Digitaliseringsbloggen

Hva vi kan få til om vi visste alt vi vet

Astrid Solhaug

Astrid Solhaug

Seniorrådgiver

Digitaliseringsdirektoratet

Astrid Solhaug startet i Nasjonalt ressurssenter for deling av data i august 2020. De siste syv årene har hun bodd og jobbet i Brussel, og blant annet representert Norge i forhandlingene om GDPR. Før det jobbet hun i Politiavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Solhaug har en mastergrad i sosiologi, har bred kunnskap om politikkutvikling i Norge og EU, og har blant annet jobbet mye med informasjonsdeling og personvern.

Mandag 21. september åpnet distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland Nasjonalt ressurssenter for deling av data i Digitaliseringsdirektoratet. Men hvorfor datadeling, og hva skal vi i ressurssenteret drive med?

28. sep 2020
Astrid Solhaug

Offentlig sektor, enten det er snakk om kommunene, helsesektoren, staten eller andre, sitter på store menger data. Disse spenner fra informasjon om folks arbeidsforhold, helse og inntekt, til registre og statistikk over bedrifter, klima eller vegnettet. Disse dataene kan ha en enorm verdi hvis de brukes og gjenbrukes på en god måte.

Nasjonalt ressurssenter for deling av data skal bidra til at data kan flyte smidigere mellom offentlige virksomheter og mellom offentlige og private, slik at vi lettere kan vite hva vi vet - og dele det med hverandre. 

Forenkling

For deg og meg som privatpersoner betyr bedre deling av data at vi kan slippe å oppgi den samme informasjonen flere ganger i møtet med offentlig sektor. Tenk om NAV kunne hente mer informasjon direkte fra Skatteetaten eller helsevesenet, i stedet for at du selv må finne fram dokumentasjon og dele videre. Det er nettopp det som er målet med «kun-én-gang»-prinsippet fra regjeringens digitaliseringsstrategi, at du ikke skal måtte fortelle det offentlige noe det offentlige allerede vet. 

Her ligger det et enormt potensial for færre skjemaer og enklere prosesser for eksempel når du får barn, mister jobben eller skal starte din egen bedrift.  

Verdiskaping og effektivisering

Data fra offentlig sektor har også stor verdi for næringslivet. Nye og etablerte bedrifter kan tilby innovative datadrevne tjenester med informasjon fra det offentlige. Tenk bare på hvor mange apper du har som gir informasjon om kollektivruter, trafikk, kart eller vær. Eller hvordan banken nå kan behandle en lånesøknad på sekunder, fordi den kan hente inntektsinformasjon direkte fra Skatteetaten.  

Ikke minst kan bedre deling av data gjøre offentlig sektor mer effektiv. Automatiserte prosesser, analyser ved hjelp av kunstig intelligens og deling av data mellom sektorer kan gjøre en rekke prosesser enklere og raskere og frigjøre ressurser til andre oppgaver. 

Men hvorfor deler vi ikke mer data allerede når vi kjenner disse gevinstene? 

Som så mye annet er datadeling enklere sagt enn gjort. Det kan være vanskelig å få overblikk over hvilke data man sitter på i en virksomhet eller sektor, og hvilken verdi disse kan ha for andre. 

Regelverket

Et komplekst juridisk rammeverk kan gjøre det vanskelig å vite hvilke data man kan dele, og hvilke man må skjerme. Hvilke data er persondata eller underlagt taushetsplikt og hvilke regler skal man forholde seg til i offentlighetsloven, forvaltningsloven eller særlovgivning i ulike sektorer? Hvem eier dataene eller har ansvar for at de brukes på en ansvarlig måte når de deles videre? 

Noen ganger kan man dele mer enn man tror. Andre ganger legger regelverket uhensiktsmessige begrensninger på hva som kan deles. Og noen ganger er det riktig og viktig at data skjermes. 

Teknologien

Og om ikke de juridiske utfordringene er nok i seg selv, kommer også spørsmål om teknologi. Hvilket format er dataene i? Hvor og hvordan er de lagret? Hvem har eller kan få tilgang til systemene eller plattformene? Har den som eier dataene og den som ønsker å bruke dem systemer som snakker sammen? Ulike tekniske løsninger kan gjøre deling komplisert og krevende. Og de som forvalter de tekniske aspektene for deling av data snakker ikke alltid samme språk som de som har ansvaret for de juridiske aspektene.

Læremiljø og kompetansebank

Listen over utfordringer kunne definitivt vært lengre. Det er nettopp på grunn av disse, og de positive mulighetene ved datadeling, vi i Nasjonalt ressurssenter for deling av data har kommet på plass. Vi skal fremme deling av data gjennom regelverksutvikling og kompetanseheving. Vi skal vise det juridiske handlingsrommet, bidra til utviklingen av nytt regelverk og skape arenaer for diskusjon og kunnskapsdeling. Vi skal være et læremiljø og en kompetansebank. Vi skal gjøre det lettere å dele data – slik at vi kan få mest mulig ut av all informasjonen vi sitter på.

Pressemeldingen om åpningen av ressurssenteret finner du her
 

Astrid Solhaug

Astrid Solhaug

Seniorrådgiver

Digitaliseringsdirektoratet

Astrid Solhaug startet i Nasjonalt ressurssenter for deling av data i august 2020. De siste syv årene har hun bodd og jobbet i Brussel, og blant annet representert Norge i forhandlingene om GDPR. Før det jobbet hun i Politiavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Solhaug har en mastergrad i sosiologi, har bred kunnskap om politikkutvikling i Norge og EU, og har blant annet jobbet mye med informasjonsdeling og personvern.

Kommenter

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.

Ren tekst

  • Ingen HTML-tagger tillatt.
  • Automatisk linjeskift
  • Adresser til nettsider og epostadresser blir automatisk gjort om til lenker.