 89 82 08