Prosjektportefølje Stimulab Nye Øygarden kommune: Samordnede tjenester for barn, unge og deres pårørende

Hvordan kan vi skape bedre samhandling mellom tjenester for utsatte barn og unge og deres pårørende, slik de at opplever best mulig hjelp og handling?

Virksomheter: Nye Øygarden kommune (kommunene Fjell, Sund og Øygarden)

Leverandør: EGGS Design

Behovet som skal dekkes

Samordning av tjenester rundt utsatte barn og deres pårørende er en nasjonal utfordring. Barn og unge som har oppfølging av barnevernstjenesten har ofte komplekse og sammensatte problemer og har behov for koordinerte tjenester. Likevel peker nasjonale studier og utredninger på utfordringer knyttet til nettopp samordning av tjenester rundt denne målgruppen. Tjenesteapparatet i Sund, Fjell og Øygarden var tidligere organisert ulikt med tanke på tjenester for barn og unge, samt at de jobbet til dels etter ulik metodikk. Likevel så man at alle tre kommuner, i likhet med mange andre kommuner, har utfordringer knyttet til samordning av denne målgruppen.

Om prosjektet

Målet for prosjektet var gjennom samskaping å arbeide frem en metode for tverrfaglig samhandling for mål-gruppen “barn og unge med særlige utfordringer”, basert på innsikter i borgernes og tjenestenes behov og ønsker. Det var også en ambisjon om at prosessen i seg selv vil sørge for bedre samhandling og bekjentskap på tvers av tjenester og kommunegrenser.

Eksperimenter i praksis

Et eksperiment vil si at en i en begrenset periode tester ut en ny måte å arbeide på, for å lære av ulike fasetter: Barrierer i egen organisasjon for å få det til; Hva trengs av verktøy og utvikling; Hvordan responderer borgerne; Hvordan påvirkes samhandling og kultur? En bonus er at gruppene i seg selv blir bedre kjent, samhandler om noe nytt, og lærer en ny metode for innovasjon i tjenestene.

Gjennom en periode på 6-8 ble prosjektgruppen inndelt i seks grupper som testet ut sitt eksperiment med fokus på å koordinere tjenester for å skape bedre tilbud med borgeren i sentrum. Hvert eksperiment startet uken med en ’Sjekk-inn’ på mandagen med designteamet hvor fokus var på innsikter man ønsket å høste. I løpet av uken arbeidet gruppene med små grep med potensiale for å skape forbedringer i samhandling og borgeropplevelse. Ukene ble avsluttet med en ’Sjekk-ut’ med designteamet, hvor man diskuterte og dokumenterte læringer. Borgere som var med som testpersoner fikk utdelt ulike dokumentasjonsverktøy, slik som dagbøker til foreldrene, og en kalender med klistremerker med ”emojis” til barn og unge. Disse ble samlet inn på slutten av eksperimentfasen.

Resultater

Prosjektet kom frem til konseptet “Familielos” . Familielosen vil være familiens knutepunkt mot de kommunale tjenestene, og sikre at hele familiens behov blir hørt. Familielosen skal sørge for fremgang og oversikt i prosessen, og sikre at tjenestene samhandler og koordineres mest mulig hensiktsmessig til familiens samlede behov. Familielosen og familien vil nedsette et familieteam, som består av representanter fra de ulike tjenestene som er aktuelle, samt eventuelle tillitspersoner. Disse teammedlemmene møter med mandat og myndighet fra sin tjeneste. Det saksbehandles ikke i møtene, men planlegges hva som er best mulig vei videre for familien, og hvem som skal gjøre hva til neste gang en møtes. En stor gevinst er å kartlegge sammen, at alle hører det samme, og forplikter seg til familien. Målet er at flere familier vil komme seg ut av det de opplever som en håpløs situasjon, og oppleve at kommunen spiller på lag med dem og forstår hele familiens situasjon. Familielosen skal være inne en begrenset periode, f.eks 6-12 mnd, og hjelpe familien ned i BTI-nivå.

Gevinster

Gevinster knyttet til familielosen:

Kort sikt

  • Umiddelbar forbedring av borgerens opplevelse av koordinerte og tverrfaglig leverte tjenester.

  • Familier vil oppleve seg sett og hørt, og oppleve det positivt at alle tjenesteytere får høre det samme.

  • Bedre tverrfaglig samhandling, og kjennskap til hverandre blant kommunens tjenester. Vil føre til mer samhandling også utenfor familielos-arbeidet.

  • Kortere saksbehandlingstid, fordi hver tjeneste forplikter seg i større grad til å løse ting snarlig.

  • Flere vil få rett hjelp, til rett tid.

Lang sikt

  • Færre barn/unge med psykiske plager.

  • Færre familier som sliter.

  • Redusert antall saker til barnevernet.

  • Mer effektiv ressursbruk i kommunen.

  • Større grad av samhandling.