Digitaliseringsbloggen Fremme, ikke hemme. Hvordan utvikler vi fremtidens lover?

Portrett av Astrid Solhaug

Astrid Solhaug

Seniorrådgiver
Digitaliseringsdirektoratet
Gir råd i konkrete saker, gjer vurderingar i skjeringspunktet mellom samfunnsvitskap og juss, arbeider med høyringar, politikkutforming og kontakt med interne, eksterne og internasjonale samarbeidspartnarar. Astrid har erfaring frå Justisdepartementet, Norges delegasjon til EU og EU-kommisjonen, med arbeidssete i Brussel. Ho har mellom anna vore justisråd og medverka i EU-forhandlingane om personvernforordninga (GDPR). Astrid er sosiolog med mastergrad i sosiologi frå Universitetet i Oslo. Ho har og eit grunnfag i juss. .

Hva er de viktigste prinsippene for digitaliseringsvennlig regelverk? Har du eksempler på lovverk som hemmer eller fremmer digitalisering? Vi vil gjerne ha dine innspill!

17. Feb 2021

Noen ganger har vi lyst til å gjøre mer og jobbe på andre måter enn regelverket tillater. Når regelverket bremser digitaliseringen av samfunnet er det ikke alltid som resultat av en bevisst begrensning. Det kan skyldes utilsiktede konsekvenser av hvordan lovteksten er formulert. Derfor har vi i Nasjonalt ressurssenter for deling av data fått i oppdrag å lage en veileder for digitaliseringsvennlig regelverk.

Data som råvare

Data er en av våre viktigste ressurser for fremtiden. Offentlig sektor, enten det er snakk om kommunene, helsesektoren, staten eller andre, sitter på store menger data. Disse spenner fra informasjon om folks arbeidsforhold, helse og inntekt, til registre og statistikk over bedrifter, klima eller vegnettet. Disse dataene kan ha en enorm verdi hvis de brukes og gjenbrukes på en god måte. Data kan hjelpe oss å utvikle ny kunnskap, nye tjenester og nye forretningsmodeller.

Likevel er data fortsatt en råvare med uutnyttet potensiale. Og ofte er det regelverket som står i veien for å utnytte mulighetene.

De politiske målsettingene er klare, både her hjemme og i EU: vi skal dele og gjenbruke mer data, samarbeide bedre og levere effektive, brukervennlige og sømløse tjenester. Men målene er likevel ikke enkle å nå.

I Nasjonal verktøykasse for deling av data finner du nyttig veiledning for deling av data, og eksempler på nyttige tjenester fra andre som har delt data. Se for eksempel:

Vi skal lage en praktisk veileder

Å lage nytt regelverk er ingen enkel jobb. Og de som jobber med regelverksutvikling er ikke alltid godt kjent med digitaliseringspolitikken eller mulighetene som følger ny teknologi. Vi vil bidra til å gjøre jobben litt enklere ved å lage en kort og praktisk veileder med viktige prinsipper å huske på for å lage regelverk som fremmer, ikke hemmer, digitalisering.

Hva er egentlig digitaliseringsvennlig regelverk?

Men hva er egentlig digitaliseringsvennlig regelverk? Og hvordan utvikler vi det?

De siste årene har forståelsen vår av hva et digitaliseringsvennlig regelverk betyr i praksis endret seg i takt med nye teknologiske muligheter. Fra å snakke om teknologinøytralitet gikk vi videre til elektronisk kommunikasjon. Derfra flyttet vi blikket til regelverk som åpnet for automatisert saksbehandling. I dag har vi nådd et nytt modenhetsnivå. Vi vil ha regelverk som legger til rette for sammenhengende og sømløse tjenester. Brukerne av offentlige tjenester skal oppleve én offentlig sektor.

Teknolog + jurist = sant

Vi tror ett viktig prinsipp er å samarbeide tett om regelutviklingen. På tvers av fagområder, nivåer og sektorer. Teknologene vet hva som er teknisk mulig, i dag og kanskje i fremtiden. Juristene vet hva som er juridisk mulig og hvilket annet regelverk man må forholde seg til. Og andre fageksperter vet hvordan regelverket forvaltes, hvordan saksgangen kan gå og hva brukerne av offentlige tjenester trenger.

Har du en god ide?

Men hva mer bør vi tenke på når vi utvikler nye lover og forskrifter? Hva er de viktigste prinsippene for digitaliseringsvennlig regelverk? Har du eksempler på regelverk som hemmer eller fremmer digitalisering? Kan vi få til «deling by design», innebygget datadeling, på samme måte som vi har innebygget personvern?

Vi vil gjerne høre dine ideer, enten du er jurist, saksbehandler eller teknolog! Kommenter gjerne her, eller ta direkte kontakt med oss i Nasjonalt ressurssenter for deling av data om du har innspill eller eksempler du vil dele eller diskutere med oss.

Å utvikle en veileder for digitaliseringsvennlig regelverk er et av tiltakene i Regjeringens og KS’ digitaliseringsstrategi for 2019-2025 «Én digital offentlig sektor».

Nasjonalt ressurssenter for deling av data i Digitaliseringsdirektoratet har fått ansvar for å gjennomføre tiltaket.

Veilederen må ses i sammenheng med Lovteknikkheftet, Utredningsinstruksen og Veilederen for klart lovspråk.

Illustrasjon som viser person som holder stor telefon, sammen med to klosser som ligger på gulvet.
Portrett av Astrid Solhaug

Astrid Solhaug

Seniorrådgiver
Digitaliseringsdirektoratet
Gir råd i konkrete saker, gjer vurderingar i skjeringspunktet mellom samfunnsvitskap og juss, arbeider med høyringar, politikkutforming og kontakt med interne, eksterne og internasjonale samarbeidspartnarar. Astrid har erfaring frå Justisdepartementet, Norges delegasjon til EU og EU-kommisjonen, med arbeidssete i Brussel. Ho har mellom anna vore justisråd og medverka i EU-forhandlingane om personvernforordninga (GDPR). Astrid er sosiolog med mastergrad i sosiologi frå Universitetet i Oslo. Ho har og eit grunnfag i juss. .

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut for å sende skjemaet.

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.

Ren tekst

  • Ingen HTML-tagger tillatt.
  • Automatisk linjeskift
  • Adresser til nettsider og epostadresser blir automatisk gjort om til lenker.