Hopp til hovedinnhold

Vi må gjøre mer av det vi vet virker

28. sep 2022
5 minutter å lese

De neste årene må vi jobbe smartere og utnytte ressursene enda bedre på tvers av sektorer.

Økende inflasjon og et arbeidsmarked med rekordlav ledighet gjør at regjeringen signaliserer at offentlige utgifter må ned. Da må også vi som arbeider med digitalisering bidra.

På mange måter har kollegaer i offentlig sektor vist hvordan dette kan løses. Under pandemien lagde vi nye løsninger på rekordtid. Erfaringene vi gjorde var:

  • Målene var klare, og finansieringen var på plass.
  • Flere virksomheter måtte samarbeide prestisjeløst for å realisere målene.
  • Flaskehalser, som nødvendige lov- og forskriftsendringer, ble fjernet på rekordtid i nært samspill mellom politikere, departementer og virksomheter.
  • Virksomhetene fikk tillit til selv å utforme løsningene – uten lange utredninger.

Aldri har offentlig sektor samarbeidet så bredt for å realisere nye digitale tjenester. Og aldri har offentlig sektor levert så mange nye digitale tjenester på så kort tid - med suksess. Ord som forsinkelser og overskridelser i digitaliseringsprosjekter preget aldri avisoverskriftene.

Den tradisjonelle arbeidsmåten med lange utredninger var borte. Det var ikke tid til å utrede løsningsforslag med tunge samfunnsøkonomiske beregninger som skulle prioriteres eller godkjennes av departementer og politikere. Derimot gjorde behovet for samarbeid at relasjoner ble styrket og nye relasjoner ble bygget. Løsninger ble levert på rekordtid, og brukerne fikk gevinstene gjennom digitale selvbetjeningsløsninger og redusert ventetid, fordi prosessene var så effektive. Summen av arbeidet bidro til stolthet hos alle som var med på reisen. Det må vi bygge videre på!

Tro meg – jeg er ikke imot å utrede gode løsningsforslag. Vi må gjøre det også, men samtidig må vi lære av våre suksesser. Og læring krever vilje til endring.

I 2019 fikk vi en ny digitaliseringsstrategi med visjonen «Én digital offentlig sektor». Målet er klart: sju livshendelser skal realiseres. Strategien krever samarbeid mellom statlig, kommunal, privat, og frivillig sektor. Vi tar med oss gode erfaringer fra arbeidet under pandemien. Mange brukerbehov er kartlagt. Selv har jeg vært sammen med politisk ledelse og kollegaer i Digitaliseringsdirektoratet og fått tilbakemeldinger fra brukere på hva vi må løse. Vi bør ta med oss erfaringene fra pandemien og løse flere brukerbehov uten at vi utreder alle løsningsforslag i detalj på den tradisjonelle måten. Får vi til det, vil brukerne få de digitale løsningene raskere, og nytten kan realiseres tidligere.

Pandemien viste at offentlig sektor leverer når målet er klart - uten større utredninger. Da er det vanskelig å forsvare at den tradisjonelle arbeidsformen alltid er den mest kostnadseffektive.

Jeg har derfor i flere sammenhenger, senest på vår egen digitaliseringskonferanse, tatt til orde for at Digitaliseringsdirektoratet eller topplederorganet Skate får en digitaliseringspott som kan disponeres på tvers av virksomheter for å realisere livshendelsene. Det kan være et sentralt bidrag inn i tillitsreformen, hvor målet er at brukernes behov løses raskere og mer tillit flyttes ned til virksomhetene.

Jeg er sikker på at digitaliseringsstrategien blir realisert raskere på den måten, og at nytten for brukerne kommer tidligere. Utredningenes tid er ikke forbi. Men vi må lære av våre suksesser og gjøre mer av det som virker. La oss levere flere tjenester på samme måte som vi gjorde under pandemien.

(Dette innlegget ble første gang publisert i Computerworld nummer 8 2022.)

Steffen Sutorius portrett
Direktør, Digitaliseringsdirektoratet

Steffen Sutorius

Sutorius vært direktør i Digitaliseringsdirektoratet siden 2016 og det som tidligere het Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Han har bakgrunn fra konsulentselskapet Metier og fra Statens pensjonskasse der han gjennomførte av et av de største smidige it- og endringsprosjektene i offentlig sektor, Perform. Sutorius er siviløkonom fra Norges handelshøyskole.

Kommentarer (3)

A

Aase Tveito

30. september 2022

Veldig bra skrevet. Jeg tror vi trenger mange små kjappe prosjekter, der man innfører noe, og tar høyde for at det blir behov for justeringer, heller enn å lete etter den perfekte og komplette løsningen på alt i flere år. Det perfekte kan være det godes verste fiende, og i digitalisering er det ofte tilfellet. Våre beslutningsmodeller passer ikke til endringstakten i det digitale landskapet.

M

Mona Hovland Jakobsen

04. oktober 2022

Dette var veldig godt innlegg. Rett på sak, klar tale og gode råd på vei fremover !

P

Petter Thorsrud

05. oktober 2022

Velformulert om erfaringene fra pandemien om finansiering, mål og framdrift. Og særs enig i at en egen «digitaliseringspott» hadde vært bra. Men at den skal reserveres de sju livshendelsene som ble skissert for tre år siden av forrige regjering (og som altså ennå ikke er klare - etter tre år med klare mål og forhåpentligvis sikker finansiering?) mener jeg er altfor begrensende.
Du nevner erfaringen: «Virksomhetene fikk tillit til selv å utforme løsningene – uten lange utredninger». Da var det kanskje naturlig å la en del andre gode ideer også slippe til? Ikke bare pandemi- og livshendelses-orienterte?
Og digitaliseringspott er fint, men vel så viktig er å få fjernet «budsjettkutt»-kravene fra Medfinansieringsordningen. Har vi ikke en fått ny regjering siden retningslinjene fra 2020, da? Og klare ønsker fra SKATE? Ta en prat med ministeren din og be om nye retningslinjer.
Så får vi håpe at morgendagens statsbudsjett gir noen muligheter – selv om jeg har begrensete forventninger...

Kommenter

Felt merket med en rød stjerne (*) er obligatoriske.

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.