Hel eller delvis automatisering?

DENNE SIDEN ER UNDER UTVIKLING: Vi kan snakke om både hel og delvis automatisering. Vi kan snakke om både hel og delvis automatisering. Det avgjørende er om og på hvilken måte mennesker er involvert i prosessen.

På denne siden

    Helautomatisert regelverk

    Helautomatisert regelverk vil si at alle deler av det aktuelle regelverket gir automatisert rettsanvendelse uten at et menneske er involvert. Dette kan være å fatte et vedtak, hvor vilkårene for vedtaket er beskrevet i regelverket. Datasystemene til Lånekassen innvilger for eksempel studiestøtte automatisk hvis informasjonen de har registrert i sine systemer oppfyller vilkårene for studiestøtte.

    En datamaskin har eller henter informasjon, og behandler denne informasjonen etter en algoritme som er bestemt på forhånd og som er uttrykt i et dataprogram. Vi kan derfor si at det er to deler i prosessen når en datamaskin arbeider. Dette er ikke så ulikt situasjonen til en rettsanvender, en som skal anvende et regelverk. Rettsanvenderen må også hente inn informasjon om verden og deretter vurdere denne informasjonen mot fremgangsmåten som står i regelverket.

    Begge delene i prosessen kan automatiseres. Datamaskinen kan selv hente inn informasjon fra databaser og registre. Og datamaskinen kan "vurdere" denne informasjonen på bakgrunnen av algoritmen som er uttrykt i dataprogrammet. Et regelverk som skal være helautomatisert, må automatisere begge disse delene i prosessene. Samtidig vil regelverk som legger til rette for en av disse delene også kunne bidra til en større grad av automatiseringsvennlig regelverk.

    Delvis automatisert regelverk

    Delvis automatisering av regelverket, betyr at noen deler av rettsanvendelsen fortsatt er overlatt til mennesker. Det kan være at regelverket har noen vilkår som datamaskinen avgjør, mens den endelige vurderingen skal tas av et menneske.

    Skjønn er vanskelig å automatisere og i noen tilfeller er det heller ikke mulig. Dette henger sammen med at det for visse typer regelverk ikke er ønskelig at skjønn skal automatiseres.

    Ved delvis automatisert regelverk kan en beholde skjønnsmessige elementer og overlate denne rettsanvendelsen til et menneske, samtidig som andre deler av regelverket fortsatt er gjenstand for automatisert rettsanvendelse. Da kan delvis automatisering fremdeles gi flere av de fordelene som følger med automatisert rettsanvendelse. Den som utvikler regelverket bør vurdere om noen av tiltakene for automatiseringsvennlig regelverk de delene av regelverket som er gjenstand for automatisering.

    UDIs saksbehandlingsløsning for søknad om familiegjenforening

    I løsningen fattes vedtak som er til fordel for søkeren, altså tilfeller der søknaden innvilges, fullautomatisert. Søknader som ikke innvilges tas ut til manuell behandling, og avslag på søknaden fattes dermed av en saksbehandler. På denne måten kan UDI ta ut effektiviseringsgevinster på deler av behandlingen, samtidig som de ivaretar rettsikkerheten til søkere som risikerer avslag på sin søknad.

    Beslutningssystemer og beslutningsstøttesystemer

    Der en datamaskin skal ta en beslutning snakkes det ofte om beslutningssystemer og beslutningsstøttesystemer. Det er ikke kun automatiseringsgraden som skiller disse.

    For de rettslige beslutningssystemene, er vedtaket i stor grad resultatet av datamaskinens behandling. Det kan imidlertid være et menneske involvert i prosessen, for eksempel ved informasjonsinnhentingen. En person skriver for eksempel inn opplysningen som datamaskinen trenger i et nettskjema. Dersom datamaskinen fatter vedtaket, er det fremdeles naturlig å snakke om et beslutningssystem.

    Beslutningsstøttesystemene er derimot automatiserte systemer som er til hjelp for en som skal fatte et vedtak. Saksbehandleren bruker for eksempel et automatisert program for å beregne om et vilkår er oppfylt, deretter bruker saksbehandleren dette resultatet i sin vurdering av hvilket vedtak som skal fattes.

    Les mer:

    • Schartum, Dag Wiese (2018). Digitalisering av offentlig forvaltning - Fra lovtekst til programkode. Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-2236-0. side 22 flg.

    Tilbake til automatiseringsvennlig regelverk