Rammeverk for digital samhandling

Rammeverkets fire hoveddeler

1. Overordnede arkitekturprinsipper for digital samhandling med anbefalinger.
2. Lagdelt modell for digital samhandling.
3. Overordnet konseptuell modell for styring og forvaltning av integrerbare og sammenhengende tjenester.
4. Veiledning i hvordan du kan bruke rammeverket ved endring og utvikling av digitale tjenester.

Lagdelt modell

Rammeverket definerer digital samhandling som mer enn bare et teknisk spørsmål. Det er andre dimensjoner som er minst like viktige å ivareta når vi utvikler digitale offentlige tjenester. Den lagdelte modellen har som figuren under viser fem områder som vi må ta hensyn til:

Juridisk samhandling skal sikre at organisasjoner som arbeider under ulik lovgivning kan samhandle. For at organisasjoner på tvers i forvaltningen kan utvikle og bruke like tjenester og funksjonalitet må det rettslige grunnlaget for samhandling mellom aktørene være på plass.

Se spesielt anbefalinger knyttet til arkitekturprinsipp 3 og 7

Organisatorisk samhandling handler om hvordan samhandlende virksomheter tilpasser tjenestekjeder/forretningsprosesser, ansvar og forventninger for å oppnå felles mål og fordeler. Området dekker også forventninger til å gjøre tjenester tilgjengelige og brukerorienterte, samt hvilke samhandlingsmodeller og avtaler virksomhetene etablerer knyttet til felles forvaltning.

Se spesielt anbefalinger knyttet til arkitekturprinsipp 2 og 6

Semantisk samhandlingsevne har å gjøre med betydningen av dataelementer, relasjonen mellom dem og formatet informasjonen utveksles på. Det deles i syntaktisk og semantisk aspekt. Semantisk aspekt skal sikre dataenes betydningsinnhold og interne relasjon, som også innebærer begrepsavklaringer som sikrer at alle parter forstår kommunikasjonen. Syntaktisk aspekt refererer til eksakt format og struktur på data som utveksles.

Se spesielt anbefalinger knyttet til arkitekturprinsipp 4

Teknisk samhandlingsevne sikrer at ulike systemer kan integreres. Dette krever teknisk standardisering, noe som i dag blant annet blir understøttet av forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning. Området dekker forhold knyttet til applikasjon, data, teknologi og sikkerhet.

Se spesielt anbefalinger knyttet til arkitekturprinsipp 1 og 5

Styring og forvaltning av integrerbare og sammenhengende offentlige tjenester er det femte området, og løper på tvers av de andre samhandlingsområdene. Det er viktig å komme i gang med avklaringer rundt styring og forvaltning så tidlig som mulig i prosessen ved etablering av nye tjenester. I tillegg vil det være nødvendig å gå mer i dybden etter hvert.

Nasjonale offentlige tjenester er et resultat av felles arbeid fra den som etablerer tjenesten, og de som benytter den. Det må derfor opprettes styringsrutiner knyttet til kvalitet, pålitelighet, langsiktighet og endringsdyktighet når man etablerer samarbeid knyttet til sammenhengende offentlige tjenester.

Brukerne av de offentlige tjenestene – innbyggere, næringsliv, frivillige organisasjoner eller offentlige etater – er viktige premissgivere og deltakere. De forventer alle at offentlige tjenester fremstår sammenhengende, brukerorienterte, og at informasjon som det offentlige allerede har gjenbrukes. Offentlige tjenester bør derfor designes og tilbys integrerbare, slik at de kan skape sammenheng med andre tjenester.

Konseptuell modell

Den konseptuelle modellen skal bidra til at tjenester designes for gjenbruk og med mulighet for å integreres med andre tjenester. Det betyr at vi aktivt skal legge til rette for digital samhandling helt fra start, og ivareta både de juridiske, organisatoriske, semantiske og tekniske aspektene. I tillegg må tjenester utvikles med innebygget personvern, og informasjonssikkerhet må ivaretas. Dette er viktige forutsetninger for å skape og opprettholde tillit til innbyggerne, næringslivet og resten av forvaltningen. Informasjon, data, tjenester og APIer tilgjengeliggjøres i felles offentlige kataloger som data.norge.no slik at andre kan finne og gjenbruke det som allerede finnes.

Digital samhandling og felles økosystem

Modellen for felles økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling er en detaljering av den konseptuelle figuren over. Den detaljerte modellen viser alle de områdene vi må ha kontroll på for å ivareta og muliggjøre digital samhandling på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Felles økosystemmodellen er en innholdsmodell for verktøy og løsninger som flere kan bruke for å utvikle digitale tjenester.

Digital samhandling krever helhetlig styring

Rammeverket med organisatoriske strukturer, roller og ansvar, retningslinjer, avtaler og annet som bidrar til samhandling på nasjonalt nivå må styres og forvaltes. Dette innebærer å sikre helhetlig styring av interoperabilitetsaktiviteter på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.

Viktige overordnede forhold knyttet til styring og forvaltning av samhandlingsarkitektur er:

• Politisk forankring. Bistand fra politisk hold er nødvendig for å skape vilje for samhandling mellom nasjonale aktører. Effektivt samarbeid krever at alle interessenter deler visjonen knyttet til samhandling, og er enige om konkrete resultater for arbeidet. Samhandling i offentlig sektor forutsetter at det gis tilstrekkelig prioritet til arbeidet fra politisk hold, og at nok ressurser frigis til de ulike initiativene.
• Tilstrekkelig kompetanse. Manglende intern kompetanse kan være et hinder for arbeidet med samhandlingsløsninger. Arbeid med å utvikle egen evne innen området bør være en del av hver sektor sin plan for kompetanseutvikling. Dette gjelder alle de ulike samhandlingsområdene (juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk samhandling).
• Bærekraftige komponenter. Bruken av samhandlingskomponenter må være forutsigbar. For den enkelte komponentbruker er det viktig at komponenten er tilgjengelig for løsninger på lang sikt.
• Samhandlingsavtaler. Offentlige etater som er involvert i bruk og/eller tilgjengeliggjøring av tjenester bør inngå formelle samhandlingsavtaler. På semantisk og teknisk nivå bør avtalene inneholde standarder og spesifikasjoner. På juridisk nivå bør det å inngå avtaler være obligatorisk. Samhandlingsavtaler er særlig viktig for drift og forvalting (eks: Service Level Agreements, eskaleringsrutiner, supportrutiner).