Nasjonale grunndata
Nasjonale grunndata er et initiativ for bedre samordning, forvaltning og bruk av de mest sentrale dataene i offentlig sektor. Målet er at innbyggere og virksomheter bare skal trenge å oppgi opplysninger én gang, og at data kan deles og gjenbrukes på tvers av sektorer på en trygg og effektiv måte.
Arbeidet er med Nasjonale grunndata er utforskende, og skal utvikle og prøve ut forslag til hvordan nasjonale grunndata kan defineres, forvaltes og styres. Resultatene fra arbeidet vil danne grunnlag for videre beslutninger om eventuell nasjonal forankring og implementering.
Hvorfor nasjonale grunndata er viktige
Offentlig sektor skal tilby sammenhengende og effektive tjenester, og da må data kunne deles og gjenbrukes på tvers av virksomheter. Dette bygger på prinsippet om «kun én gang» – at innbyggere og virksomheter bare skal måtte oppgi informasjon til det offentlige én gang. For at det skal fungere i praksis, må dataene som samles inn være korrekte, oppdaterte og tilgjengelige for andre som trenger dem. Det krever god forvaltning, tydelige roller og et felles rammeverk for hvordan data skal deles og brukes.
Utgangspunktet: fellesregistre og behovet for mer
I dag finnes det fire sentrale datakilder som allerede regnes som nasjonale felleskomponenter:
- Folkeregisteret – opplysninger om personer
- Enhetsregisteret – opplysninger om virksomheter
- Kontakt- og reservasjonsregisteret – opplysninger om digital kontakt
- Matrikkelen – opplysninger om eiendom
Disse registrene brukes av svært mange og har gitt store gevinster. Likevel dekker de ikke alle behovene for deling og gjenbruk av data i offentlig sektor. Det finnes flere datasett som er like grunnleggende, men som ennå ikke forvaltes med et nasjonalt, helhetlig perspektiv. Dette er bakgrunnen for arbeidet med Nasjonale grunndata.
Et felles løft for bedre datadeling
Arbeidet med Nasjonale grunndata ble startet etter et oppdrag fra Skate i 2022, der målet var å få en tydeligere strategi for deling og bruk av fellesdata. Prosjektet ledes av Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) på vegne av Skate, i samarbeid med flere virksomheter som Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, NAV, Kartverket, Helsedirektoratet, SSB og kommunesektoren.
Gjennom prosjektet er det tatt frem et rammeverk for Nasjonale grunndata, med felles prinsipper, kriterier og rolleavklaringer. Dette skal bidra til:
- klarere ansvar for hvilke data som er autoritative
- bedre samspill mellom virksomheter og sektorer
- færre lokale kopier og skyggeregistre
- enklere gjenbruk av data i tjenester og analyser
Les mer om Nasjonale grunndata
- Rammeverk for Nasjonale grunndata beskriver hvordan offentlig sektor kan forvalte særlig viktige data helhetlig på tvers av etater, med klare kriterier, prinsipper og prosesser som støtter kun én gang og samsvarer med dagens styringsmodeller. Et styrende organ prioriterer og beslutter tiltak. En nasjonal grunndatakoordinator har oversikt over grunndata, behov og utviklingsinitiativer. Grunndataforvaltere (enkeltvirksomheter) forvalter konkrete datasett, sikrer kvalitet, tilgjengelighet og deling, og samhandler tett med koordinator og styrende organ.
- Nasjonale grunndata - Statusrapport 2025 ble levert til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) i oktober 2025 og oppsummerer arbeidet med Nasjonale grunndata.
- Grunndataoversikten er et verktøy for som gir oversikt over sammenhenger mellom data. Den viser hvordan data kan kobles, avdekker overlapp og mangler, og synliggjør semantiske utfordringer og ansvarsforhold.
Organisering av arbeidet
En arbeidsgruppe i Digdir har ansvar for prosjektledelse og faglig underlag. I tillegg har Skate opprettet en koordineringsgruppe som består av representanter fra øvrige virksomheter og gir faglige innspill, retning og støtte.
For å sikre forankring på ledernivå er det etablert en styringsgruppe med representanter fra Skate. Gruppen vurderer, prioriterer og fordeler ansvar for tiltak. Skate involveres løpende gjennom årlige saker og innspill. Gruppen ledes av Digdir-direktør Frode Danielsen og består av følgende medlemmer:
Frode Danielsen
Danielsen vart utnemnt til direktør i Digitaliseringsdirektoratet i mars 2023 etter å ha vore konstituert i stillinga sidan november 2022. Han var avdelingsdirektør for digitale fellesløysingar i Digdir i perioden 2021-2022, har jobba med nasjonale fellesløysingar i 15 år, og har mellom anna hatt ei sentral rolle i å bygge opp eit sterkt og leveransedyktig forvaltningsmiljø for løysingane. Danielsen er utdanna jurist frå Universitetet i Bergen.
Asbjørn Finstad
Finstad er avdelingsdirektør i KS, avdeling FID Strategisk IKT og digitalisering. Han var tidligere avdelingsleder i innen bl.a. utvikling og innnovasjon i Sykehuspartner HF og avdelingsleder i Drammensregionen IKT.
David Norheim
Norheim er avdelingsdirektør for avdeling Forretningsutvikling i Brønnøysundregistrene, og som har ansvar for Brønnøysundregistrenes arbeid med livshendelsene starte og drive en bedrift og starte og drive en frivillig organisasjon. Han var også med på å ta fram felles datakatalog som ble lansert i 2017. Norheim har jobbet i Brønnøysundregistrene siden 2015 og har før det bakgrunn fra privat sektor. Han har i hele sin karriere jobbet for utnyttelse av dataene på tvers av organisasjoner og at dataene blir riktig forstått. Norheim er utdannet sivilingeniør fra NTNU.
Johnny Welle
Welle ble kartverkssjef i Kartverket i 2020. Han kom da fra stillingen som CEO i Entur. Tidligere har Welle vært direktør i Vy fellestjenester samt IT-direktør i Orkla og Elkem. Welle er handelsøkonom MBM fra Handelshøyskolen BI.
Roar Vevelstad
Vevelstad har vært kommunedirektør/rådmann i Halden kommune siden 2015. Før det var han økonomisjef i kommunen i seks år. Vevelstad er høgskolekandidat fra BI. Vevelstad er også leder av KommIT-rådet i kommunesektoren fra 01.01.2021.
Cathrine Pihl Lyngstad
Lyngstad er avdelingsdirektør for Data og informasjonsforvaltning i NAV IT
Øyvind Akerhaugen
Akerhaugen er områdedirektør i Innovasjon i Arkivverket.
Torstein Hoem
Hoem er divisjonsdirektør for Informasjonsforvaltning i Skatteetaten