Digitaliseringsrådets anbefalingsbrev Nav: Modernisering av inntektsmeldingen

Store deler av refusjonsordningen er framforhandlet mellom partene i arbeidslivet og gir stor fleksibilitet i hvordan arbeidsgiver implementerer den. Den fleksibiliteten kompliserer saksbehandlingen av refusjon i Nav. Kan Nav, ved å få frem konsekvensene av fleksibiliteten, skaffe seg større fullmakter til å normere refusjonsordningene?

Vi anbefaler at dere:

• utforsker en mer normerende rolle, hvor dere er en pådriver for standardisering, normering og mer like løsninger. En tydeligere normerende rolle, setter dere i bedre stand til å ta mer styring over dataene som dere og samfunnet trenger.
• involverer systemleverandørene inn i arbeidet på en ubyråkratisk måte. Hvordan kan dere får med leverandørene og de andre aktørene til å gå sammen med dere i en slik retning?

Leverandørene vil få mer forutsigbarhet, tydelige krav om hva aktørene ønsker seg, og de slipper å gjøre regelverkstolkningen. Direktoratet for e-helse (nå under Helsedirektoratet) sto i en tilsvarende situasjon for noen år siden. De fikk på plass normerende krav. Erfaringene fra dem kan gi dere inspirasjon og læring.

Det er dere i Nav som best ser konsekvensene av dagens regelverk og av fleksibiliteten i ordningen. Vi tror det vil være nyttig å synliggjøre for partene og politikerne hvilke konsekvenser den fleksibiliteten har på digitalisering og gode løsninger. Vi tror dere kan bruke flere innganger til å få fram budskapet.

Digitaliseringsstrategien peker på bruk av data og sterkere styring som viktige områder. Perspektivmeldingen omtaler digitalisering og effektivisering som viktige svar på utfordringene som kommer. Kan en forenkling av refusjonsordningen være et viktig grep for at ordningen og regelverket skal stå sterkt også framover?

Vi anbefaler at dere:

• får på plass en konsekvensanalyse av hvordan regelverket og ordningen hindrer dere i å utvikle løsninger som er effektive for alle aktørene. Synliggjør de administrative kostnadene ved forhandlingsresultatene.
• bruker utredningsinstruksens krav om å belyse positive og negative virkninger og forutsetningene for en vellykket gjennomføring av ulike tiltak.
• tar med konsekvensene for Nav, arbeidsgivere og arbeidstakerne/innbyggerne i analysen.
• viser svakheter med løsningen knyttet til datakvalitet, sikkerhet, kontroll og oversikt.
• viser til at regelverket for sykepenger er omdiskutert og at en forenkling av den tilhørende refusjonsordningen kan ha betydning for samfunnsdebatten.

Til inspirasjon kan dere se til Danmark og deres veileder som er utviklet for å sikre at nye lover er tilpasset deres digitalisering og kan implementeres effektivt i en digital kontekst. Også i Nav skjer det spennende arbeid som kan ha overføringsverdi til regelverksarbeid. For eksempel Stimulab-prosjektet «Forsøk i Nav med større lokalt handlingsrom» hvor dere bruker designmetodikk for å se på hvordan jobbe med regelverksutvikling på nye måter.

Navs digitale transformasjon er tett knyttet til nasjonale målsettinger og innebærer en omfattende modernisering av tjenester og arbeidsprosesser for å møte framtidige behov og forventninger fra brukerne. Vi savner imidlertid hvor inntektsmeldingen og dens tilhørende ytelser hører hjemme i det bildet.

Vi anbefaler at dere i samarbeid med aktører og leverandører:

• lager et «drømmebilde» som viser hvor dere ønsker å være om fem år.
• lager det for å få best mulig innsikt i verdikjeden, nåsituasjon, behov framover, forankring og gjennomføring.

Ta utgangspunkt i digitaliseringsstrategien og målet om at Norge i 2030 er verdens mest digitaliserte land. Nav er en stor og viktig aktør og kan være en spydspiss for at Norge skal nå det målet. Forenkling er en viktig faktor for å lykkes, og Nav sitt tiltak kan bli et godt eksempel på det.

Dere får gode tilbakemeldinger fra små virksomheter på web-skjemaet. Det svarer godt på behovene til Nav og små virksomheter. De store virksomhetene derimot, oppgir at de får merarbeid dersom de skal bruke den samme løsningen.

Nav planlegger selv å utvikle APIer som systemleverandørene kan bruke for å utvikle funksjonalitet i lønns- og personalsystemene.

Vi tror at nøkkelen for gode tekniske løsninger for større virksomheter ligger i brukerbehovene og hos systemleverandørene.

Vi anbefaler dere å:

• gå i dialog med sentrale systemleverandører og arbeidsgiverne om hvordan behovene kan løses. Vær åpne i den dialogen og diskuter hva som kan være de mest effektive løsningene totalt sett. Aktørene vil ha ulike insitamenter til å bidra. Disse er det viktig at dere forstår.
• vurdere bruk av økonomiske virkemidler for å drive den nødvendige utviklingen fremover.
• synligjøre kost/nytte av de endringene dere vil gjøre, og kommunisere det til aktørene som blir påvirket av endringene.
• samarbeide med noen nøkkelarbeidsgivere i dialogen med leverandører av lønn- og personalsystem. Ved å stå samlet har dere bedre mulighet for å få påvirke leverandørene i ønsket retning.

Et slikt samarbeid kan også avdekke en bedre løsning enn web-skjema.

Vi anbefaler at dere foreslår et tverssektorielt forum der dere kan drøfte digitaliseringsutfordringer i arbeidet med regelverket/refusjonsordningen. Representanter for partsamarbeidets aktører er en naturlig del av et slikt forum, sammen med for eksempel interessentorganisasjoner og leverandører.