Digitaliseringsrådets anbefalingsbrev Entur m.fl.: Datasamarbeid i samferdselssektoren

Samferdselsdepartementet (SD) har gitt i oppdrag å utrede et tettere datasamarbeid innenfor transportsektoren. Sju av aktørene i sektoren har levert en forprosjektrapport der de beskriver hvordan de kan få et tettere datasamarbeid.

Datasamarbeidet i samferdselssektoren har som mål:

  • tilgjengeliggjøre og tilrettelegge åpne og ikke-åpne data med tilfredsstillende, kjent og beskrevet kvalitet, samt sikre etterlevelse av nasjonale og internasjonale krav knyttet til datadeling og -håndtering
  • få bedre utnyttelse av data på tvers av virksomhetene – for å muliggjøre bedre analyse, innsikt og prediksjon og kunne hente ut gevinster ut fra bedre planlegging, forbedret beslutningsgrunnlag, forskning, trafikkstyring, bedre informasjon til de reisende mv.
  • tilrettelegge for innovasjon hos virksomhetene, næringslivet generelt og forskningsmiljøer som medfører bedre tjenester til reisende og transportører Entur skal koordinere arbeidet.

Datasamarbeidet er organisert som et partnerskap med likeverdige partnere. Arbeidet skal ta utgangspunkt i prinsippet «Tenk stort – start smått». I 2022 skal de starte med to brukerområder: Data for reisemønster på tvers (inkludert innkjøp av mobilitetsdata) og miljødata.

Anbefalinger fra Digitaliseringsrådet:

I dag deles data i samferdselssektoren når de er etterspurt. Hensikten med prosjektet er å etablere grunnleggende felles strukturer og komponenter som gjør det enklere og tryggere å dele data mellom virksomhetene kontinuerlig. Det er lett å få inntrykk av at dette er et infrastrukturprosjekt, noe vi forstår ikke har vært hensikten. Dere bør jobbe mer med den overordnede historien med fokus på å få synliggjort nytten som følger av tiltaket. Dere kan gi konkrete eksempler på hvilke analyser som vil bli muliggjort og hvilke gevinster disse vil kunne gi. Prøv også å vise til nytte utover egen sektor. I møtet ble det løftet fram flere områder, for eksempel mobilitetsdata under pandemihåndteringen.

Brukerområdene dere har definert er brede og bør deles opp i brukerhistorier som er koblet tett på forretningsnære behov. For å lykkes med å skape en innovasjonskultur tror vi at forretningssiden må eie prosessene og bidra aktivt i arbeidet med å tegne infrastrukturen. Start med å lage et drømmebilde for brukerne. Bruk gjerne tjenestedesign i denne prosessen. Når dere har et drømmebilde vil det være lettere å velge hvor dere skal starte og hvem dere skal samarbeide med, både innenfor og utenfor sektoren. Hent gjerne erfaringer fra andre.

I digitaliseringsrundskrivet for 2022 er samordning og involvering av kommunesektoren framhevet tydeligere enn noen gang. Det er utarbeidet tre prinsipper for denne samordningen: likeverdighet og innflytelse, representativitet og involvering hele veien. Datasamarbeidet har stor nytte for mange aktører på lokalt nivå som dere ønsker å samarbeide med. Vi anbefaler at dere involverer regionalt og lokalt nivå så raskt som mulig. Det er allerede etablert samarbeidsstrukturer på flere områder som dere kan hente erfaring fra, blant annet i helsesektoren. Nå arbeides det også med å etablere slike strukturer i oppvekstsektoren. Tverrgående samarbeid innenfor transportsektoren har også pågått over tid. Hvordan kan dere bruke erfaringene fra disse samarbeidene

Med utgangspunkt i brukerområdene ønsker dere å prioritere områder der data skal klargjøres for bruk. Metoden dere har valgt krever riktig nivå av «orden i eget hus» i virksomhetene som tilbyr data. Ikke alle data er like relevante for datadeling på tvers. Det kan være nyttig å identifisere og fokusere på nøkkelelementer som sikrer konsistens på tvers. Det er ressurskrevende å vedlikeholde data over tid, og det er ikke alltid dataeierne som får gevinstene. Aktørene i datasamarbeidet må kontinuerlig sikre datakvaliteten og vedlikeholde brukerområdene.

Forskning viser at prosjekter som har kontinuerlig oppmerksomhet på realiseringen av målbare mål lykkes best med prosjektstyringen og prioriteringene. Vi anbefaler at dere gjør det samme, selv når det er knyttet usikkerhet til målene. Dere kan også etablere en egen rolle i teamene med spesielt ansvar for å følge opp realiseringen av målene (en gevinstansvarlig). Bruk god tid på kommunikasjon og markedsføring i forbindelse med oppfølgingen og realiseringen av målene.

Dere legger til grunn smidig tilnærming i gjennomføringen, og dette støtter vi. Smidig tilnærming kan imidlertid utfordre innretningen av de statlige kvalitetssikringsordningene. Likevel har flere av de store etatene, som eksempelvis NAV og Skatt, fått forståelse for denne arbeidsmåten. Vi anbefaler at dere sikrer en god dialog som skaper forståelse for smidig tilnærming i departementene.

Vi opplever SD som en engasjert, kompetent og aktiv part i samarbeidet. Dette er bra. I denne type samarbeid er det ikke nok at departementet sier at det skal samarbeides horisontalt. I samarbeid på tvers av flere etatsområder og aktører må departementet involvere seg sterkere enn det som er vanlig i etatsstyringen.

Dataansvarlige i de enkelte virksomhetene utgjør styringsgruppen. Vi anbefaler at dere ser på om styringsgruppen bør utvides med utfyllende kompetanse. For eksempel en kommunikasjonsansvarlig.

Dere viser til andre datasamarbeid og Digdir sin virksomhet på deling av data. Det er flere som har lignende behov for felles infrastruktur og utfordringer knyttet til GDPR, personvern og konkurranesensitive data. I tillegg til datasamarbeid i helse og utdanning er det også opprettet datasamarbeid innenfor landbruk og sjømat (organisert som offentlig private samarbeid - OPS). Kan dere i større grad samarbeide med andre datasamarbeid og Digdir for å løse felles utfordringer og behov?