Rammeverk for digital samhandling

Rammeverkets hoveddeler

Kapabiltetskart for nasjonal arikitektur

Hva er kapabilitetskartet?

Kapabilitetskartet beskriver hva det felles digitale økosystemet i offentlig sektor må kunne gjøre for å få til digital samhandling og sammenhengende tjenester.

En kapabilitet beskriver hva som må være mulig, ikke hvem som skal gjøre det eller hvordan. Kapabiliteter er derfor uavhengige av organisasjon, løsning og teknologi. Det gjør kartet stabilt over tid, selv om løsninger, aktører og teknologi endrer seg.

Den lagdelte modellen i rammeverket viser hvilke hensyn du må ta: juridiske, organisatoriske, semantiske, tekniske og styringsmessige. Kapabilitetskartet gjør disse hensynene konkrete ved å beskrive evnene som må være på plass for å ivareta dem.
Kapabilitetskartet er publisert på Github.

Hvordan er kartet bygget opp?

Kartet er organisert i tre nivåer:

• Nivå 1 – overordnet kapabilitet: Nasjonal arkitektur for samhandling. Dette er den samlede evnen til å sikre samhandling, gjenbruk og felles strategisk retning i det nasjonale digitale økosystemet.
• Nivå 2 – hovedkapabiliteter: 13 brede, strategiske områder som strukturerer kartet.
• Nivå 3 – underkapabiliteter: mer konkrete evner. Det er på dette nivået kartet kobles til ressurser, tiltak, gap og effektmål.

Metamodell

Metamodellen for Nasjonal arkitektur viser kjernebegrepene og hvordan kapabiliteter, ressurser, tiltak, gap, mål og effektmål henger sammen. Den forklarer den grunnleggende strukturen som brukes for å beskrive hva økosystemet må kunne gjøre (kapabiliteter), hvilke ressurser som realiserer kapabilitetene, og hvordan tiltak kan brukes til å lukke gap mellom nåsituasjon og ønsket situasjon.

Overordnede arkitekturprinsipper

De overordnede arkitekturprinsippene for digitalisering av offentlig sektor er en støtte til arbeid med virksomhetsarkitektur og skal bidra til økt samhandlingsevne på tvers av virksomheter og sektorer.

Lagdelt modell

Rammeverket definerer digital samhandling som mer enn bare et teknisk spørsmål. Det er andre dimensjoner som er minst like viktige å ivareta når vi utvikler digitale offentlige tjenester. Den lagdelte modellen har som figuren under viser fem områder som vi må ta hensyn til:

Juridisk samhandling skal sikre at organisasjoner som arbeider under ulik lovgivning kan samhandle. For at organisasjoner på tvers i forvaltningen kan utvikle og bruke like tjenester og funksjonalitet må det rettslige grunnlaget for samhandling mellom aktørene være på plass.

Se spesielt anbefalinger knyttet til arkitekturprinsipp 3 og arkitekturprinsipp 7

Organisatorisk samhandling handler om hvordan samhandlende virksomheter tilpasser tjenestekjeder/forretningsprosesser, ansvar og forventninger for å oppnå felles mål og fordeler. Området dekker også forventninger til å gjøre tjenester tilgjengelige og brukerorienterte, samt hvilke samhandlingsmodeller og avtaler virksomhetene etablerer knyttet til felles forvaltning.

Se spesielt anbefalinger knyttet til arkitekturprinsipp 2 og arkitekturprinsipp 6

Semantisk samhandlingsevne har å gjøre med betydningen av dataelementer, relasjonen mellom dem og formatet informasjonen utveksles på. Det deles i syntaktisk og semantisk aspekt. Semantisk aspekt skal sikre dataenes betydningsinnhold og interne relasjon, som også innebærer begrepsavklaringer som sikrer at alle parter forstår kommunikasjonen. Syntaktisk aspekt refererer til eksakt format og struktur på data som utveksles.

Se spesielt anbefalinger knyttet til arkitekturprinsipp 4

Teknisk samhandlingsevne sikrer at ulike systemer kan integreres. Dette krever teknisk standardisering, noe som i dag blant annet blir understøttet av forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning. Området dekker forhold knyttet til applikasjon, data, teknologi og sikkerhet.

Se spesielt anbefalinger knyttet til arkitekturprinsipp 1 og arkitekturprinsipp 5

Styring og forvaltning av integrerbare og sammenhengende offentlige tjenester er det femte området, og løper på tvers av de andre samhandlingsområdene. Det er viktig å komme i gang med avklaringer rundt styring og forvaltning så tidlig som mulig i prosessen ved etablering av nye tjenester. I tillegg vil det være nødvendig å gå mer i dybden etter hvert.

Nasjonale offentlige tjenester er et resultat av felles arbeid fra den som etablerer tjenesten, og de som benytter den. Det må derfor opprettes styringsrutiner knyttet til kvalitet, pålitelighet, langsiktighet og endringsdyktighet når man etablerer samarbeid knyttet til sammenhengende offentlige tjenester.

Brukerne av de offentlige tjenestene – innbyggere, næringsliv, frivillige organisasjoner eller offentlige etater – er viktige premissgivere og deltakere. De forventer alle at offentlige tjenester fremstår sammenhengende, brukerorienterte, og at informasjon som det offentlige allerede har gjenbrukes. Offentlige tjenester bør derfor designes og tilbys integrerbare, slik at de kan skape sammenheng med andre tjenester.

Veiledning til vurdering av samhandlingsevne

Når du skal utvikle nye eller endre på eksisterende digitale offentlige tjenester, må du vurdere juridiske, organisatoriske, semantiske og tekniske forhold og hvilken effekt disse har på evne til å samhandle på tvers av offentlig sektor. Denne veilederen er basert på den europeiske "Interoperability Assessment Process".
Veiledning i hvordan du kan bruke rammeverket ved endring og utvikling av digitale tjenester.