Referansearkitekturer

Referansearkitekturer gir veiledning til utforming av arkitekturer og løsninger, ut fra erfaring eller som målbilder.

Hva er en referansearkitektur?

En referansearkitektur gir veiledning til utforming av arkitekturer og løsninger innen et avgrenset område. En og samme referansearkitektur inneholder typisk ett eller flere utprøvde arkitekturmønstre, men kan også definere nye og innovative arkitekturer.

Omfang og detaljnivå kan variere. En overordnet referansearkitektur kan også ta inn i seg eller referere til underordnede referansearkitekturer. F.eks. kan en referansearkitektur for datautveksling tas inn i en større referansearkitektur for sammenhengende tjenester, der det kan gis kontekst for veiledning i valg mellom alternative utvekslingsmønstre.

I tillegg til teknisk arkitektur, dekkes gjerne andre forhold som relevant, slik som f.eks. datamodeller, samhandlingsprosesser, roller, ansvarsforhold og avtaler. Se også Rammeverk for digital samhandling om de ulike samhandlingsområdene – juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk.

Hvorfor referansearkitektur?

Referansearkitekturer understøtter interoperabilitet, samhandling og etterlevelse, gjennom å tydeliggjøre krav til funksjonalitet og kommunikasjonsgrensesnitt.

Referansearkitekturer kan gi raskere og mer kostnadseffektiv utvikling av digitale løsninger, gjennom veiledning for gjenbruk av god praksis.

Referansearkitekturer kan understøtte innovasjon, gjennom felles rammer, felles språk og felles forståelse.

Hvem er referansearkitekturer for?

Flere målgrupper på tvers av politikk, juss, forretning og IT kan være aktuelle, avhengig av temaområde og ambisjon. Aktuelle målgrupper angis i dokumentasjonen av en referansearkitektur.

Hvordan brukes referansearkitekturer?

Referansearkitekturer benyttes typisk som startpunkt for ulike typer av eget arkitekturarbeid.

Løsningsnære referansearkitekturer kan for eksempel peke på gjenbrukbare løsningsbyggeklosser og hvordan disse kan brukes sammen.

Konseptuelle arkitekturer og beskrivelser gir grunnlag for å sammenlikne løsninger. Dette kan være et hjelpemiddel for å velge blant alternative løsninger, og det kan være nyttig for å få øye på overlapp og rydde i det eksisterende landskapet.

Konseptuelle arkitekturer kan også fungere som felles målarkitekturer, med felles begrepsapparat.

Referansearkitekturer som er tilstrekkelig modne kan også fungere som utgangspunkt ved etablering av standarder.

Hvilke referansearkitekturer finnes?

De nasjonale referansearkitekturene dekker så langt temaområdet datautveksling og datadeling, primært rettet mot målgrupper innen arkitektur og løsningsutvikling. I tillegg finnes mye bra sektorvis som fortjener å løftes til nasjonalt nivå, og det finnes grunnleggende referansearkitekturer og målbilder på EU-nivå.

Det finnes også innspill til en rekke andre referansearkitekturer som en ønsker å starte arbeid med.

Hvilke referansearkitekturer man bruke?

Referansearkitekturer er ment som støtte og vil normalt ikke være pålagt noen å bruke. Man kan imidlertid godt etablere retningslinjer og standarder som skal gjelde innenfor en virksomhet eller en sektor med utgangspunkt i referansearkitekturer, og visse nasjonale føringer kan komme gjennom f.eks. regjeringens digitaliseringsrundskriv eller Referansekatalogen.

Digitaliseringsrundskrivet (2019) sier at referansearkitekturene for eMelding og eOppslag bør benyttes ved nyutvikling av løsninger for informasjonsutveksling.