Deltakelse i det offentlige digitale tjenestetilbudet

I vår sammenheng er det ekstra viktig å se på om befolkningen tar del i det offentlige digitale tjenestetilbudet. For å kunne delta er det en forutsetning at man har tilgang og klarer å bruke digitale tjenester. Men det er også flere tilleggsfaktorer som påvirker om personer får innfridd sine rettigheter og utført sine plikter overfor det offentlige i en stadig mer digital hverdag.

Erfaring med tjenester på nett

Jevnt over har store deler av norske innbyggere erfaring med private eller offentlige nettjenester. Samtidig er det grupper som skiller seg ut med mindre erfaring, basert blant annet på alder, arbeidssituasjon, utdanningsnivå og funksjonsnedsettelser

Dette viser figuren:

  • Om lag to av tre (63 prosent) har stor erfaring med nettjenester blant norske innbyggere, mens 29 prosent har middels erfaring.
  • Alder påvirker hvor mye erfaring respondentene har med nettjenester. 25 prosent har ingen eller liten erfaring, sammenlignet med 7 prosent for befolkningen generelt.
  • De som oppgir at de i hovedsak er på trygd eller pensjon (unntatt alderspensjonister) er har noe mindre erfaring med nettjenester enn befolkningen generelt: 53 prosent svar at de har stor erfaring.
  • Personer med grunnskole, realskole eller folkeskole som høyeste utdanning er den gruppen vi viser her som har minst erfaring med nettjenester. 30 prosent har liten eller ingen erfaring, mens 40 prosent har middels erfaring.
  • Personer som oppgir at de har nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne har også noe mindre erfaring med nettjenester enn befolkningen generelt. Blant denne gruppen har 43 prosent stor erfaring, 38 har middels erfaring, og 19 prosent har ingen eller liten erfaring.

Kilde:

DFØ, Innbyggerundersøkelsen

Bruk av offentlige digitale tjenester

Det er flere tilleggsfaktorer som påvirker om personer tar del i det offentlige digitale tjenestetilbudet. Vi ser at stadig flere bruker offentlige digitale tjenester, men noen grupper har likevel fortsatt høyere sannsynlighet for å oppleve digitalt utenforskap. Forhold som påvirker digital sårbarhet i denne sammenheng er blant annet det Trude Midtgård og kolleger refererer til som tilgangsbarrierer, digital kompetanse, byråkratisk kompetanse, og helse- og livssituasjonsrelaterte utfordringer.

Dette viser figuren:

  • Det har vært en økning i andelen av befolkningen som oppgir at de har sendt internettbaserte skjema til offentlige myndigheter fra 2017 til 2021. Økningen fra 2019 til 2021 var på 9 prosentpoeng, fra 66 prosent til 75 prosent.
  • Unge bruker offentlige digitale innsendingstjenester i mindre grad enn befolkningen generelt. Blant menn mellom 16 og 24 år var det i 2021 52 prosent som oppga at de hadde sendt digitale skjema. Forskjellen mellom unge menn og befolkningen generelt har økt fra 2017 til 2021, fra 8 prosentpoeng til 23 prosentpoeng.
  • Kvinner mellom 16 og 24 år sender oftere skjema over internett enn menn i samme aldersgruppe. I 2021 var det 62 prosent i denne gruppen som oppga at de hadde sendt slike skjema. Også for unge kvinner har forskjellen til befolkningen gått i feil retning fra 2017 til 2021. I 2017 var det en større andel unge kvinner som sendte digitale skjema enn i befolkningen generelt (60 prosent mot 59 prosent); i 2021 hadde dette snudd seg til at andelen var 13 prosentpoeng mindre blant unge kvinner enn blant befolkningen generelt.
  • Det blir flere brukere av offentlige digitale tjenester blant den eldste delen av befolkningen. For kvinner mellom 75 og 79 har økningen fra 2019 til 2021 vært på 42 prosentpoeng, fra 19 til 61 prosent; for menn i samme aldersgruppe har økningen vært fra 55 prosent i 2019 til 68 prosent.

Kilder:

SSB, Bruk av offentlige myndigheters nettjenester de siste 12 måneder (tabell 11004)

Trude Midtgård, Kari Sand og Sylvi Thun (2020). Digital ekskludering i Norge. Hvem er de sårbare i digitaliseringsprosessen?