Hopp til hovedinnhold

Hva skjer når identiteten din blir digital?

14. mai 2020
2 minutter å lese

Et fundament for FNs Verdenserklæring for menneskerettigheter er synet på at hvert enkelt menneske har en egen identitet og at denne identiteten har en egen verdi som skal respekteres. Hva skjer når identiteten din blir digital?

Bilde av smattelefon
Allerede bruker vi fingeravtrykk for å logge på nettbanken via smarttelefonen, men det er bare begynnelsen. Vi går mot en passordløs framtid, forteller Tor Alvik i denne podkasten.
Foto: Pexels

Jeg har jobbet med elektronisk identitet (eID) i en årrekke. I Norge er vi i en særstilling fordi vi har gode basisregistre som Folkeregisteret som gjør det mulig å gi innbyggere en ens digital identitet. I mange andre land er dette ingen selvfølge.

Når kollega Are Kvistad inviterer meg til en podkast-samtale om eID, kan det være grunn til å minne om dette fordi grunnlaget for å utstede identiteten er den samme enten den er i form av et pass, et førerkort eller en eID. Den har en viktig verdi for deg som eier den.

Lytt til podkast (varighet 18 minutter)

Intervjuer I dag kan du logge deg på nettbanken bare ved å legge fingeren på telefonen din. Du ka

eID – en viktig brikke

Norge og de andre nordiske landene er i en særstilling ved at alle innbyggere har et digitalt «navn» i form av et fødselsnummer. Dette er en viktig brikke for at det digitale samfunnet skal kunne fungere så godt som det faktisk gjør.

I denne podkasten forklarer jeg forskjellen på en digital identitet, for eksempel den du bruker når du logger på Facebook eller en nettbutikk, og en eID som beviser din unike identitet som innbygger i Norge.

Din eID bruker du for eksempel når du skal logge deg på offentlige tjenester gjennom ID-porten.

Norge i tet

Jeg vil si at Norge ligger helt i teten på verdensbasis når det gjelder bruk og utvikling av eID, og derfor arbeider vi også internasjonalt for at eID skal kunne brukes på tvers av landegrensene. Det er mange nordmenn som kan ha nytte av dette, for eksempel om man skal søke studier i utlandet, søke jobb eller komme i kontakt med myndighetene i det landet du har feriehus – eller det er innbyggere i andre land som studerer eller jobber i Norge, og som har behov for å nå offentlige tjenester hos oss.

eID i koronatiden

I samtalen kommer vi også innom den spesielle situasjonen vi har knyttet til koronautbruddet, der Digitaliseringsdirektoratets nasjonale fellesløsninger og eID er avgjørende for at viktige samfunnsfunksjoner kan holdes i gang. I Digitaliseringsdirektoratet jobber vi dessuten med nye løsninger på dette feltet for å hjelpe utenlandske borgere som vanligvis jobber i Norge og som nå har behov for å logge seg på offentlige tjenester i Norge fra hjemlandet.

En passordløs hverdag

Arbeidet med eID er et felt i rask utvikling. Har du for eksempel tenkt på hvor ofte du blir bedt om å bekrefte identiteten din? I den digitale hverdagen gjør vi det så ofte at vi knapt tenker over det. Bortsett fra når vi glemmer et passord eller en kode. Det skal det bli en løsning på.

Ved hjelp av biometri og kombinasjon av flere metoder for identifikasjon og gjenkjenning, er vi på vei mot en passordløs framtid. Allerede bruker vi fingeravtrykk for å logge på nettbanken, men det er bare begynnelsen. Det kan du høre mer om i podkasten.

Portrett Tor Alvik
Fagdirektør, Digitaliseringsdirektoratet

Tor Alvik

Tor Alvik har jobbet med digitale fellesløsninger, strategi og identitetsforvaltning siden han ble involvert i arbeidet med Norge.no i 2005. Han har siden bidratt i utviklingen av eID-løsninger for offentlig sektor. Alvik er involvert i internasjonale prosjekter og programmer både i EU og Norden, og arbeider med rammene for digitalisering i Norge og utviklingen av tjenester på tvers av landegrensene. Han leder blant annet et Nordisk-Baltisk samarbeidsprosjekt på eID (NOBID). 

Kommentarer (1)

S

Sissel Grøndal

25. oktober 2022

Når MinID blir fullt ut digitalt, og man ikke lenger kan benytte seg av fysisk printet personlige pinkoder, og man har opplevd bedrageri med ukjent opprettelse av blant annet digital postkasse (eboks) via bankid på mobil (uten at mobilen var fysisk tilgjengelig), dvs rent elektronisk bedrageri. Politianmeldt i 2018 samt 2019.
Historikk og fortsatt pågående: en form for avansert ID-tyveri der min identitet er brukt (allà mannen som fikk sin identitet misbrukt i saken i Lørenskog), med det resultat at bankid ble sperret og er ikke tilgjengelig i mitt navn. MinId ble også sperret umiddelbart grunnet ukjent aktivitet i portalen og pålogginger i 2018 ref Bodil Dale i DigDir. Løsningen ble fysiske Pin-koder som har fungert ok.
Det at DigDir legger seg på en full digitalisert linje som mange andre nordiske land, men der det offentlige i Norge har utelatt å kunne sperre sitt personnummer slik man har mulighet til i Sverige (og trolig Danmark) i forbindelse med Id-tyveri, da har de Id-kriminelle elektroniske glansdager i Norge!
Hva har DigDir tenkt mht avansert digitalt misbruk av mobiler som sprer om seg (og som flere i miljøet er godt kjent med)?
Den eneste mulighet til å bruke minID fra 1. januar 2023 er å laste ned apper eller sende innloggingskoder pr sms. Undertegnede kan eller skal ikke laste ned apper hverken på sin mobil eller pc grunnet kompromittering av to AppleIDer oppdaget februar i år, og vi har dermed konkludert med fullstendig sletting av aktive AppleIDer og ingen nyoppretting av AppleId i nærmeste fremtid. Sms kode på mobil er også sårbart (se over mht min historikk vedr digitalt misbruk via mobil).
Undertegnede spør seg hva alternativet er: må man i min situasjon rett og slett måtte unngå å bruke MinId og Digitaliseringsdirektoratets plattformer? Det er ikke særlig heldig å bli utestengt fra det offentliges DidDirs plattform. Det foreligger også i mitt tilfelle blant annet behov for pålogging til Lånekassen da undertegnede tar en Master i Kunsthistorie og Visuelle studier ved UIO.
Vi med lignende historikk er ikke få og det vil bli enda flere som dessverre vil oppleve ID-tyveri i Norge. Man må virkelig tenke etter i DigDir og andre digitale plattformer med pålogginger siden man altså ikke i Norge har opprettet effektive tiltak som sperring av personnummer, eller andre offentlige tiltak som skjermer mot Id-tyveri. Digitaliseringer er sikkert vel og bra, men uten et skikkelig sikkertsnett og grundige offentlige tiltak/ rapporteringstjenester overfor private borgere og der man lener seg mot et politi som er maktesløse overfor privat digitalt missbruk (som i mitt tilfelle) da har vi et stort samfunnsmessig problem. Mvh Sissel Grøndal, Oslo 25.20.22

Kommenter

Felt merket med en rød stjerne (*) er obligatoriske.

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.